Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Møter du veggen når du øver og streber etter mål?


Norstorm

Anbefalte innlegg

Jeg er en gitarist som inspirerer meg lett etter progressive elementer.

Jeg ble lei av progressjonsøving, og tenkte jeg skulle bygge opp litt speed og stringskipping, da jeg plages av litt støy når jeg spiller, av personlige feil.

Det spiller vel egentlig ingen rolle hva jeg øver på, men av og til så skjer det som mange er plaget av.. Plutselig møter du veggen, og progressen i øvinga synes å stoppe opp.

Dette er vel en velomtalt problemstilling hos de fleste musikere, men hva gjør folket med dem?

Vanligvis når problemet oppstår så legger jeg enkelt og greit instrumentet ifra meg, og bruker heller ett par dager på å kikke gjennom videoer, lese crescendo, eller annen teori. Når jeg da tar frem instrumentet mitt igjen etter ett par dager, så bruker "spenningen" å legge seg rimelig flat ganske fort, og progressen i øvinga kommer fram igjen.

Dette gikk ikke denne gangen, og nå begynner jeg å bli rimelig frustrert.

Hva gjør dere når problemet oppstår?

Løper dere med huet i veggen, eller finnes det andre "fix" dere har i ermet?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har dessverre en stopp nå jeg, men heldigvis er det freak guitar camp om kun kort tid. Jeg legger øvingen til side og bruker heller et par timer bare på å spille. Enkel blues med kompiser eller no god gammel gnr nede i kjelleren hjemme. Om det virkelig er ikke lar jeg gitaren ligge i en uke eller to :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes det beste er å bare gi seg selv litt tid, prøve å roe ned higet etter at man fortsette.

Hvis frustrasjonen kommer til det punktet at det går utover gleden av å gjøre det, har det allerede gått for langt og det er bare en fin vei å drepe motivasjonen på.

Hadde du motivasjon til å fortsette da du plukket opp gitaren igjen, eller var det bare fordi du følte at du måtte?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har vel egentlig vært i konflikt med veggen i et halvt år nå, men det begynner å bli bedre. Har faktisk lært meg et par kule sanger i det siste, men jeg blir også litt demotivert nå som jeg merker at jeg ikke henger like godt med i svingene nå som jeg gjorde i vinter. :(

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er stor fan av å gi ting tid.

Er man klar over "problemet" og gjør sitt for å motvirke dette, vil det over tid ordnes av seg selv. Hjernen er et fantastisk organ som kan lære hva som er galt og overkomme dette, men først må man selv vite hva som er problemet og gjøre tiltak for å løse det. Når man jobber med problemet over tid, vil hjernen utarbeide en rutine (muskelminne, selvtillit) som blir - med mangel på bedre ord - en "second nature".

Du begynte med noe som krever at du tenker hardt og er bevisst på hva du gjør, hjernen - som ikke var vant til dette - omkobler stien til nervene slik at det rette kommer fortere frem. Det er dette stadiet som jeg anser å ha mestret en teknikk, hvor hjernen jobber helautomatisk og jeg slipper å måtte tenke på hva slags streng jeg må mute, hvor langt for å bende en helnote, etc.

Mange problemer overkommer man ikke over natten. At du legger i fra deg instrumentet når du møter problemet er bra, men kun hvis du har jobbet med det, og vil jobbe videre i nær fremtid. Du må konfrontere problemet flere ganger, slik at det legger seg i langtidsminnet og muskelminnet. Uka/dagen derpå er problemet bare 80%. Måneden etter, problemet 50%. Neste år, 0% ? Du merker kanskje ikke overgangen, for det er som å se seg selv i speilet hver dag. Det skjer gradvis.

Jeg øver sjeldent for tiden. Omtrentlig kun når jeg finner på å mixe noe, det er da jeg finner på å lære meg noe nytt. Det er også grunnen til at jeg er så forbanna treg med å lage en mix. 90% av tiden jeg bruker på mikse en sang går til å lære meg selv sangen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Siste aktive tråder

    • Jeg er da ikke noe orakel, men stiller et spørsmålstegn ved å bruke "gammel" maskinvare når man må legge ned mange timer med jobb for å konfigurere maskinen. Trenger man en maskin for å surfe, lese e-post og andre ting man ikke må finkonfigurere, er det mange maskiner som er flere år gamle som duger. En avdanket laptop holder i mange år til med en SSD, så sant at lyset i skjermen ikke tar kvelden, eller at tastaturet slutter å virke. Noe helt annet blir det som sagt med en DAW, der man kan bruke mange dager på å finne riktige innstiller for latency og så videre. Ut over det, er jeg nok veldig enig med deg om at det er fint å slite ting helt ut. Det bærer hjemmet mitt preg av.
    • Frank Sinatra - Trilogy ! Dette hadde fortjent et myyyye bedre anlegg enn det jeg har, men låter krem og fløte uansett !    
    • Fikk hjelp på forumet til hifisentralen. En 180 grams vinyl er jo en del tykkere enn vanlig vinyl så armen løftet seg ikke høyt nok ved retur. Så det var bare å justere høyere armløft så funka det helt fint.  Har også fiksa lokket som ikke ville holde seg oppe, med ett par shims i dag. Og ny Riaa. Så nå er alt tipp topp! 🙂
    • Ja, dette er en interessant side om hobbygitarister👍
    • Ikke helt det samme problemet. Min returnerer men løfter seg ikke nok eller tidsnok. Men som sagt så er det bare på picture-discen problemet oppstår. På alle andre jeg har testet funker det helt optimalt. Så jeg er redd hvis jeg begynner å justere så blir det feil på de andre også. Så jeg får bare sveve over spilleren når jeg spiller Opeth-plata og trykke stopp-knappen når musikken slutter. Da funker det helt fint. Eller så får jeg spille Opeth bare på Spotify.  🙁 Men det er synd fordi den vinylen er så fet
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.