Den store el-gitarguiden!

[Greener]

Veldig bra og nyttig artikkel, men det eneste jeg savner er at det kunne kanskje nevnes noe mer om rør. Bytte av rør, vedlikehold av rørforsterkere og valg av rør

Jo, det er noe vi kunne ha laget en tekst på. Kanskje noen drevne rør-entusiaster på forumet kunne skrevet en litt nøytral sak uten alt for mye "følelser"

Ellers skal vi prøve å få laget et par artikler på generell setup, justering av flytende trem, skikkelig strenging av gitar osv.

[GunnarpåMo]

Nja, teorien om høy masse og sustain er riktig nok den i teorien. Men "sustain" er bare en av mange komponenter som gir "gitarlyd". Poenget er at de lette kroppene ofte låter ganske annerledes enn de tunge. Forskjellen i det som strengt talt egentlig er sustain vet jeg ikke om er så stor.

Det sier seg sjøl at ett tonn stål som vibrerer i en tone, vil holde på tonen lengre enn en gitar av tre, som veier fire kg.

Spørsmålet er vel om anslaget og vibrasjonene fra en .010 streng vil gi nok energi til å skape noen tone i ett tonn stål?

[Greener]

Det sier seg sjøl at ett tonn stål som vibrerer i en tone, vil holde på tonen lengre enn en gitar av tre, som veier fire kg.

Spørsmålet er vel om anslaget og vibrasjonene fra en .010 streng vil gi nok energi til å skape noen tone i ett tonn stål?

He-he det er et poeng det da Men "sustain" til side så er det som oftest kroppens evne til å "vibrere" litt i mellomtone området som gir "gitarlyd" eller "karakter". Altså jeg bare liker ikke å fokusere på det ene begrepet, da det bare er en del av regnestykket.

Det er som med pickuper - når folk skal beskrive pickupens egenskaper ved å fortelle hvor høy motstand spoletråden har og magnet-typen. I realiteten sier det så lite.

[docz]

Yes nå er vi på sporet!

Beklager at jeg blandet Kina inn i "asiatisk" det var jeg som leste mellom linjene. Men jeg har vært i så mange diskusjoner i de siste årene over ting og tang som er produsert i Kina. Selv driver jeg å utvikler et norskt gitarmerke, og jeg har jobbet i distribusjonsleddet av elektronikk, it-varer, musikkinstrumenter og utstyr i mange år som gav meg et helt nytt syn på verden. Nesten som følelsen man får når man lærer seg hvordan David Copperfield gjør triksene sine. Folk har fått for seg at ting produsert i Kina, Taiwan og Korea bare er dritt og at man skal styre unna. Enten det er mobiltelefoner, gitarer eller elektronikk. Men det folk glemmer å tenke på er at for det første så er mesteparten av de store "merkevarene" også produsert der, og de er ofte av samme eller dårligere kvalitet. Ofte er de til og med samme produkter bare med forskjellig logo. Jeg har sett og prøvd kinesiske kopier av Les Paul / Fender som ikke bare er visuellt nærmest umulig å skille fra orginalen, men også lyden og følelsen av instrumentet er helt identisk. Men jeg har også prøvd kopier som er bare dritt, og jeg har også prøvd orginaler som er bare dritt.

Sustain blir høyere jo mindre vibrasjoner konstruksjonen som holder strengene gir fra seg. 1 tonn stål gir ikke mer sustain enn 4 kg tre fordi det er mer masse som vibrerer, men det er tettheten i materialet som ikke tar i mot strengens vibrasjoner - som igjen betyr at mer energi er igjen i strengen som gjør at den vibrerer. Mens hvis du har en 1 tonn tung gitar og klarer og overføre vibrasjonene fra strengen til den massen vil du få veldig mye mer volum enn en lettere gitar. Hvis du vil teste ut dette, kan du gjøre et lite forsøk med å holde gitaren din inntil en vegg eller et stort bord.

Det er ikke tyngden som gir sustain, men tettheten. Joda økt tetthet = økt tyngde - men det er bare sant hvis man tar utgangspunkt i at materialene har samme volum. Tyngre materialer blir ofte hulet ut og slikt for at instrumentene skal bli lettere. Siden materialet er tettere og sterkere tåler det at brukes mindre av det.

