Eldre ibanez kontra nyere ibanez

[fleskefinn]

Nå skulle dere sett meg, på toalettet med en laptop i fanget sånn at jeg ikke skal

vekke halve huset. Uansett.

Jeg har en RG550 fra '87 (sweet!)

Jeg elsker å spille på den, det er på en måte den spillbarheten jeg veier andre gitarer

opp mot. Mange synes kanskje det er litt rart, det er ikke en veldig kostbar gitar. Jeg føler

at jeg har godt spillerom på hver streng, og god plass til å leke meg med hver note. Av det jeg

forteller nå skjønner dere at jeg ikke har noe peiling på gitarer, men jeg liker nå å lære.

Jeg fikk testa en 3550 her om dagen, og dette er jo ikke det samme i det heletatt. Lyd osv. er

ikke så nøye, det er spillefølelsen som gjelder i dette tilfellet. Den ble på en måte litt puslete

i forhold, og ikke på langt nær like leken. (for meg)

Akkurat det samme gjelder en eldre JEM jeg har. Det blir noe annet enn RG'en, men fortsatt en gitar jeg

liker godt å spille på (ja, jeg har prøvd en og annen "hi-end" gitar). Har også testa en nyere JEM, og

det føles nesten like forskjellig som de nevnte RG'ene. Siden jeg er veldig uerfaren vet jeg ikke hva som

er bra og dårlig, bare hva jeg selv synes er gøy. Nesten alle andre gitarer jeg har eid de siste 2 åra har

gått ut igjen til fordel for disse ibanezene, men neimen om jeg vet hvorfor.

Jeg greier rett og slett ikke å sette fingeren på hva det er med disse gitarene som jeg elsker. Har lenge

tenkt på å spørre dere forumgutter, men har altså ikke grodd store nok baller før nå.

Er det noen der ute som har noen tanker om dette? Kan det være så enkelt som en dårligere/annerledes setup?

Beklager en rotete post, og generell lav forståelse for instrumentet men det er midt på natta og dette holder

meg våken. Dessuten ser jeg at det snart er tomt for både dorull og sjampo.

Ikke vet jeg om dette er verdt å diskutere, men for meg er det verdt et forsøk

-Alles venn fleskefinn

PS: Skrivefeil får rettes i morgen

Endret April 3, 2010 av fleskefinn

[Greener]

Du er nok ikke alene om å foretrekke eldre Japan produserte Ibanez gitarer fremfor de nyere i alle fall. Ibanez har ikke laget nevneverdig bedre gitarer i ettertid, nesten uansett pris tror jeg. Jeg tror det som gjør de gode, er en kombinasjon av mange ting - en overraskende fin egenlyd, god balanse/ergonomi og som oftest et fortreffelig båndarbeide på halsene. Det er kort sakt godt håndtverk på mange måter.

Hva som gjør gitarene spesielt gode for deg, er jo ikke så enkelt å svare på, men mye tyder vel på at du liker halsens utforming, det flate gripebrettet, båndtypen, det gode båndarbeide (naturlig nok) osv. Du hadde sikkert kunne finne nye gitarer du liker godt nå også, men greia er jo det at du da må opp i en ganske ublid prisklasse for å få noe lignende.

Jeg har eid en Eldre RG selv og vet litt hva det går i, selv synes jeg halsene er for tynne, noe som sikkert har med spillestil å gjøre, men jeg har et par andre gitarer som er laget i Japan fra samme æra og det samme går igjen - god kvalitet og utsøkt håndtverk med en eksepsjonell spillbarhet.

I dag må man opp i Custom Shop kvalitet omtrent for å få en gitar hvor det er utført et skikkelig båndarbeide og hvor noen har tatt stilling til om kroppen og halsen passer sammen. På 80 tallet sto japanerne og syslet med gitarene til de mente sluttresultatet gjenspeilet prisen på produktet de leverte fra seg. Så enkelt er det vel egentlig på mange måter. Det er mange som er så opptatt om kopiene (strat og LP) er like gode eller bedre sammenlignet med originalene, men faktum er vel ofte at de laget gitarer med en litt annen "flavour" egentlig. De laget sin egen versjon av klassikerne med sine egne særegenheter.

