Hvor mye av lyden ligger i fingrene egentlig?

[GunnarpåMo]

Siden det stadig påminnes om at lyden ligger i fingrene og ikke i utstyret på diverse gitar-, effekt- og forsterkertråder,

tenkte jeg at det kanskje var like greit å ta den diskusjonen i en egen tråd for å slippe de samme argumentene i tråder som egentlig handler om andre ting.

Noen innspill?

Ligger det meste av lyden i fingrene?

Er det derfor en god gitarist alltid hørs ut som seg selv uavhengig av utstyr?

[Hallstein]

Absolutt ikke enig. Var på UKM Fylkesmønstring her i Nord-Trøndelag i år, og det var mange veldig gode gitarister der, men alle som skulle spille med vreng fikk ødelagt lyden sin, pga. elendig vrengpedal på en Matchless forsterker som det innleide firmaet brukte. Har sett ett par av bandene som jeg personlig likte, live i ettertid, og jeg må bare si, fy faen det låter bedre på skikkelig utstyr.

Men nei, jeg skal ikke si at mye av lyden IKKE ligger i fingrene. Men dårlig utstyr kan ødelegge for gode gitarister, det kan det!

Endret Oktober 4, 2010 av Hallstein

[Neros]

At go`lyd sitter i fingrene, er det ingen tvil om. Dette ser jeg selv hjemme på mine håpfulle, som nå spiller fatter`n trill rundt.. De kan sitte med injustert lyd som jeg sliter som et helvet med å få noe pent ut av, mens de får de til å låte skamfett uansett hva amp de spiller på. Skal nevnes at dette gjelder i særdeleshet high gain amper, med "all on ten". Men i mitt microunivers er det beviselig at har man det ikke i fingrene, så hjeler det ikke med "bedre" utstyr.. Så ja, fryktelig mye sitter i teknikk og fingrene..

Du skriver : Er det derfor en god gitarist alltid hørs ut som seg selv uavhengig av utstyr?

Jeg ville heller ha sagt: En god gitarist høres bra ut, uansett utstyr...

Å gjennkjenne en gitarist uansett utstyr, krever jo endel av den lyttende part, og dennes evner til å gjennkjennelse..

[el_roffo]

Jeg tror ikke utstyret har noe som helst å si for om man gjenkjenner en gitarist, det har mest å gjøre med teknikk, frasering og notevalg. Keith Richards, Mark Knopfler, Pete Townshend m.m. har spilt på utallige forskjellige gitarer og forsterkere, men de høres alltid ut som seg selv.

[Audun]

Jeg har hørt mange unge flinke gitarister som får lov å spille på topp amper, men insisterer på at de skal bruke sitt eget "multieffekt-brett" for å være sikre på at de får nok vreng, og den lyden de har på gutterommet. Som regel stemmer ikke innstillingene med ampen. Det blir det rævva av. Grunnen er ganske enkelt at selv om disse unge og talentfulle gitaristene er flinke til å spille, har de enda ikke nok erfaring til å vite hva som fungerer best på en scene og i en live- setting.

Når man så har fått den erfaringen, begynner kanskje fingrene å spille en litt større rolle i ens egen sound. Men jeg mener at hovedgrunnen til at man "høres ut som seg selv" uansett utstyr, først og fremst er fordi man automatisk prøver å justere seg inn til sin egen lydpreferanse uansett hva man spiller på. Siden har du jo dette med stil som kan være lett gjenkjennelig for enkelte, og det har jo både med fingre og lydpreferanser å gjøre.

Edit: El Roffo: Alle de gitaristene du nevner kan også høres veldig forskjellig ut, alt etter hva de spiller på. Hør på Keef sin lyd på plate-innspillingen av Brown Sugar. (Muligens en Dan Armstrong gjennom en Ampeg Amp) og sammenlign med senere liveinnspillinger fra '89 og oppover (Fender Tele gjennom Fender Twin). Det låter ganske forskjellig.

[+The Euphor]

Ligger det meste av lyden i fingrene?

Egentlig et vanskelig spørsmål, selv om jeg er veldig klar på hva jeg personlig tror. Min mening er at det viktigste ligger i fingrene. Hvorvidt det består av størstedelen eller ikke spiller for min del liten rolle.