Som flere har sagt, sustain er bare en bitteliten del i et mye større regnestykke som forklarer hvorfor en gitar har en viss frekvensrespons. Og så videre er bare det et lite ledd i hvordan gitaren er som instrument. Videre kommer konstruksjon, balanse, spillbarhet, dine egne musikalske evner osv....

Hondoen min er ikke voldsomt tung. Gold Top'en min er mye tyngre. Den er kanskje litt tyngre enn en standard strat i ask eller or. Personlig er jeg ikke så fornøyd med de nyeste bast variantene de syns jeg er for lette - men det er meg. Tonen i gitaren med de pickupene som fulgte med, minner veldig om en vintage strat med litt lav input. Skiftet til et Duncan sett jeg fikk på Ebay, som er "Slightly Overwound" de har ikke mye mer impedans enn orginalen, men litt (husker ikke tallene i hodet akkurat nå). De har en glassaktig mer moderne "Fender" tone. Ikke helt en tro kopi, men den har sin egne karakter som jeg liker veldig godt. Eneste trøbbelet jeg har med den er Vintage style tremolo broen er akkurat for stor til å passe i sporet, så den låser seg fast, og jeg klarer ikke få intonert den perfekt, tipper broen ikke er riktig for gitaren slik at skalalengden blir bittelitt feil, og stemmeskruene er nærmest som naturlig "reliced" å regne - burde vært skiftet. Men tonen er det ingenting å si på i mine ører.

DocZ

Endret Mars 5, 2010 av docz

[YBA]

Jeg synes det var en interessant artikkel som gav en rimelig god forklaring på hva som er en "god" og en "dårlig" gitar så objektivt som mulig. Ville bare legge til at jeg har prøvd Ibanez'en ved noen forskjellige anledninger, og for meg er det litt feil å kalle dette en "nybegynner-gitar" som ellers kan fungere som "backup". Jeg ville heller brukt en GIO til sammenligning da dette er gitarer som er laget for å være så billige og enkle som mulig - m.a.o. nybegynnergitarer - men som allikevel sannsynligvis spiser strat-kopien til frokost. Eller en Squier Affinity? SZen er ikke nødvendigvis laget for å være noe å gi til en tolv - åring som julepresang - ny eller brukt. Standard-serien til Ibanez (dvs. de som hverken er "GIO" eller "Prestige") er vel egentlig myntet på viderekommende og til og med proffe gitarister som ikke vil tømme lommeboka. Selv om jeg er veldig med på poenget at en brukt gitar av denne typen vil koste det samme som en ny gitar av lavere standard, og at man evt. kan selge den senere til akkurat samme pris.

Poenget mitt er rett og slett at de SZene som jeg har prøvd har holdt relativt høy kvalitet, mikrofonene har vært helt OK og litt mer (og uansett er det ikke noen heksekunst å skifte disse), og om den ikke holder samme standard som en håndlaget PRS, ville jeg ikke nølt med å sammenligne den med kvaliteten man finner hos div. amerikanske "standard" gitarer som gjerne koster det dobbelte eller mer. SPESIELT med nye mikker. En proff gitarist burde etter min mening ikke ha noen problemer med å spille glitrende på en av disse gitarene. Ikke alle yrkesgitarister som har råd til en PRS - så godt betalt er ikke musikeryrket

[Greener]

Jeg synes det var en interessant artikkel som gav en rimelig god forklaring på hva som er en "god" og en "dårlig" gitar så objektivt som mulig. Ville bare legge til at jeg har prøvd Ibanez'en ved noen forskjellige anledninger, og for meg er det litt feil å kalle dette en "nybegynner-gitar" som ellers kan fungere som "backup". Jeg ville heller brukt en GIO til sammenligning da dette er gitarer som er laget for å være så billige og enkle som mulig - m.a.o. nybegynnergitarer - men som allikevel sannsynligvis spiser strat-kopien til frokost. Eller en Squier Affinity? SZen er ikke nødvendigvis laget for å være noe å gi til en tolv - åring som julepresang - ny eller brukt. Standard-serien til Ibanez (dvs. de som hverken er "GIO" eller "Prestige") er vel egentlig myntet på viderekommende og til og med proffe gitarister som ikke vil tømme lommeboka. Selv om jeg er veldig med på poenget at en brukt gitar av denne typen vil koste det samme som en ny gitar av lavere standard, og at man evt. kan selge den senere til akkurat samme pris.

