Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Mike Portnoy slutter i Dream Theater


kristoffereide

Anbefalte innlegg

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Btw: Score blei jo pitch corrected?

Etter det jeg vet, ja.

Labrie har forbedret seg betraktelig de siste årene, det skal han ha, men han har fremdeles problemer med pitch og diksjon. Større problemer enn veldig mange andre store rock- og metal-vokalister. Selv gode, gamle Halford, som ofte bare er en skygge av den store vokalisten han en gang var, klarer å synge rent live.

http://www.youtube.com/watch?v=RzKnAwMR3wM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke egentlig. Alder skal ikke ha så mye å si, det går mer på hvor godt man tar vare på stemmen, og om man bruker riktig teknikk. Chris Thompson, tidligere vokalist i Manfred Mann's Earth Band, synger i dag minst like bra som han gjorde på 70-tallet, og fyren er for lengst fylt 60. Da snakker jeg live, ikke bare studio. Treffer alle de høye tonene, og synger rent.

Ikke enig. Hørte på Chris Thompson i forgårs i to timer, og han har fått gammelmannsstemme. Trist men sant. Gjøvik kino. Det betyr ikke at man ikke kan høre på han, eller at det ikke var veldig bra. Men gammelmannsklang på stemmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, stemmelyden hans er jo litt forandret gjennom årenes løp, men da jeg så ham i sommer så var det både kraft og stort stemmespenn. Ofte er det å se gamle helter en skuffelse, men Chris Thompson leverte så det ljomet. Det var forresten med Mads Eriksen Band, som gjorde opplevelsen ekstra stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: For å videre bidra litt OT.

Spør du meg er Images & Words Labrie's beste vokalprestasjon. Stemmen her er jo totalt ulik fra de andre videoene som er linket. Myyykje meir kontroll og sjølvtillit i stemmen og framtreden!

Endret av Knutern
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig. Images & Words er helt klart Labries #1 (og spesielt Learning to live). Det var mindre 'rockeattitude' (mindre matchogrums) og det er det jeg har likt best med Labrie. Syns også Scenes from a memory har noen flotte vokaløyeblikk, men på en helt annen måte enn på Images & Words. Mindre 'opera' og mer pop (noe som forsåvidt gjelder resten av bandet og - må vel være DTs mest tilgjengelige plate (hvis man ser bort ifra 'Falling into infinity (som jeg også liker godt - enkle og ryddige låter)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.