Det å selge sin første elgitar...

[Konnis]

... er det noe man angrer på i ettertid?

Bruker ikke Epiphone Les Paulen min noe særlig, den står her egentlig og støver ned. Merker at jeg er keen på en annen Les Paul, og vurderer derfor å selge denne for en liten slant. Allikevel er jeg skeptisk til dette iogmed at det er min første elgitar. Jeg har ingen spesiell tilknytning til den per dags dato, men jeg tenker at jeg kanskje om 10 år vil savne den? Har jo vært flere tråder hvor folk har ønsket å kjøpe tilbake sine Squiere eller Epiphoner som de startet karrieren sin med.

Lite mandig post, men.

[Alfi27]

jeg kommer hvertfall ALDRI til å selge min første ELgitar!

Endret Juli 23, 2010 av Alfi27

[Konnis]

Jeg snakker altså om første elgitar, ikke den gitaren jeg lærte mine første grep på. Spilte en del akustisk før jeg begynte med el.

[Tommern]

... er det noe man angrer på i ettertid?

Bruker ikke Epiphone Les Paulen min noe særlig, den står her egentlig og støver ned. Merker at jeg er keen på en annen Les Paul, og vurderer derfor å selge denne for en liten slant. Allikevel er jeg skeptisk til dette iogmed at det er min første elgitar. Jeg har ingen spesiell tilknytning til den per dags dato, men jeg tenker at jeg kanskje om 10 år vil savne den? Har jo vært flere tråder hvor folk har ønsket å kjøpe tilbake sine Squiere eller Epiphoner som de startet karrieren sin med.

Lite mandig post, men.

Jeg solgte min -65 Standard Telecaster med hånspunnede colier i 69, trengte litt klink til stor sykkel. Har angret ever since

[Hallstein]

Meh, min første gitar var en jævla drittgitar med lisensiert floyd rose, kommer neppe til å savne den.

For deg kan det hende det blir annerledes derimot !

Jeg kan derimot aldri selge den første gitaren jeg faktisk ELSKET... Min vakre Schecter V-1 Apocalypse. Jeg selger mye heller senga mi, før jeg selger den !

TL;DR : Likte du les paulen, ikke selg, likte du den ikke, selg !

[RalphDarwin]

Jeg kommer aldri. Til å selge min aller første el-gitar, selv om det var mitt 3. gitarkjøp av alle gitarer jeg har hatt.

[MDRattle]

Jeg gir bort min første gitar i en annen tråd her jeg..

Så.. Nei!

[fuzz-mullah]

Ikke selg den for en billig slant nå - etter at du er blitt verdensberømt kan du selge den for vanvittig mye!!!

For min egen del kommer jeg aldri til å selge Mexi-strat'en min, den må du slite ut av mine kalde, stive fingre før de skrur på kistelokket... Har bedre gitarer, men gammel kjærlighet ruster ikke (vel, hun er kanskje litt rusten her og der, men jeg elsker henne, og vi skal bli gamle sammen)

Min aller første elgitar har jeg fremdeles, men den har vært moddet til det ugjenkjennelige, og den har dessuten aldri vært spesielt lettspilt så den har jeg ingen følelser for. Kjente det heller ikke en plass da jeg solgte en American Fender Sunburst jeg hadde før Sexy Mexy (mulig amerikanerinnen var en 86-modell, husker ikke lenger). Go figure...

[CastorFiber]

Det tror jeg er personavhengig. Noen blir sentimentale på sine eldre dager, og har en tendens til å forherlige det man opplevde tidligere. Når man først får hendene på tilsvarende, blir nok mange skuffet.

Jeg har for eksempel hatt den tvilsomme glede av å kjøre "min første bil" igjen, som jeg hadde mange gode minner fra, og må bare si at jeg lurer på hvordan jeg klarte å holde et slikt makkverk på veien i det hele tatt. Helt forferdelig, jeg var livredd!

Noen har mange ting, andre har få. Jeg har blitt ganske mange år etter hvert, og er glad for at jeg har beholdt den bassen jeg kjøpte for surt oppsparte midler i 1974. Noe av grunnen er jo at det er et helt greit instrument, ikke en "eggedeler" som er ubrukbar.

For meg er det ikke en eneste bass i verden som jeg trenger å legge så lite jobb i å spille på, fordi jeg har brukt den mer eller mindre aktivt i 30 år. Vi har liksom vokst litt sammen.