Poenget mitt er rett og slett at de SZene som jeg har prøvd har holdt relativt høy kvalitet, mikrofonene har vært helt OK og litt mer (og uansett er det ikke noen heksekunst å skifte disse), og om den ikke holder samme standard som en håndlaget PRS, ville jeg ikke nølt med å sammenligne den med kvaliteten man finner hos div. amerikanske "standard" gitarer som gjerne koster det dobbelte eller mer. SPESIELT med nye mikker. En proff gitarist burde etter min mening ikke ha noen problemer med å spille glitrende på en av disse gitarene. Ikke alle yrkesgitarister som har råd til en PRS - så godt betalt er ikke musikeryrket

Takk for tilbakemelding! Jeg skjønner hva du mener, men gitaren ble valgt fordi dette var en gitar som forfatteren selv hadde (noe som var en nødvendighet) og fordi den (som du sier) ligger et godt hakk over billig-gitaren i kvalitet. Noen ganger kan store forskjeller tydeliggjøre det man ønsker å formidle.

[YBA]

Takk for tilbakemelding! Jeg skjønner hva du mener, men gitaren ble valgt fordi dette var en gitar som forfatteren selv hadde (noe som var en nødvendighet) og fordi den (som du sier) ligger et godt hakk over billig-gitaren i kvalitet. Noen ganger kan store forskjeller tydeliggjøre det man ønsker å formidle.

Joda, jeg skjønner godt hva du mener, og jeg mener fortsatt at det var en god artikkel som skal flittig siteres fra min side når elevene mine ber om innkjøpsråd

Jeg ville bare spesifisert at Ibanez'en kanskje er litt i overkant av hva som regnes som en "nybegynner" - gitar, både pris- og kvalitetsmessig, og at den strengt tatt ikke er beregnet direkte på nybegynnere fra produsentens side. En som vurderer å begynne å spille og ikke har så mye å rutte med kan finne et helt brukbart instrument til en lavere penge enn hva Ibanez'en koster. Den er vel hva man i amerikanske gitarblader ynder å kalle "mid-priced". Sånn ellers: Etter beskrivelsen tror jeg det finnes mye på markedet som ville banket strat-kopien

[Greener]

Etter beskrivelsen tror jeg det finnes mye på markedet som ville banket strat-kopien

Absolutt, men essensen av våre anbefalinger i alle artiklene (kanskje spesielt kjøpsråd) er vel at mid-price gitarer gir deg betydelig mindre ubehagelige overraskelser "rett ut av boksen" - noe som er viktig i disse nett-handel tider. Men som vi også nevner, kjøper man gitaren i butikk, eller har en gitarlærer/venn med noe erfaring med gitarer, kan man finne rimeligere gitarer som kan fungere flott.

Vi skal forøvrig prøve å utvide anbefalingslista noe, men det krever jo også at vi tester noen gitarer og kan vurdere litt hvordan de fungerer "rett ut av boksen" og med litt justering osv. Vi får se om vi kanskje kan gjøre en noe forenklet test-maraton om ikke så lenge. Vi er også åpne for forslag om gitarer og erfaringer vedrørende spesifikke modeller hvor "testeren" har prøvd flere eksemplarer osv.

[YBA]

Absolutt, men essensen av våre anbefalinger i alle artiklene (kanskje spesielt kjøpsråd) er vel at mid-price gitarer gir deg betydelig mindre ubehagelige overraskelser "rett ut av boksen" - noe som er viktig i disse nett-handel tider. Men som vi også nevner, kjøper man gitaren i butikk, eller har en gitarlærer/venn med noe erfaring med gitarer, kan man finne rimeligere gitarer som kan fungere flott.

Vi skal forøvrig prøve å utvide anbefalingslista noe, men det krever jo også at vi tester noen gitarer og kan vurdere litt hvordan de fungerer "rett ut av boksen" og med litt justering osv. Vi får se om vi kanskje kan gjøre en noe forenklet test-maraton om ikke så lenge. Vi er også åpne for forslag om gitarer og erfaringer vedrørende spesifikke modeller hvor "testeren" har prøvd flere eksemplarer osv.

