skala+meg = rotehode

[Villunge]

altså, nå har jeg kjøpt en gitar bok som heter improviser , hvor det står om kirke tone arter. men jeg får det ikke til å henge på greip.

ionisk skala kan du spille over alle akkordene som er i c dur skalaen, det et greit nok for mitt rot hode å skjønne å , men det som baller seg i hodet mitt er når det er på tide å improvisere med d dorisk . Da kan man ifølge boken bruke akkurat de samme akkordene siden d dorisk allerde er i c dur skalaen, men i mitt hode da så skjønner jeg ikkje forskjell fra bruken av d dorisk og c ionisk .

jeg vet at dorisk er c dur skalaen fra d til d ,men du kan jo bruke c der å,så hva er forskjellen ? åltså det jeg tror jeg lurer på er HVA gjør dorisk til DORISK ?

jeg beundrer den stakkaren som prøver å forstå hva som foregår i hodet mitt

[Sandman]

Bah. Drit i hele opplegget, og spill på den jævla fjøla isteden.

[+The Euphor]

Oppbygging av Jonisk skala:

H = Heltone

h = halvtone

© H (D) H (E) h (F) H (G) H (A) H (H) h ©

H H h H H H h

Oppbygging av Dorisk skala:

(D) H (E) h (F) H (G) H (A) H (H) h © H (D)

H h H H H h H

Med andre ord er oppbyggingen det som skiller dem. Noen ganger kan begge brukes, andre ganger kan ikke begge brukes. Og den store forskjellen blir mer åpenbar når du sammenlikner C Jonisk og C Dorisk.

[Faktor]

Jeg har samme boken!

Den beste måten å tenke på en modal skala etter min mening er som følger.

Ta en akkord som f.eks Em.

I mye rock er vel den som er vanligst. Hvis den spilles over lengre tid er det lett for at soleringen blir kjedelig.

En Em aleine er tvetydig. Det kan både være som sjette akkorden i Gdur, andre akkorden i Ddur og tredje akkorden i Cdur.

Gdur: G Am Hm C D Em F#mb5

Ddur: D Em F#m G A Hm C#mb5

Cdur: C Dm Em F G Am Hmb5

Hvis du velger å tolke den Em akkorden som at den er i Ddur, bruker du E dorisk, Cdur bruker du frygisk og hvis du velger å tolke den som at den er i Gdur bruker du aeolisk.

Dermed får en flere notevalg over samme akkord.

Det klarnet litt opp for meg når jeg så det på denne måten.

Og til sist, bruk øret. Alle har en forskjellig lyd, og det gjelder å bli fortroelig med den, for å kunne forsøke å spille det en hører i hodet.

[Hugo]

Bah. Drit i hele opplegget, og spill på den jævla fjøla isteden.

Jepp.. Vi har da ører som hører når det blir feil, forhåpentligvis.

[+The Euphor]

Det er viktig valg man må ta, for ørene slutter å fungere med en gang man lærer seg et fnugg av teori. Er greit å være klar over slike konsekvenser på forhånd, da lærdom ikke alltid kan reverseres.

[Faktor]

Nå må det nevnes at før en oppnår et visst nivå av teori _kan_ det virke begrensende. Slik var det ihvertfall for meg. Men etterhvert som jeg kom over den berømmelige "kneiken" har det vært frigjørende på en måte som jeg ikke hadde kunnet oppnå på så kort tid - uten teori.

Men for meg var det et bevisst valg, og det tror jeg det er viktig å gjøre. Enten man vil se nærmere på tidligere oppdagelser og musikalse funn (teori) eller om man vil gjøre de samme funnene om igjen.

---

Men uten å ville ha siste ordet i denne debatten så syns jeg at vi ikke bør kapre tråden med en av disse høytflyvende teori debattene. Jeg syns vi først og fremst bør forsøke å gi svar på spørsmål

[windofpain]

Det som gjør dorisk til dorisk er de "viktigste" tonene i den (og hvilken funksjon de har i forhold til hverandre): Nemlig grunntone, ters, kvint og septim som er d, f, a og c. Ionisk har sine "viktigste" toner i c, e, g og h (altså trinn 1, 3, 5 go 7) hvilket gir en annen tonal kvalitet. Disse tonene utgjør henholdsvis akkordene dm7 og cmaj7.