Jeg hadde en bass før det også, og den er det ikke så farlig med, men jeg vet at om jeg kommer over en lignende, så kommer jeg til å kjøpe den, fordi jeg har plass til den, og råd til det. En Kawai- bass vil uansett ikke koste stort.. Det er rart det der med gitarer, jeg traff han jeg kjøpte Kawai-bassen av i -72 her om dagen, og han husket faktisk at jeg kjøpte gitaren, og lurte på om jeg hadde den fortsatt.

I løpet av alle disse årene tror jeg også det har skjedd noe. Vi har stadig flere ting i stadig kortere tid før vi kaster de. Forholdet til gjenstander er veldig annerledes.

Gammelmannsrallingen skal slutte her, jeg tror du må bestemme selv. Noen kommer til å savne "sin første", andre gjør det ikke.

[Gnome]

Min første gitar er en relativt sjelden Fender mexico-strat. "Tex-mex" heter de, og var i produksjon rundt slutten av 90-tallet.

Jeg er nostalgisk nok til å ville beholde den. Hadde det vært en Squier hadde jeg ikke hatt så store problemer med å selge den tror jeg.

[Tommern]

Jeg solgte min -65 Standard Telecaster med hånspunnede colier i 69, trengte litt klink til stor sykkel. Har angret ever since

PS... Jeg er antagelig litt påvirket av det faktum at en slik Tele nå er verdt en del titusener av riksdaler ... Men hvis du er i tvil, så ville jeg beholdt den. Better safe than sorry, og den bringer vel ikke så veldig mye inn i kassa..?

[CastorFiber]

Litt enig med Tommern. "Gullbassen" min drar ikke inn mer enn et par tusenlapper. "Den første" gjør gjerne ikke det, og selv om det kan være en fristende sum når minibanken foraktelig spytter ut kortet ditt akkurat der og da, så er det gjerne en sum som for de fleste av oss litt senere i livet ikke gidder å trekke på skuldrene av engang.

For veldig mange er jo løsningen å leke avholdsmann en periode..

[Duckling]

Min første el-gitar, en Louder Strat, koster 1500kr ny. Om jeg mot all formodning får solgt den så kan jeg vel regne med en knapp tusenlapp inntjent. Den har faktisk en jævla ålreit hals, og er ganske god å spille på, så nytteverdien er betydelig høyere enn den økonomiske verdien da jeg bruker den aktivt når jeg spiller el-gitar. Derfor kommer jeg aldri til å selge den. Det er også en ypperlig prosjektgitar. Har tidligere lakket den om og puttet inn gromme pickups. Da begynte den å låte knall også. Nå har den vært sånn i et par år, så nå skal PU'sa over på en annen gitar, lakken er pusset bort og nye pickups kommer etterhvert. Veldig ålreit å ha en gitar å gjøre mye sånt med som ikke er noe kjempetap om det går åt skogen. Driter jeg meg ut med denne så kan jeg flytte halsen over på en annen billigkropp, og fortsatt ha en kurant gitar.

Uansett. Skal jo sies at om min første gitar hadde vært verdt noe som helst, og jeg ikke likte den og derfor ikke brukte den, da kan det godt hende den hadde blitt solgt til en stakkar på finn som tror han akkurat gjør et kjempekupp

[Konnis]

Takk for svar.

Den har nok ikke så stor gjensalgsverdi, men får nok ihvertfall 3000kr for den (har med ubrukt Epiphonekasse) så litt er det jo (tatt jobbsituasjonen min i betraktning).

Greia er at jeg ikke bruker den noe særlig.. Explorern tar seg av det som går i D og drop C, Ibanezen tar seg av det i E (hvis jeg skal spille noe i E, da). Har jo også en Stratocaster som kan gjøre litt. Epien låter greit (faktisk svært tighte mikrofoner) og er helt duganes å spille på, men ser litt døll ut.

Alt dette summer seg opp til at den rett og slett ikke blir brukt. Ser ingen grunn til å bruke den når jeg har Exploreren, rett og slett.

[Birk]

Selg!

Solgte min første el.gitar (dvs byttet inn i en ny) for over 10 år siden. Mange gitarer har kommet og gått siden den gang, aldri angret på det byttet. Det er andre gitarer jeg savner mer.

Det var forøvrig en brukt Epiphone Nighthawk som var min første el.gitar.