Er som sagt enig i alt utenom "nybegynner" - merkelappen, og det virker sikkert som gitarsnobberi fra min side

Høres ellers veldig spennende ut. Kommer med glede med et par anbefalinger:

Da jeg bor nede på kontinentet har jeg blant annet testet ut franske Lâg sine gitarer. Deres akustiske gitarer begynner å få litt oppmerksomhet i statene, men elgitarene deres hadde fortjent litt mer oppmerksomhet synes jeg. De franskproduserte gitarene deres fikk en oppsving for en del år siden med tre forskjellige, klare profiler, den stratinspirerte Jet, den gibsoninspirerte Roxane og den superstrat/ metalinspirerte Arkane. Har prøvd flere av de franskproduserte og kan ikke si annet en at de virker riktig solide og velklingende.

De har hele tiden produsert gitarer i Kina, og disse har de jazzet opp med den imponerende 500 - serien. Sjekk ut denne røveren her:

http://en.woodbrass.com/LAG+JM500%20MBL+ELECTRIC+GUITAR+-+JET+500+MATT+DESIGN+MIDNIGHT+BLUE+

Den ser ut som kjærlighetsbarnet til en Music Man SUB og en Parker, har en DiMarzio Tone Zone og to Virtual Vintage, Wilkinson tremolo, toveis trussrod, Planet Waves designede stemmeskruer som låser og kutter vekk all ekstra strengelengde, grafitt sadel, ibenholt gripebrett, kropp i afrikansk mahogny etc. Utrolig mye gitar for pengene - om du ikke liker den kan du strippe delene og lage din egen superstrat

Ellers har jeg et par Blade gitarer:

http://bladeguitars.com/

Texas - og Deltaserien deres er det nærmeste du kommer Suhr og Tyler i den prisklassen. Med det mener jeg selvsagt ikke at de holder samme kvalitet, men at det er vellagde, gjennomtenkte oppgraderinger av "Fender's Finest" med oppgradert elektronikk, skulpturert hæl, veldig behagelige halser, etc. Har en Texas Standard Pro med Blade sine noiseless- mikrofoner som rett og slett er lett og behagelig, noe som er fantastisk på lange spillejobber eller dager med mye gitarundervisning og ikke minst helt vanvittig allsidig! Og om de ikke er av Suhr - kvalitet, så er det ingenting å si på de heller, spesielt ikke til prisen!

God helg!

[CastorFiber]

Heihei. Jeg er synderen på akkurat den biten du reagerer litt på. Egentlig er jeg vel helt enig med deg at det ikke nødvendigvis er en nybegynnergitar. Så langt er vi enige. Men- brukt, kan man få den gitaren til en "nybegynnerpris", og siden den er konstruert slik den er, så kan jeg knapt se for meg noe som er mer egnet. Bra hardware, stabil i forhold til stemming, ikke noe dårlig tremologreier som ikke er brukbart, og en bra hals- og båndjobb. Dessuten var det et poeng at vi har copyright på bildematerialet. Vi har ikke kunnet "stjele fritt" i bilder, så derfor ble en del private gitarer brukt som "testobjekter", rett og slett fordi vi da kunne ta de bildene vi ville ha.

I og for seg vil man kunne si at for eksempel en rimelig LP- kopi vil kunne være en tilsvarende gitar, eller vi kunne ha endt opp med en telecaster-type gitar.

Det jeg forsøker å få fram, er at gitaren i seg selv ikke var det viktiste her, men typen gitar. Og- samtidig vise at man kan gjøre gode kjøp ved å handle brukt.

Jeg er forøvrig helt enig i deg når de gjelder Blade- gitarer. Meget behagelige gitarer.

Til sist- skulle likt å se, forresten, noen som klarte å skrive en sånn gitarguide som alle gitarister var helt enige i. Det tror jeg ikke lar seg gjøre. Dette er ikke men som en fasit, men som et forslag.

[YBA]

Heihei. Jeg er synderen på akkurat den biten du reagerer litt på. Egentlig er jeg vel helt enig med deg at det ikke nødvendigvis er en nybegynnergitar. Så langt er vi enige. Men- brukt, kan man få den gitaren til en "nybegynnerpris", og siden den er konstruert slik den er, så kan jeg knapt se for meg noe som er mer egnet. Bra hardware, stabil i forhold til stemming, ikke noe dårlig tremologreier som ikke er brukbart, og en bra hals- og båndjobb. Dessuten var det et poeng at vi har copyright på bildematerialet. Vi har ikke kunnet "stjele fritt" i bilder, så derfor ble en del private gitarer brukt som "testobjekter", rett og slett fordi vi da kunne ta de bildene vi ville ha.

