Hjelp til bånd-problem

[guitarrig]

Hei.

Var på opphørssalg for et par dager siden og kjøpte meg en cruser by crafter-gitar til en tusenlapp.

Da jeg fikk den hjem så jeg imidlertid at båndene ikke er helt festet til gripebrettet.

De båndene har ganske skarpe kanter, og etter et par timers spilling begynte det å blø i hendene mine:p

Ellers var gitaren helt genialt bra til prisen=)

Vet ikke om det synes på bilde men vi prøver.

Noen som vet hvordan man fikser dette?

[CastorFiber]

Dette er et kjent problem. Det kan du fikse ved å handle deg et diamantfilsett, og file vekk det som er skarpt. Hvis du ikke er så nøye med finishen på en gitar som dette, og er litt forsiktig, kan du også finne en bit av en list, rundt 20 cm, lime fast litt våtslipepapir, la oss si korning 600, og "slå flere fluer i en smekk". Såvidt med riper blir det, men her er det altså snakk om å være litt forsiktig ut utøve "fingerspitzgefüehl". Bruker du "listemetoden", er problemet løst på noen få minutter.

Jeg har gjort dette mange ganger på gitarer uten kantbinding, og har aldri hatt problemer med at all lakken blir borte. Det gjelder å "lete" til man kjenner at man pusser metall.

[guitarrig]

er et diamantfilsett kostbart?

[CastorFiber]

Ja, ganske. Men de er verdt å ha. Dette settet, for eksempel hos biltema, koster over tretti kroner!

http://www.biltema.no/no/Verktoy/Slipe-og-kappe/Slipemateriale/Diamantnalfil/

[Hank Annicke Noe]

Morsom du, Castor

30,-kr. er jo snart hva en sigarett koster

[guitarrig]

Hehe. Wow. Har ikke biltema her, men vi har jula. Det er vel samme ulla.

Får stikke innom etter jobb i mårra,

takk for hjelp.

[CastorFiber]

Tja, jeg husker når man fikk tretti kroneis for tretti kroner. Det er ikke lenger siden enn 1970..

Slike "bløderbånd" kan fort tilskrives at gitaren er av dårlig kvalitet. Det er jo noe i det, men man må huske på at særlig vinterklimaet i Norge kan få hvilken av som helst ørkenbeboer til å gispe imponert av graden av relativ fuktighet vi kan oppvise i fyringssesongen. Derfor hender det at selv flotte og fjonge gitarer får "skjegg", særlig om vinteren. Det er bare å file det bort, og jo tørrere klima i forhold til der treverket vokste opp, og kanskje litt mangelfull tørking, jo større er problemet. Passer man på å utføre dette når problemet er som verst, er man kvitt det "for alltid".

Dette er enkelt og problemfritt på gitarer uten kantbinding på halsen, har man kantbinding, er det snakk om å bruke noen timer på saken. Men det lar seg gjøre, og er altså ikke automatisk et tegn på en billig gitar.

[Greener]

Vel, greit nok hvordan man kan file/pusse ned fret endene, men her ser det da vitterlig ut som du har løse bånd? Dette kan skje med alle slags gitarer, men typisk på litt rimelige gitarer etter noen år. Den festenede delen av båndene er ofte så nedklippet/komprimert ved endene at de mister festet og "spretter opp" grunnet spennet i båndene. Hvis du har 1-5 slike bånd vil det være typisk.

Det er mange løsninger på slikt, men det enkleste er ofte å lime de med et skikkelig superlim. Lag en "pinne" med et hakk i som du bruker til å presse ned båndeneden med. Hvis du får presset ned enden skikkelig slik, kan du påføre middels tykt lynlim i mellomrommet (fra enden) og presse ned med "pinnen" samtidig som du sprøyter på litt "herder" (akselerator)

Avslutt så med å file ned båndenden hvis den stikker ut.

[Snibur]

Det er en artikkel om dette på StewMacs Trade secrets: http://www.stewmac.com/tradesecrets/ts0013_fretends.hzml. De selger verktøy, og får det til å se ut som man trenger alt de viser fram i artikkelen og det trenger man egentlig ikke, men det gir likevel en bra beskrivelse av hva man kan gjøre. Ellers kan sikkert superlim slik Greener skriver om være en fordel i dette tilfellet, siden det ser ut til at noen bånd er løse.

[Gubbe]

Enig med Greener her, "skjeggtrimming" er ingen løsning før du får fiksa båndene som har løsna. (du skriver båndene i flertall, så jeg regner med det er flere bånd med samme problematikk som bildet viser)

Liming av slike problembånd er imidlertid sjelden en varig løsning, Greener får det til å høres temmelig greit ut, men i praksis er det en ganske innviklet prosedyre. Timing(!), riktig lim, riktig press, riktig utstyr, presstid etc. Du risikerer en del søl, og fingertupper som plutselig befinner seg fast forankret på diverse gjenstander, evt andre kroppsdeler. Før du begynner med dette ville jeg ha fått en gitarkyndig person til å se over elendigheten, og evt bedt om en refret.

Forresten: Hva er det med toppkonturen på treblesiden av kroppen (cutaway)? Er det bare bildet, eller er det en skade?

[CastorFiber]

Jeg så ikke så nøye på bildet før jeg skrev min kommentar, men er enig i at det kan se ut som om noen bånd står litt opp.

Er man litt over normalt hendt, som i mine øyne ikke krever stort, så kommer man veldig langt med litt skikkelig superlim og accellerator. Akkurat det siste er genialt. Sager man i tillegg til et par maler som man kan feste en sånn tvinge man strammer med pistolgrep, så er det ikke uoverkommelig, altså. Dette er jo ikke akkurat en attråverdig Gibson til et par månedslønner, heller.

Husk også å spandere på deg litt fin maskeringstape her og der. Det sparer deg for masse arbeid, filing og tøys. En boks med plasttannpirkere er glimrende til å plassere dråper med superlim akkurat der de skal være.

Eller ikke boksen, da, men tannpirkerne inni. Doh.