Min påstand:

- God lyd i fingrene kan ødelegges av eksterne forhold (tenk PA, akustikk i rom), men dårlig "fingerlyd" kan ikke reddes av eksterne forhold (alt annet i lydkjeden, mellom fingrene og lytterens øre/innspilling.

[fuzz-mullah]

Vel, vanligvis spiller jeg kun enkle power riffs, iført polvotter og ingenting annet. Beklager hvis noen får urovekkende bilder i hodet nå . Ettersom jeg pøser på med det jeg har av effektbokser og alltid stiller forsterken på full guffe lyder det likt stort sett uansett, selv om ulike typer nylonstoffer i polvottene påvirker spillefølelsen litt.

Dersom jeg spiller i påkledd tilstand foretrekker jeg å bruke et gammelt russisk militærbelte - dels for å holde buksene oppe, og dels fordi beltespennen av messing påvirker pickup'enes magnetfelt på en interessant måte.

Nåvel. For å være litt seriøs: Jeg bruker ikke plekter, og opplever at anslag/plukking og ulike dempeteknikker forandrer lyden ganske mye. Jeg prøver å spille med forsterken i stedet for å spille mot den, om det er mulig å forstå (stikkord: følelse av dynamikk). Som gammel cellist har jeg i tillegg en tendens til alltid å bruke vibrato (vha fingrene på gripebrettet, ikke vha vinglepinne). Jeg hører nok at det fremdeles er jeg selv som spiller, men lydkvaliteten blir bedre med bedre utstyr. For ordens skyld: Jeg forutsetter at vi nå snakker om enklest mulig signalvei, dvs kun gitar -> forsterker. Hvis det er masse effekter i tillegg blir det naturligvis annerledes.

Hvis det var tilstrekkelig med dyrt utstyr, hvordan kan det da ha seg at det er så vanskelig å bli den nye Jimi Hendrix eller Stevie Ray Vaughan?

[GunnarpåMo]

Kan grunnen til at gode gitarister alltid låter som seg selv uansett utstyr ha en del med hjernen å gjøre også?

Det er i grunnen fint lite musikk fingrene klarer å lage av seg selv uten at hjernen er kobla inn.

Er dette en av grunnene til at denne diskusjonen ofte blir rota til?

Når vi diskuterer lyd så er ofte svaret at "du kommer ikke til å lyde som SRV selv om du kjøper deg likt utstyr" for det ligger i fingrene.

Grunnen til at man aldri kommer til å låte som SRV er at man ikke kan kjøpe hjernen og musikaliteten hans.

Å lære seg SVR teknikk med fingrene er ikke det vanskeligste. Det krever bare mye øving. Det er værre å få tak i hjernen hans.

[fuzz-mullah]

Neste gang noen ser meg med en badehette med masse ledninger stikkende ut, koblet til en kokende rørforsterker, er det altså sannsynligvis min egenkonstruerte effektprosessor... Jo, hjernen betyr nok mer enn vi tror

[død]

Jeg og andregitaristen i bandet gjorde et lite eksperiment på bandøving i går: Vi byttet utstyr. Jeg spilte på hans gitar, gjennom hans forsterker, og vice versa. Har alltid syntes han har hatt helt forjævlig gitarlyd, men når jeg spilte gjennom riggen hans låt det overraskende OK. Ikke supert på noen som helst måte, men greit nok. Tror nok fingrene har mer å si enn vi tror

[CastorFiber]

Veldig godt poeng det med hjernen.

Noe av grunnen til at jeg "tyter" om dette fra tid til annen, er i første rekke når den potensielle "kjøperen" av et eller annet utstyr har en formening om at man må ha den eller den gitaren, og det og det utstyret for å låte som helten. Det er noen som tror det er så enkelt.

Da synes jeg det skal være lov å påpeke at man kan ikke kjøpe seg til god lyd, det å spille på gitar er en ferdighet det tar mange timer å øve opp. Synes dette ikke er mindre aktuelt med tiden. Vi blir mer og mer vant til at ting går kjapt, ikke er vanskelig, kjedelig og ikke tar lang tid å beherske og utføre.

Jeg snakker fra tid til annen med en kar som jobber hos en norsk importør, og han fortalte meg om en musikkbutikk her som hadde bestilt opp en Clapton signaturstrat til en kunde. Det gikk noen dager, og så kom kunden tilbake og ville heve kjøpet. Det låt jo aldeles ikke som Clapton når han spilte på den, og det burde det jo gjøre, så dyr som den gitaren var..

