Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Hvorfor begynte DU å spille gitar?


scarcarous

Anbefalte innlegg

Heisann folkens!

Jeg tenkte det kunne være kult å få vite mer om hvordan folk begynte å spille gitar her på forumet ... Håper ikke jeg har postet feil, hvis jeg har det, beklager jeg det :)

Vet det har vært en annen sånn her tråd, men siste post var i 2006 og nå er det ganske mange flere medlemmer her, inkludert moa!

Så! Hva fikk DEG til å begynne å spille gitar og hva har holdt deg gående?

Jeg kan jo starte selvføgelig ...

Det var i 5. klasse da vi hadde en dritkul lærer som spilte gitar i hver time, uansett om det var matte eller musikk. Han introduserte oss til litt hardere musikk som AC/DC, Deep Purple, Black Sabbath og Metallica. Vi hadde gitartimer på skolen hvor vi først lærte - wait for it - SMOKE ON THE WATER! Jeg var hooked, og når jeg kom jeg ba jeg mamma og pappa om en gitar. Jeg fikk en klassisk gitar som jeg fortsatt har og spiller på.

Så flytta jeg til Danmark etterhvert, hadde ikke blitt noen gitar virtuoso, jeg var også kun 12 (ja, jeg veit, det finnes 10-årige koreanere som er psycho gode :lol: ) ... Da slutta jeg brått og spille, men etter 1 og 1 halvt år begynte jeg å plingre litt også fikk jeg en kul gitarlærer med akkurat samme musikksmak. Så har jeg bare fortsatt siden og blitt bedre enn jeg noen gang drømte om som 5. klassing. Det som holder meg gående er lysten til å bli bedre enn noen annen :P og gleden jeg får av å lage musikk :)

SÅ! Whats your story? :ninja:

Endret av OssyVezzy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Det var vel noen kamerater som begynte å spille akustisk gitar allerede på barneskolen, og så fikk jeg en billig nylonstrenger og gikk gitarkurs.

Da jeg ble tenåring ble det veldig populært å spille i band, og jeg fikk meg el-gitaren jeg har i dag. Fattern kjøpte den brukt sammen med en Roland Spirit 30-watts forsterker til meg i den lokale instrumentbutikken.

Jeg var godt fornøyd, men ble aldri så god som mine kamerater, siden jeg trente mye om kveldene mens kameratene satt og klimpret gitar. Ble aldri med i noe band, og til dags dato er jeg en ren hobbygitarist. I studietiden spilte jeg sammen med en jeg delte kjøkken og bad med, men da skaffet jeg meg en Washburn stålstrenget kassegitar som jeg også har fortsatt.

Så hva skal man si? Det var vel for å være like kul som kameratene mine som spilte gitar, og grunnen til at man ville være kul var jo for å få pels på knaggen, ja, selv om det kanskje ikke sto så klart for meg i 6. klasse på barneskolen. :rolleyes:

Nå er jeg passert 40, har fått pels på knaggen, kone og unger, så nå spiller jeg mer som ren meditasjon.

Endret av sarge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hørt en del på Jimi Hendrix, og tenkte at dette hørtes kult ut og var noe jeg ville lære meg. Så hadde jo også typen til muttern en gedigen gitarsamling med Gibson og Fender-gitarer fra helt tilbake til 60-tallet, pluss masse gitarblader og bøker.

Typisk meg så mistet jeg interessen da jeg skjønte at jeg måtte øve for å bli god, og det gikk flere år med bare litt småplukk på gitaren før jeg fikk tilbake gnisten for omtrent fem år siden og bestemte meg for å bli bedre. Det tok sin tid, og jeg sliter ennå med rytme og sånt, men jeg føler at jeg er på riktig vei. Band og slikt har jeg sluttet å tenke på, det som betyr noe for meg er at jeg utvikler meg på en naturlig måte, og at jeg aldri føler at gitarspill er noe jeg gjøre. Press gjør at spillelysten forsvinner, og det ønsker jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid likt musikk og fascinerte meg over folk som kunne spille instrumenter.

Husker jeg satt og slo på grytene til farmor når jeg var liten. Lurer på hvor mange sleiver jeg tok knekken på :/

Men gitaren dukke opp i 5. klasse, da gitar var på læreplanen. Alle lært et par akkorder slik at vi kunne spille Tom Dooley og en blueslåt.

Etter dette fikk jeg lyst til å spille mer. Først på mamma sin gamle nylonstrenger, å så fikk jeg elgitar til jul når jeg var 11.

Har spilt siden, og ingen planer om å slutte med det første.

Noen veldig teknisk gitarist kommer jeg nok aldri til å bli, men har funnet min greie som jeg har slått meg til ro med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi fikk gitartimer i musikken på skolen, ble jeg hekta. Jeg hadde et par kompiser som kunne spille litt, og en bror som er vanvittig flink. Jeg brukte alle sparepengene mine på en Kingsound strat-kopi og en Peavey 15W som tilsammen ble 700.- hos den lokale pusheren. Begynte snart å spille i band, og min kjære mor kjøpte meg en Pacifica i julegave til meg. Gleden var stor! Bandopplevelsen ble svekket av ikke-øvende medlemmer, mens jeg stadig og raskt ble bedre. Jeg er ganske autodidakt, men jeg hang meg på broren min og lærte meg skalaer og ting som kompisene mine ikke hadde hørt om. Til min bursdag kjøpte min bror en Epi LP til meg, og det var i GNR-fasen min. Stor hit, og øvingene ble lengre og mer intense.

Så ble det en Jackson i konfirmasjonsgave, og et par Ibanezer opp igjennom, og et par musikksjangere før jeg oppdaget prog.

Det er en del år siden, men det er jo det som er fetest enda :D

Men hvorfor jeg begynte? Damer selvsagt...Det var noen strøkne fruer som lett lot seg imponere av "Don't Cry"

Hvorfor jeg fortsatte? For jeg ELSKER det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.