[Jeggs]

Jeg liker både min '91 RG750 og '03 ibanezen min jeg^^

[CastorFiber]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg har også en gammel RG, (vel, to faktisk)og de gitarene plukker jeg opp ofte. Nå har nok du eid flere dyrere gitarer enn det jeg har hatt, men jeg har da en eller to som ligger vesentlig over i pris, og det er noe med disse gitarene. "lurefølelsen" av at det er en dyr og flott gitar kan det ikke være.

Det er ikkenoe dill eller luksus, ikkenoe kantbinding, innlegg, pynt eller fjas, men delene de er satt sammen med bare funker. Det er solid, og liker man halsen, så er det jo bare å kjøre på. Som du sier, selv om den ikke er kostbar, så er det en fantastisk gitar. Svakheten jeg vet om er at en del halser vrir seg, og det er vel utbedret på nyere modeller, men det er da ikke noe problem før det plutselig oppstår.

Jeg har en S470 også, som kanskje langt på vei "dagens" versjon av gitartypen. Den når ikke opp, verken i byggekvalitet eller i spillbarhet, til tross for at den er verdt mer på bruktmarkedet.

Nå skal jeg ikke "hype" gitaren, altså. Jeg er helt sikker på at det er veldig mange som synes det er en middelmådig gitar, og at lyden ikke faller i smak i det hele tatt. Men for meg er det ikke slik.

Du vet hvem du du skal sende PM til hvis du bestemmer deg for å selge den Roadflare Red- gitaren?

[jonta]

Ja,gamle japanske Ibanez er kvalitet rett og slett. Jeg har to Ibanezer fra 79, en ST50 og en MC200. God spillbarhet god tone. Sammenlignet med dagens gitarer må man ganske langt opp i pris for å matche disse.

[Debris]

Jeg liker de eldre best og er enig i at nyere Jem og RG ikke er det samme.

Har vel eid 3 av RG`ene det er snakk om i tråden her og det er veldig bra gitarer for lite penger!

Er ofte sånn at gitarfabrikanter har en periode de må "bevise" seg og lager bra ting.

Etterhvert som navnet blir kjent tar grådigheten over og man effektiviserer produksjonen, eller costcutting som det også kalles..

Eller kanskje det bare er mojo

[fleskefinn]

Hehe, du har da saktens eid JEM'en også. Heldigvis har den hatt en hodeskade, og er uselgbar.

Virker i allefall ikke som om jeg er den eneste som er glad i disse, selv om det såklart er rett som

castor sier. Finnes mye gode gitarer der ute

Du ser meg ut som et mojo du Debris

Kanskje jeg kan spørre om noe i samme slengen, når vi er inne på disse ibanezene. Halsen på min RG har

jo vridd seg litt, og det første båndet er det umulig å få lyd i. Hva tror dere er det lureste å gjøre med

dette? Er det noen som har noen peiling på hvor mye det vil koste å få fixet det, eller burde jeg prøve

å få bytte den? Vil jo helst holde den i original stand.

Castor: Ja, jeg vet hvem jeg skal ringe den dagen grisene flyr. Men jeg tar den gjerne med innom en tur

hvis jeg er i Hamar-traktene. Kunne godt tenke meg å prøve den opp mot dine RG'er også!

Jammen er det morsomt med sånne billige gitarer man blir glad i.

[+The Euphor]

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Alle Ibanezgitarer er bedre enn alt annet. Ferdig med den saken.

[GunnarpåMo]

Er en Ibanez bedre jo eldre den er?

[hkurt]

Har Japanske Ibanez gitarer fra både 70, 80, 90, og 2000 tallet og synes alle holder veldig god kvalitet.

Har også hatt noen Korea Ibanez'er men følte disse sank noe i forhold til japanerene (untatt en), men skulle vel bare mangle da de er litt mer low end gitarer (ikke prestige serien da)

Tror nok en del av følelsen av at eldre gitarer føles bedre er litt mojo følelse, er jo litt spesielt med å holde og spille på litt eldre gitarer.

Kanskje en gitar som er ny i dag føles bedre enn en som er ny 30 år frem i tiden.

[+The Euphor]

Er en Ibanez bedre jo eldre den er?

