Gibson vs Edwards

[Audun]

Jeg fåretrekker non-chambered da jeg fengre sustain og mer twang-lyd(ja, jeg har en strat).

Vekten er ikke farlig, har alerede en Epiphone som ikke er chambered.

Om chambering gjør at gitaren får dårligere sustain, tror jeg mange er uenig i, og heller ikke vitenskapelig bevist? (Det kan derimot være forskjell på gitarer av samme sort...)

En LP skal ikke ha twang-lyd, men mange påstar at chambering får gitaren til å låte litt lysere enn massiv mahogny. Hvilke pickuper man har i gitaren betyr vel mest her. Har Lollar Imperials i min LP Classic, og den har en ikke ubetydelig snert i toppen. Spesielt i midt-posisjon. (Den er vel dog "swiss cheese" og ikke chambered)

[Ace Frehley]

Om chambering gjør at gitaren får dårligere sustain, tror jeg mange er uenig i, og heller ikke vitenskapelig bevist?

I følge Gibson gir Chambering bedre sustain, i tillegg til at den skal være kraftigere akustisk. Sistnevnte må jeg si meg enig i, jeg spilte på en gary moore bfg forleden dag, og jøss hvor mye høyere den var enn en Fender Telecaster unplugged lizzzzzzom. Dårlig sammenligning men det var de gitarene jeg prøvde den dagen, så deal with it!

[NoNamesLeft]

Synest nesten at flere burde gjort ting som dette.

Er virkelig morsomt å lese!

[Tommern]

Synest nesten at flere burde gjort ting som dette.

Er virkelig morsomt å lese!

Helt enig !! Rett og slett kjempemojo ...

[Imaginos]

I følge Gibson gir Chambering bedre sustain, i tillegg til at den skal være kraftigere akustisk. Sistnevnte må jeg si meg enig i, jeg spilte på en gary moore bfg forleden dag, og jøss hvor mye høyere den var enn en Fender Telecaster unplugged lizzzzzzom. Dårlig sammenligning men det var de gitarene jeg prøvde den dagen, så deal with it!

Det stemmer. Les Paul med chambering er en halv-akustisk gitar.

[Metalbrain]

Er det dette som er en fåretrekker?

lol. Bra å se at språkpolitiet er på plass til enhver tid!

[Audun]

I følge Gibson gir Chambering bedre sustain, i tillegg til at den skal være kraftigere akustisk. Sistnevnte må jeg si meg enig i, jeg spilte på en gary moore bfg forleden dag, og jøss hvor mye høyere den var enn en Fender Telecaster unplugged lizzzzzzom. Dårlig sammenligning men det var de gitarene jeg prøvde den dagen, så deal with it!

Det stemmer bra med deg jeg også har erfart. Prøvde et par nye Les Paul Standards mot et par Les Paul Traditional. Traditional er vel bare hullet så vidt jeg vet. Standarden var adskillig lettere og hadde mye kraftigere akustisk tone.

[Griffin]

Er det for vågalt å prøve seg på en definisjon av mojo? Hvis ja, ikke les videre.

Personlig, slik jeg opplever det, er mojo sosialt betinget. Jeg tror det er statusen ved å eie noe som andre begjærer som ligger til grunn. En eneboer som ikke har muligheten til å vise folk gitaren sin tror jeg ikke hadde brydd seg stort om mojo, rett og slett fordi mojo behøver en form for massesuggesjon for å ha en effekt. Misforstå meg rett, jeg tror det har en effekt. Dersom du tror gitaren din er bedre pga merket, så er den bedre - for deg. Ikke nødvendigvis bedre enn tilsvarende gitarer fra andre fabrikanter, men bedre enn om du ikke hadde en forkjærlighet for det ene merket.

For å strekke den litt - mojo = fanboy. Spesialisert fanboy kan være mer riktig, ettersom det ofte må være riktig modell skal det være godkjent. Godkjenning oppnår man når man deler bilder av sin kjære gitar, og tilbakemeldinger som bare går på modell og utseendet. Over tid på hvilket som helst gitarforum/sosiale klikker får man kjapt et inntrykk av hva som er "godkjent" og ikke. Før Internett var tilgjengelig for alle hadde vi gitarblader som "alle" leste. Og hadde man en gitar som var avbildet i et blad var man konge. Av og til kjøper man slike gitarer blindt, men jeg tror det første steget fører til ytterligere spesialisering/forsæring. For å bruke meg selv som eksempel. Jeg spiller mest på min gamle Ibanez Jem. En som bruker en Ibanez fra 1987-1992 får større stjerne i min bok enn om modellen er fra 2002. I tillegg er det en fordel om den har riktig hals, produksjonsland, tremolo +++. Færre treff gir lavere verdi. Stemmer alt vil gitaren ha heftig mojo, fordi jeg "vet" at den gitaren må være bra. Egentlig har jeg selvfølgelig ikke anelse om hvor bra den er, men ved å hype den riktige typen kan mange nok få øynene opp og føle at "jo, det er "noe" her". Placebo liker noen å kalle det. Jeg vil kalle det mojo.

Vel... slik jeg tolker mojo, så er jeg helt 100% uenig. Det blir litt som spørsmålet om en voldsforbryter (som spiller voldsspill) spiller voldsspill fordi han er voldelig, eller er han voldelig fordi han spiller voldsspill?