I og for seg vil man kunne si at for eksempel en rimelig LP- kopi vil kunne være en tilsvarende gitar, eller vi kunne ha endt opp med en telecaster-type gitar.

Det jeg forsøker å få fram, er at gitaren i seg selv ikke var det viktiste her, men typen gitar. Og- samtidig vise at man kan gjøre gode kjøp ved å handle brukt.

Jeg er forøvrig helt enig i deg når de gjelder Blade- gitarer. Meget behagelige gitarer.

Til sist- skulle likt å se, forresten, noen som klarte å skrive en sånn gitarguide som alle gitarister var helt enige i. Det tror jeg ikke lar seg gjøre. Dette er ikke men som en fasit, men som et forslag.

Takker for svar! Egentlig driver jeg bare med hårkløveri, fordi jeg synes artikkelen var utmerket, og jeg er helt enig i grunnene til at dere valgte å gjøre det slik - det eneste jeg har å kverulere over er at det kanskje ikke kom godt nok frem at SZen strengt tatt ikke er beregnet på nybegynnere til tross for veldig behagelig pris - spesielt brukt Jeg har ikke en SZ eller andre Ibanez'er selv engang, men jeg har grundig prøvd en håndfull SZer og har eid en liten håndfull andre Ibanez gitarer over kortere og lengre tid, og i og med at jeg underviser fulltid snubler jeg formelig i Ibanez gitarer. Og jeg har alltid blitt imponert over hvor mye gitar du får for pengene, fra den billigste GIO til den dyreste Prestige. Men halsene blir litt i tynneste laget for meg

Hva som er en nybegynner - gitar og hva som er en "proff" gitar blir vel like håpløst å komme med noen 100% objektive og konkrete kriterier om som så mye annet innen musikken Like mange svar som det er gitarister. Så jeg sitter ikke på noen konkrete svar jeg heller. Enkelte proffer nekter å gå på scenen uten en strøken custom shop gitar som koster mer enn huset, mens andre har ingen baktanker med å bruke en Squier. I dag føler jeg forskjellene er mer og mer visket ut enn noen gang mellom hva som er en "proff" gitar og hva som er forbeholdt nybegynnere - for noen tusenlapper får man en gitar som kun trenger en liten oppgradering i mikrofon- og hardwarefronten for å bli et bortimot like bra verktøy som noe som koster det tredobbelte. Så gitarer som strat- "kopien" dere tok med blir sjeldnere og sjeldnere. Heldigvis for nybegynnerne

[CastorFiber]

Jeg sitter her og lurer- hvorfor anser du den SZ-en i eksemplet i guiden som en ikke- nybegynnergitar?

Min definisjon på en nybegynnergitar er omtrent noe slikt som det her- "En gitar som ikke er ekstrem i noen retning, verken lydmessig, fasongmessig, halsprofilmessig eller på noen annen måte. Videre bør den har relativt lav strengehøyde, være lett å stemme, og uten avansert elektronikk. I tillegg bør den ikke kreve stadig justering, og heller ikke koste alt for mye".

Kanskje tre tusen brukt er litt mye, men læll, da gut. Kjøper man en slik en brukt, steller pent med den og spiller på den et par år, får man jo igjen det samme for den når man selger den.

Er det litt mye, er det andre alternativer, for å holde oss til Ibanez, en GAX-30 er veldig lik, og noe rimeligere. En slik en har jeg ikke, og med bilder og så videre..

[YBA]

Jeg sitter her og lurer- hvorfor anser du den SZ-en i eksemplet i guiden som en ikke- nybegynnergitar?

Min definisjon på en nybegynnergitar er omtrent noe slikt som det her- "En gitar som ikke er ekstrem i noen retning, verken lydmessig, fasongmessig, halsprofilmessig eller på noen annen måte. Videre bør den har relativt lav strengehøyde, være lett å stemme, og uten avansert elektronikk. I tillegg bør den ikke kreve stadig justering, og heller ikke koste alt for mye".

Kanskje tre tusen brukt er litt mye, men læll, da gut. Kjøper man en slik en brukt, steller pent med den og spiller på den et par år, får man jo igjen det samme for den når man selger den.

Er det litt mye, er det andre alternativer, for å holde oss til Ibanez, en GAX-30 er veldig lik, og noe rimeligere. En slik en har jeg ikke, og med bilder og så videre..