Nei. For å svare seriøst... På slutten av 80-tallet (de modellene som Fleskefinn spør om) ble halsene laget av ett stykke tre. Selv om mange vil si at de består av flere stykker, ettersom hodet er limt på med en skjøt bak 2-3 bånd så er betegnelsen "one piece neck". Mange av de som ble laget på 80-tallet vred seg. Årsaken til at de vridde seg var at Ibanez ikke benyttet seg av "quartersawn necks" - som vi kanskje kan kalle kvartsagde halser? Du vet sikkert hva det er, men for de andre så går det i all hovedsak ut på å kappe halsen slik at veden i treverket gjør halsen mest mulig stabil/minst mulig vridningsglad. Etter at de begynte med kvartsagde halser på alle MIJ modellene ble kvaliteten jevnt over bedre - færre halser som gikk bananas. Nå begynte de også med Koreamodeller rundt samme periode, og de som foretrakk "ekte" Ibanez mener gjerne at alt produsert før Korea er best. Det skal sies at en Japanfabrikk gikk opp i røyk tidlig på 90-tallet, så det er en mulighet for at kvaliteten faktisk endret seg. Jeg tror det selv, men det finnes selvsagt mange modeller som motbeviser det. I mitt forsvar kan jeg si at det ikke finnes sterke nok farger i modellene produsert etter 1993. For å gjøre denne veggen med tekst litt lengre kan det nevnes at dagens halser er femlags, noe som gjør de mye mer stabile enn tidligere. De har også fått en "volute", en knaus rett bak nøtta. Så med tanke på halsen burde de kvalitetsmessig ha blitt bedre og bedre. Profilen på halsene har forandret seg med årene, jeg har hatt en god del RG/Jem, men har blitt sittende med en fra 1988 som jeg ikke vil kvitte meg med - rett og slett fordi den er bedre å spille på enn alle de andre. Det kan være tilfeldig, det er mer mat i den enn en RG fra samme periode, men likevel vil nok mange si at den er flatbrød.

Blir så en gitar bedre jo eldre den er? Jeg tror ikke en gitar vi ser i dag er bedre om tusen år, så jeg velger å si nei.

[CastorFiber]

En annen faktor som sikkert er ute og går her også, er at veldig mange av de gamle gitarene som ikke hadde topp spillbarhet, fikk vridd hals og så videre, er redusert til søppel for lenge siden. Derfor kan man kanskje tro at en viss form for naturlig utvelgelse har foregått?

På den annen side er det sikkert en del knalleksemplarer som rett og slett er utslitt også, ikke vet jeg, men liker å tro at de 20-30 år gamle gitarene som fortsatt er bra i dag, stort sett er de beste som ble laget.

[xshorteyx]

Spørr du meg så kan setup av gitaren ha mykje å seie.

Eg har en heilt anna følelse av min RG etter att eg senka strenghøgde for eksempel.

Vinkel på tremolo, og tremolobaren har og en del å sei for meg.

Eg slit faktisk med å bli heilt komfortabel med trem-gitarene mine om trem-baren ikkje er der.

Har desverre kun spilt på nyare RG`er, men har ein Ibanez Tele Thinline fra 68 eller noke, men den e ikkje sammenlignbar.

[Kayliegh]

Apropos Ibanez . Sist sommer så var jeg i Tallinn (Estland) en tur og gikk tilfeldigvis inn på en musikkforetning der. Etter å ha prøvd diverse gitarer så kom jeg over en Ibanez S-Classic SC620. Desverre så forlot jeg butikken uten fjøla, men har vel angret så og si hver eneste dag siden, da dette virket som en meget god gitar. Jeg skulle vel få den for rundt 7 - 8000 norske kroner. jeg har forsøkt å finne gitaren i Norge, men så langt uten resultat. Til og med på Ebay har jeg ikke funnet den. Er det noen av forummedlemmene som vet noe om denne, så hadde jeg satt stooor pris på litt info.

[+The Euphor]

Ikke mye å si om SC620, så vidt jeg vet bare produsert i 1998. Veldig få i omløp. Litt kortere mensur i tillegg til mahogny - en LesPaulifisert modell. En mulig årsak til at de solgte dårlig kan være at de ikke var Ibanez nok. Selv om jeg ikke har hørt annet enn gode ord av de jeg vet eier en, totalt to stykk i Europa.