Møter du veggen når du øver og streber etter mål?

[Norstorm]

Jeg er en gitarist som inspirerer meg lett etter progressive elementer.

Jeg ble lei av progressjonsøving, og tenkte jeg skulle bygge opp litt speed og stringskipping, da jeg plages av litt støy når jeg spiller, av personlige feil.

Det spiller vel egentlig ingen rolle hva jeg øver på, men av og til så skjer det som mange er plaget av.. Plutselig møter du veggen, og progressen i øvinga synes å stoppe opp.

Dette er vel en velomtalt problemstilling hos de fleste musikere, men hva gjør folket med dem?

Vanligvis når problemet oppstår så legger jeg enkelt og greit instrumentet ifra meg, og bruker heller ett par dager på å kikke gjennom videoer, lese crescendo, eller annen teori. Når jeg da tar frem instrumentet mitt igjen etter ett par dager, så bruker "spenningen" å legge seg rimelig flat ganske fort, og progressen i øvinga kommer fram igjen.

Dette gikk ikke denne gangen, og nå begynner jeg å bli rimelig frustrert.

Hva gjør dere når problemet oppstår?

Løper dere med huet i veggen, eller finnes det andre "fix" dere har i ermet?

[kristoffereide]

Jeg har dessverre en stopp nå jeg, men heldigvis er det freak guitar camp om kun kort tid. Jeg legger øvingen til side og bruker heller et par timer bare på å spille. Enkel blues med kompiser eller no god gammel gnr nede i kjelleren hjemme. Om det virkelig er ikke lar jeg gitaren ligge i en uke eller to

[Roar]

Synes det beste er å bare gi seg selv litt tid, prøve å roe ned higet etter at man må fortsette.

Hvis frustrasjonen kommer til det punktet at det går utover gleden av å gjøre det, har det allerede gått for langt og det er bare en fin vei å drepe motivasjonen på.

Hadde du motivasjon til å fortsette da du plukket opp gitaren igjen, eller var det bare fordi du følte at du måtte?

[Norstorm]

Har motivasjon nå, og hadde motivasjon da..

[Jeggs]

Jeg bare øver til krampa tar meg^^

[CastorFiber]

Mangler motivasjon til å øve i det hele tatt. Det er dumt, da jeg virkelig trenger å forbedre meg litt, slik at jeg kan komme opp på et høyere nivå.

[whiplash]

Jeg tar ofte og lærer et nytt instrument, ellers er det jo å øve med bandet hvor jeg ikke har noe særlig valg siden vi opptrer.

[+Troll]

Jeg har vært venn med veggen i snart to år, jeg.

Mye som har ødelagt for spillingen min. Men det er bare å ta seg en god pause på en ukes tid, finne en digg sang du har lyst å lære deg og kjør på.

Jeg er desverre oppi veggen fortsatt..

[Mytola]

Har vel egentlig vært i konflikt med veggen i et halvt år nå, men det begynner å bli bedre. Har faktisk lært meg et par kule sanger i det siste, men jeg blir også litt demotivert nå som jeg merker at jeg ikke henger like godt med i svingene nå som jeg gjorde i vinter.

[ErlendB]

Dæven, hadde aldri trodd at så mange hadde øvingsrutiner. Personlig øver jeg aldri, jeg bare noodler rundt. Jeg kunne sikkert vært hundre år bedre om jeg bare hadde øvd isteden for å noodle..

[Norstorm]

Vel, jeg for øve på noe helt annet ett par dager da

[iceythe]

Jeg er stor fan av å gi ting tid.

Er man klar over "problemet" og gjør sitt for å motvirke dette, vil det over tid ordnes av seg selv. Hjernen er et fantastisk organ som kan lære hva som er galt og overkomme dette, men først må man selv vite hva som er problemet og gjøre tiltak for å løse det. Når man jobber med problemet over tid, vil hjernen utarbeide en rutine (muskelminne, selvtillit) som blir - med mangel på bedre ord - en "second nature".

Du begynte med noe som krever at du tenker hardt og er bevisst på hva du gjør, hjernen - som ikke var vant til dette - omkobler stien til nervene slik at det rette kommer fortere frem. Det er dette stadiet som jeg anser å ha mestret en teknikk, hvor hjernen jobber helautomatisk og jeg slipper å måtte tenke på hva slags streng jeg må mute, hvor langt for å bende en helnote, etc.

Mange problemer overkommer man ikke over natten. At du legger i fra deg instrumentet når du møter problemet er bra, men kun hvis du har jobbet med det, og vil jobbe videre i nær fremtid. Du må konfrontere problemet flere ganger, slik at det legger seg i langtidsminnet og muskelminnet. Uka/dagen derpå er problemet bare 80%. Måneden etter, problemet 50%. Neste år, 0% ? Du merker kanskje ikke overgangen, for det er som å se seg selv i speilet hver dag. Det skjer gradvis.

Jeg øver sjeldent for tiden. Omtrentlig kun når jeg finner på å mixe noe, det er da jeg finner på å lære meg noe nytt. Det er også grunnen til at jeg er så forbanna treg med å lage en mix. 90% av tiden jeg bruker på mikse en sang går til å lære meg selv sangen.

[+Troll]

Norstorm.. hadde jeg hatt EN av de gitarene du eier, så hadde jeg ikke nølt med å spille mer