Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Hva gjør en solo spennende for din del?


schpangen

Anbefalte innlegg

Tenkte det kunne være artig å diskutere akkurat den delen av valgene også, ettersom det kun blir ramset opp hvilke soloer man liker i favorittsolo-tråden.

Hva lytter DU etter når du hører på en solo? At den inneholder alle/mange forskjellige elementer kan fort være et svar for mange, så derfor tenkte jeg å høre om det er noe som interesserer folk ekstra?

Er det tonevalgene/akkordene som er spennende? Er soloen interessant fordi den er teknisk vanskelig? Dynamikk? Parafrasering?

For min del, så lytter jeg oftest etter rytmikken. En god solo kan ikke bestå av f.eks jevne 16-deler som går kontinuerlig gjennom hele soloen. Jeg forventer å høre en solist som er nøye på å dele opp meoldien ordentlig i fraser, at det er et variert valg av noteverdier, og at soisten ikke bare spiller en sammenhengende linje i 2 min. Polymetrikk og masse bruk av synkoper kiler også øret mitt

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • Svar 48
  • Created
  • Siste svar

Synes det å ha en fast melodi man spiller rundt er det feteste i en solo. Eksempler er jo "Best Of Times"-soloen, som har samme melodi som introen på låta, og som Petrucci lager sweeps rundt.

En solo burde også ha et slags "hovedtema", som er kjennetegnet til soloer. For eksempel "Tornado Of Souls"-soloen, der Marty Friedman lager en tydelig melodi som varer noen sekunder.

En annen ting er soloer som starter rolig, og tar av etterhvert. For eksempel "Lines In The Sand"-soloen, der det starter rolig og harmonisk, for så at Petrucci tar av med wah-wah.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tja ... Spørs vel egentlig helt hva slags sang det er ...

Noen sanger passer best til en sånn "planlagt" solo, som i Higway Star.

Og noen passer bare til lange imrovisasjoner, som I Comfortably Numb.

Men tror nok det jeg ser etter mest er en solo som har dynamikk og kanskje bryter litt i sangen (hvis noen skjønner hva jeg mener) og gjerne bygger opp til et klimaks mot slutten eller noe lignende :P

Og teknikk kan også være gøy å høre på, men syns det er få "shreddere" som virkelig kan kombinere dynamikk med teknikk. Paul Gilbert er vel en av de beste på det (IMO).

Men soloer kan også være litt "kjedelige" som f.eks. When a blind man cries av Deep Purple, så er soloen veldig enkel, men veldig effektiv!

Noen ganger er jo det enkle ofte det beste :P

Men tror det som tiltrekker meg mest når det gjelder soloer er en god oppbygning, timing og melodi.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest NicolaiF

Og teknikk kan også være gøy å høre på, men syns det er få "shreddere" som virkelig kan kombinere dynamikk med teknikk. Paul Gilbert er vel en av de beste på det (IMO)

:D

Må være godt notevalg, ikke bare mye random Zakk Wylde pentaton shit..

Gjerne en kul kreativ arpeggio...

1:42

Men klart, alt etter hvilken sang, og hvilken type musikk...

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sålenge den hever låta og ikke bare er der for at gitaristen skal få tilfredstilt egoet sitt.

Om man må ty til gitarsoloer for musikken skal være interessant, så synes jeg soloen skal fungere som låtens klimaks.

Nirvana - Smells Like Teen Spirit er et bra eksempel på dette.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg liker å ha variasjon mellom rolig og raskt, at det er litt sjel i soloen, gjerne en melodi eller et lick som blir gjentatt flere ganger i soloen.

Egentlig mange faktorer som spiller inn. Er ikke så kresen på soloer, men liker ikke sånne sykt raske soloer fra A til B med random rask spilling, sånn som Slipknot f.eks har i Pulse Of The Maggots.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

En solo må passe låta, de instrumentale delene under soloen må fungere godt i samsvar med soloen, soloen må være godt nok utført og gi meg frysninger. Soloer som oppfyller disse kravene er alltid interessante for meg, uavhengig av hvem som spiller. Som nevnt over her, er Tornado of Souls et godt eksempel som oppfyller mine "krav". Uansett trenger ikke soloer å være mer enn krydder for at jeg skal like de. Finnes masse soloer som ikke virker så altfor gjennomtenkt, men alikevel låter knalltøft i settingen.

Legger ved noen flere eksempler på noen av altfor mange soloer jeg liker veldig godt, tar bare en av hvert band/gitarist:

starter ca. 3.17

Hele låta er jo gitarmagi.

ca. 3.00

ca. 3.07

ca. 3.29

ca. 2.46

Lenke til innlegg
Del på andre sider

En solo skal være en naturlig del av låta. Om den kort eller lang, improvisert eller komponert, teknisk lett eller vanskelig spiller mindre rolle. Men å høre på gitarister som raser opp og ned halsen i vill shredde-stil, blir jeg fort lei av.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg hater *wanke" soloer.. med unntak! :P noenganger deilig å høre på Zakk Wylde spille som faen. MEN jeg foretrekker melodiøse og varierende soloer. F.eks Soloen i A fair judgement av Opeth.. Det må være absolutt favorittsoloen..

http://www.youtube.com/watch?v=HFFWDUhuMDg

Starter ca 6.30.

OG soloen i Machine heads sang Aesthetics of Hate..

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Elsker melodiske soloer. Gjerne som går over fra rolige clean/akustiske partier til vreng. Harmonier er deilig. Trenger ikke være altfor langt eller vanskelig. Shredding er jeg ikke noen stor fan av, det blir fort kjedelig... Akustisk er bare et pluss!!