Har du de vennene du har fordi det var de du kunne få, eller har du de vennene du har fordi de passer deg og din personlige preferanser?

Personlig så skulle du ha være noe inn på dette, så burde jeg enten vært helt hypp på V-gitarer eller Yamaha gitarer.

Jeg hører ofte at jeg heller burde kjøpe meg en Yamaha da disse er minst like bra som Gibson. Jeg skal gi de at de har jevnt over fin kvalitet, men noen Gibson blir de aldri.

Hvilke gitarer og utstyr jeg har og ønsker meg forteller mer om hvem jeg er enn hvem de rundt meg er.

Jeg liker klassiske linjer og klassisk god rørlyd samt funksjonelle løsninger. Det må også være stilrent, ikke mye glorete krimskrams og flammelakk... og det å kjøpe en ny gitar med slitt finish blir som å lyge på cv'n. En gitar skal slites ned for hånd gjennom år med bruk...men ikke misbruk. Jeg har også sansen for godt håndverk... jeg liker også veldig godt noen av de Collingsgitarene som Vintagegitar selger. Jeg har prøvd noen av de og ett par bare stemte veldig godt overens med meg...med unntak av lommeboka. Andre igjen følte jeg ingenting for. De var greie...ikke noe mer.

Jeg har ikke fått noen mindre "annerkjennelse" dersom jeg hadde kjøpt en skikkelig PRS, men PRS havner nok litt lengre ned på ønskelisten rett og slett fordi de ikke klarer å matche en skikkelig Gibson Les Paul. Dette har med hvordan jeg opplever denne gitarene selvsagt. Dersom du f.eks. ikke liker Gibson Les Paul i det hele tatt så vil nok nesten hver eneste gitar klare å matche den og vel så det når det gjelder hvor god en gitar kjennes ut.

Jeg kunne kjøpt meg en flammelakkert Ibanez av ypperste klasse og sikkert fått bra med kred for det blandt de fleste jeg kjenner som bryr seg noe om musikk... men faktum er at jeg liker f.eks. ikke Ibanez og kommer aldri til å kjøpe meg en med mindre jeg finner ett røverkjøp som jeg ser muligheten til fortjeneste i (ikke helt sant, men nesten)

Summa summarum... Gibson Les Paul sin mojo ligger for meg i at jeg kan identifisere meg med den... Den gjenspeiler noe av det jeg representerer. Jeg kan riktignok ikke sette fingeren på noe teknisk ved gitaren som gjør den bedre enn det meste annet... Det er blandingen av historie, utseende, lyd og bare følelsen av å spille på en skikkelig oppsatt Gibson Les Paul av god kvalitet... ja det finnes mange dårlige eksemplarer av Gibson Les Paul... dette gjelder også Standard.

Endret Juni 21, 2010 av Griffin

[Blix]

"Mojo" er så mangt, uten tvil. For meg, PRS bare oser dårlige vibber og bad Mojo, siden Santana bruker de.

I virkeligheten er jo selvsagt dette bare tull, PRS lager jo selvsagt instrumenter av ypperste klasse.

Men ikke faen om jeg kjøper en med det første....

[Greener]

Det stemmer bra med deg jeg også har erfart. Prøvde et par nye Les Paul Standards mot et par Les Paul Traditional. Traditional er vel bare hullet så vidt jeg vet. Standarden var adskillig lettere og hadde mye kraftigere akustisk tone.

Jeg har en delvis "chambered" Greco - det er den mest høyt-lydende "solid-body" gitaren jeg har prøvd, det påvirker også tonen og hvordan gitaren låter gjennom pickupene ganske kraftig.

[Gerald Bostock]

Hærlig at Erlend er språkpoleti! Det bilde fikk meg til å le skikkelig!

Med to skriveleifes rett ved hverandre tipper jeg på at det er med vilje, men:

http://www.nrk.no/debatt/index.php?showtopic=20269

[Aphelion]

Klarte å fucke opp innlegget til GNR ved å trykke endre istedet for svar, men det er jo sitert i Bostock sitt innlegg. Beklager

Det er forøvrig TRE skrivefeil.

[Imaginos]

Synes at Edwardsene var veldig kule, billigere enn en Gibson hvis man skal ha en med cherrysunburst.

Bare da?

[Gluke]

Hele det fanboy greiene har for meg ingen ting med mojo å gjøre. Det er gøy å spille på samme gitar som "heltene" sine, men gitaren blir ikke noe bedre eller får ikke no mer eller mindre mojo av det. Det frigjør endorfiner i hjernen som gir en hvis tilfredstillelse, men det er ikke det jeg vil kalle mojo. Det er heller lykkerus på samme nivå som å spise sjokoladeis.

For meg handler mojo om det lille ekstra som gjør at noen masseproduserte ting er bedre enn andre. Kall det gjerne lykketreff. Det har ingen ting med personlige preferanser å gjøre. En god Les Paul er bra uansett om man liker Les Paul eller ikke. Samme med gamle Marshall topper, det finns noen "magiske" plexier som låter bedre. Jeg har ingen spes bra gitarer eller magiske amper så jeg er fortsatt på leting etter mojoen min.

En ting jeg har konkludert med er at hvis du åpner forsterkeren din eller gitaren din selv så flyr mojoen ut....