Skalaer må i de aller fleste tilfeller (unntakene er gjerne ikke de mest relevante for diskusjoner som denne) sees i forhold til akkorder og disses oppbygging, forsøker man å se på skalaer i seg selv, så er det nesten nødt til å gå galt.

Skal man angripe nevnte kiretonearter med sikte på å improvisere (eller komponere for den saks skyld) noenlunde greit over akkorder, så må altså akkordtonene stå i sentrum for oppmerksomheten, rimeligvis, og en bedre øvelse for å få tonaliteten i fingrene (for ikke å si hjernen) enn å bare spille kirketonearter opp og ned, er å ta utgangspunkt i arpeggioene, altså de respektive brutte akkorder (som nevnt tidligere).

En annen ting er at det ikke nødvendighvis er slik at kirketoneartene er de "korrekte" over akkordene i for eksempel en progresjon i c-dur, ta tilfellet em7: Mange ganger vil frygisk etter min mening være langt mindre effektivt en dorisk for denne akkorden, alt avhengig av hvorhen du skal etterpå, selvsagt. Et annet eksempel når vi tar utgangspunkt i c-dur/a-moll er hm7b5: Hvorfor i allverden skal man avfinne se med å spille locrisk over denne, når en hevet sekund gjør hele greia så meget mer interessant (i praksis ser jeg på den relevante skalaen her som d melodisk moll, men det er jo samme det, hvordan man benevner det)?

Håper ikke det ble for innviklet, jeg hater å forklare, men liker heller ikke kunnskapsvakuum, så...

For øvrig, så er jeg enig i at teori er farlig, akkurat som teknikk: Det står i veien for den rene, ubesudlete idé. Jepp. :roll:

[Sandman]

Okay. Jeg skjønner at jeg burde holdt kjeft når jeg ikke kunne hjelpe mannen, for han ville jo bare ha et svar. Det har han fått,kan man si.

Hrmf.

[aiwass]

Bah. Drit i hele opplegget' date=' og spill på den jævla fjøla isteden.[/quote']

Jepp.. Vi har da ører som hører når det blir feil' date=' forhåpentligvis.[/quote']

Ja, i mange tilfeller. Men hva skjer når ørene ikke lenger hører hva som er "feil"? Dissonante akkorder og tungvinte akkordrekker med flere tonearter kan fort forvirre gehøret. Kan du for eksempel "spille med ørene" gjennom vanskelige jazzlåter, f. eks. Giant Steps eller Countdown? Det finnes de som kan, men det har tatt dem en mannsalder å tilegne seg denne evnen, og som regel viser det seg at det de spiller er teoretisk "korrekt" uansett.

Bruk litt tid på teori nå, og alt blir lettere senere. Det er som med matematikk - noen velger å telle på fingrene hele livet, mens andre lærer gangetabellen.

[Sandman]

Da vil jeg gjerne få lov til å fortsette med å telle på fingrene,takk.

[+The Euphor]

Til og med russisk bondemultiplikasjon er en stor fordel, og den fungerer også, selv om det kan være å telle på fingrene. Men det er jo på en måte "juks" det også...

[Faktor]

Jeg kan telle på totallssystemet med fingrene! Da kan jeg komme opp til tallet 1023, med bare ti fingre!

Det er skikkelig nerdete ja, jeg vet .

Men jeg kunne ikke telt sånn uten kjennskap til det binære tallsystem.

[cocaine]

Jeg er litt nybegynner, men brukes ikke modes (dorisk, aeolisk..etcetc) også til å endre utgangspunkt for hvor du er i en solo som går over forskjellige akkorder?

F.eks hvis denne delen av sangen er i E, og underliggende bass/akkord for øyeblikket er B, så spiller man fortsatt i E skala, men også i B mode? (dvs det gir mening musikalsk at man starter solo-frasen på .

Eller har jeg missforstått helt?

[aiwass]

Nesten. Jazz-"approach"'en går ut på at hver akkord har sin skala (modes), og ofte ikke bare én, heller.

Toneart har egentlig ingenting å si når du spiller modalt. Du behandler hver akkord som en individuell enhet, og bytter skala/mode etter hvert som du bytter akkord.