Jeg har flere ganger sett erfarne gitarister låne en rimelig gitar med tilhørende forsterker, et typisk "konfirmasjons-oppsett", lyd skrudd inn på "moskito på syre", og plutselig fått brukbar lyd ut fra det, uten å røre på en eneste "knapp". Flat, småsur spiss gitarlyd forandrer seg til noe levende man kan høre på. La meg tilføye at det ikke er meningen å "mobbe" nybegynnere, jeg er knapt nok over det stadiet selv på gitar, og vi har alle vært ferskinger en gang.

På en elektrisk gitar er det slik jeg ser det mer enn selve gitaren som er "instrumentet". Forsterkere og ev. effekter er med i kjeden. Det å kjenne utstyret sitt, vite hva slags tone/effekt/preg man får på lyden ved å gjøre "sånn" med fingrene er viktig. Gjør man "sånn" med annet utstyr, er det ikke sikkert det samme skjer. Dårlig forklart, men jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive det bedre. Får håpe noen kjenner seg litt igjen.

Til sist, det blir ikke lettere å forklare, siden det er liten fasit på hva som er god gitarspilling. Heldigvis, men jeg sporer av.

Denne videoen, for eksempel, er her og der geniforklart, en av de få gode innspillingene av "Halaluja" av andre en Cohen selv.

Hør på gitaren til å begynne med. Er dette så gudegitt bra, da? Det er da ting å utsette både her og der. "Skødding", toner som er feil slått an slik at de ikke klinger, blir dempet på ved en feil og i det hele tatt. Hadde jeg spilt dette, hadde det blitt "retake" av flere biter som rent spillemessig sett ikke er heldige. Her er det brukt uten blygsel i en musikkvideo.

[Hank Annicke Noe]

Synes denne tråden nesten var litt dum, jeg

Det kan da ikke være enten eller her?

Jeg vil påstå at alt er med på å forme sluttresultatet. Fra hjernen via fingre, strenger, gitar, pickups

evt. pedaler, amp, kabinett, elementer og mikrofoner for oppmikking.

Angus Young låter pokker ikke Angus Young på en Roland Cube til sytti spenn. Det bør vel de fleste forstå.

For min del har jeg fått mye skryt opp gjennom årene for god gitarlyd, og jeg har etterhvert forstått hva som gjør akkurat min

lyd litt særegen. Jeg snakker her om higain lyd, og det som har formet min er definitivt en kombinasjon av gitarpickup

og tonekontroll før forvrengingen starter (preampvreng). Jeg har to typer amper med samme tonekontroll; en røramp og en liten transistoramp.

Begge gir rimelig lik lyd oppmikket ut av en PA, og da kan man kanskje argumentere for at det er hjernen som bestemmer, men jeg har jo ikke hjerne som mange sier.

Jeg får f.eks. ikke den samme lyden med min Gibson Les Paul eller noen av de andre gitarene jeg har.

Straten er kjernen for min lyd i alle fall.

Og så er det viktig at den er svart med hvitt plekterbrett

Ok, en del tull her, men også ganske mye alvor, faktisk!

[rocktrond]

Blir litt som med mat - er det ingrediensene eller kokken som gjør at det smaker godt til slutt?

[fuzz-mullah]

Blir litt som med mat - er det ingrediensene eller kokken som gjør at det smaker godt til slutt?

Er du sulten nok, smaker all mat godt!

Når det gjelder gitarlyd tror jeg det enkleste er å skifte ut tilhørerne... Er fornøyd med gitarlyden min, og synes jeg spiller helt greit. Liker ikke folk det de hører kan de gå et annet sted

[GunnarpåMo]

Er det bare meg, eller opplever også andre at valget av gitar og forsterker påvirker spillestil og teknikk?

Jeg spiller f.eks ikke likt med en Strat på en Blackface og med en Les Paul på en Plexi.

Selv om jeg sikkert spiller like dårlig som jeg ellers gjør på begge delene,

tror jeg at lyden i utstyret har like mye påvirkning på fingrene, som det fingrene har på lyden.

Og der har du nok rett Hank. Lyden man lager er nok en gjensidig påvirkning av utstyret og det som sitter i fingrene. (og hjernen)

Tror jeg..........

Endret Oktober 4, 2010 av GunnarpåMo