Eksempler:

In Flames - Zombie Inc. 2.10 - 3.10 ca

http://www.youtube.com/watch?v=PrdGYVir6DU

All That Remains - The Air That I Breathe 0.25 - 0.40

http://www.youtube.com/watch?v=GG9qlKEyV4E

In Flames - Jester Script Transfigured 2.10 - 2.50

In Flames - Suburban Me hele sangen er en svær solo! <3

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sweeps, tapping og så fort som overhodet mulig biggrin.gif

Utrolig vanskelig å svare på synes jeg.. Kommer veldig an på hvordan sangen er.

Synes gitarister som f.eks. Alex Skolnick, Marty Friedman, Paul Gilbert og Nuno Bettencourt er flinke til å kombinere melodi med mer shreddy greier.

Det kan være fett med en skikkelig wanky solo innimellom, men går fort lei tongue.gif

Soloen på Racecar av Periphery synes jeg er fet!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

En solo som gjør noe for meg, er som en fortsettelse av noe som preger, farger og løfter låta. En god sologitarist er en som høres hele veien, og som du fra starten av får forventninger til fordi det "ligger i lufta", uten å ødelegge vokal og melodi. Litt klønete forklart kanskje, men House of the Rising Sun med Toto er et godt eksempel på hva jeg mener...

http://www.youtube.com/watch?v=UwW2a0t1xBc

Den gjør noe med meg i hvertfall.... B)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er enig med deg Tommern!

En sang der man har hørt flott gitarspill gjennom hele sangen som viser solokunnskaper mens han spiller rytme, slik som Tommern sa; Det ligger i lufta. En sang der soloen er en solo man sitter å vente på at skal farge sangen enda mer enn den allerede er farget! :D

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Siste aktive tråder

    • ... og etter pickupbytte låter den riktig fint også! Mer om det her: https://forum.gitarnorge.no/topic/63556-alegree-pickups/  
    • Jeg har faktisk kjøpt fra Alegree pickups nå, men ikke hans håndlagde serie. Nærmest for moro skyld kjøpte jeg isteden 3 stk. P90-pickups fra billigserien hans, som altså er maskinframstilt, men visstnok med samme materialkvalitet. Nærmere bestemt disse: https://www.alegree.co.uk/collections/old-timer-pickups/products/old-timer-smooth-dogear-p90s Jeg gikk for tre halspickuper. Ettersom gitaren de skulle på er en fullstørrelse, udempet archtop (Epiphone Zephyr Blues Deluxe), hører det ingen steds hjemme med hotte pickuper. 7,6 Kohm er vel midt i løypa for originale P90-er fra 50-tallet, og jeg har ikke noe behov for å matche volumet mellom pickupene. Det lar seg dessuten like godt gjøre med tre separate volumkontroller.  Pickupene kom etter en drøy uke. Det koster idiotisk mye å kjøpe nye ting fra utlandet etter regelendringen, likevel fikk jeg tre pickuper for under 900 spenn etter at moms og avgift var betalt. Ikke så høye forhåpninger, men jeg antok de kom til å låte bedre enn de latterlig overspunne originalpickupene som skjemte ut en ellers lekker gitar (nemlig denne: https://forum.gitarnorge.no/topic/63538-ngd-epiphone-zephyr-blues-king-deluxe/?tab=comments#comment-843050) Og de gjør de faktisk, med god margin. Dette låter rett og slett P90. Mellomtonedominert med typisk resonans-spike i øvre mellomtone/lav diskant, men med nok klarhet og diskant til å låte troverdig på archtopen. Kanskje et hår mer komprimert og mindre luftig enn mitt ideal, men på ingen måte trangt og tett. Reduksjon til 8 på volumkontrollene (som er utstyrt med subtil treble-bleed, 150 pF) reduserer resonansfrekvensen betydelig, og bringer det beste fram i dem. I kombinasjon låter de betraktelig lysere enn aleine. Hals- og stol-pickupen sammen låter rockabilly så det holder, og med alle tre sammen kimer det i klokker. Stolpickupen aleine imponerer mindre, den blir litt matt og dump i lyden. Dette rettet jeg litt på ved å bytte ut begge magnetene med Alnico IV, hvilket gjorde den lysere og klarere og litt høyere. Ikke egnet for high-gain, men lett forsterker-overstyring låter greit nok. Det er likevel ikke denne gitarens formål. Mens jeg var i gang temmet jeg halspickupen litt ved å erstatte den ene A2-magneten med en A3. Dette gjorde lyden litt mer artikulert og klarere i toppen. Dessuten erstattet jeg midtpickupens to A2-magneter med én enkelt A4. Det er et gammelt P90-triks som gjør magnetfeltet snevrere og gjør at lyden nærmer seg en Gretsch Hilo'Tron (som er konstruert nettop sånn), uten å dempe volumet nevneverdig. Noe negativt? Voksdyppingen var lite skikkelig gjort, så jeg ved åpning; voksen fyller ikke ut hulrommene. Loddingen var ikke noe mesterstykke, men det er bare estetisk. Pickupene var også litt utenfor spec, jeg målte motstanden til henholdsvis 8,2, 8,2 og 8,3 KOhm, mens spec er 7,6 KOhm. Lyden greier jeg ikke å finne noe særlig negativt med. For 18 pund stykket + frakt og avlat til staten er dette et røverkjøp, for å si det mildt. Ikke umulig at jeg ryker på en eller flere håndlagde Alegree-pickuper etter dette.
    • Fin pris på dem ja, så kjempefint om du skriver en liten omtale hvis du har kjøpt.
    • Skal se hva jeg får til i dagslys.
    • Jeg begynner å bli nysgjerrig på hvordan den ser ut🙂 Er det mulig å få se på bilder?
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.