Tja, det kommer helt an på hvordan du definerer en nybegynnergitar. Som nevnt er det en noe subjektiv definisjon.

For meg er en nybegynnergitar en gitar som er laget for å være billigst mulig, slik at en nybegynner kan bryne seg på den helt til han/ hun begynner å få en klar idé om hva slags gitar han/ hun vil ha, men som de fleste gitarister med en viss erfaring vil finne litt "dølle", selv om det ikke nødvendigvis er noe som er direkte GALT med dem. Med andre ord - en gitar som produsenten ikke har noen visjoner om å se mellom hendene på en proff musiker

Herunder faller for eksempel Ibanez sine GIO - gitarer. Ikke bare fordi produsenten presenterer dem slik, men også fordi alt er gjort for at de skal være billigst mulig (men dog av høyest mulig kvalitet). De fleste GIO - gitarer jeg har vært borti har hatt en enkel, tykk finish, vært lagd i Agathis, som ofte er ganske tungt men ikke nødvendigvis med samme deilige bassen som mahogny, og med virkningsfullt men enkel hardware som kanskje ikke er laget av det mest herdede metallet. Helt greie gitarer som gir grei lyd og holder stemningen, men som på ingen måte er spesielt inspirerende etter hvert. Selv om du skifter mikker vil den tunge agathis- kroppen (som sannsynligvis er satt sammen av litt for mange deler) og den smørtykke finishen gjøre at denne gitaren neppe vil synge på samme måte som mange dyrere gitarer.

For meg er SZ gitarene litt for forseggjorte til å falle under den kategorien. De er laget i mahogny, som er såpass dyrt at man ikke gidder å ha det i de billigste gitarene (selv om det neppe er den dyreste mahognyen, og selv om kroppen sikkert er laget av flere biter), i og med at en nybegynner ikke vil merke de nyanserte forskjellene mellom agathis og mahogny.

De har en flammet lønnetopp - igjen, garantert ikke like forseggjort som på en PRS, men allikevel en detalj som ikke bare spiller på utseendet men også lyden, og som igjen er en detalj som ville vært "perler for svin" på det jeg kaller en "nybegynner - gitar" i min verden.

De har en limt hals, noe som i seg selv ikke nødvendigvis "proff", men som tross alt er en vanskeligere prosess enn en påskrudd hals, som gir en dinstinkt lyd, og som nødvendigvis gjør produksjonen noe dyrere. (Men nå påstår jeg IKKE at påskrudd hals = "uproff"!!!!!)

De har en skalalengde på 25.1", noe de er helt alene om, og som medfører at de ikke bare er fabrikklagde "Frankenstein" - gitarer mer eller mindre tilfeldig satt sammen av standardeler men at de er en helt egen produksjon som man tydeligvis har hatt en klar plan bak - en PRS - skalalengde som er 0.1" mer "Fender".

Så vidt meg bekjent bruker de samme hardware som enkelte Prestige - SZer - den utrolig behagelige Gibraltar - broen og standard Ibanez stemmeskruer. Det gjør IKKE GIO - modellene.

Mikrofonene er ikke laget av Seymour Duncan, men de er tross alt "Duncan Designed", noe som i hvert fall betyr at man har hatt en konkret plan, og ikke bare har valgt noen enkle standardmikrofoner. De er laget for å låte litt "PAF" aktige, noe som gjør gitaren til en god, allround rock/ blues/ bluesrock/ hardrockgitar.

Så, kort og godt: Etter mine kriterier om hva som er en nybegynner - gitar, er denne alt for forseggjort og spesiell - selv om den er spesiell på en diskret måte

[CastorFiber]

Hm- se, der lærte jeg noe idag. Var rett og slett ikke klar over skala- spesialiteten. Den har jeg ikke merket. Ellers er vi som før nevnt nok ganske enige. Takk for innspillet!

[YBA]

Hm- se, der lærte jeg noe idag. Var rett og slett ikke klar over skala- spesialiteten. Den har jeg ikke merket. Ellers er vi som før nevnt nok ganske enige. Takk for innspillet!

He he, nå er de såpass billige at de færreste gidder å sette seg inn i alle detaljene på samme måte som med en Custom Shop strat e.l. Er kanskje litt "nerdete" av meg, men det var en periode jeg lette etter en fattigsmanns - PRS, sjekket selvsagt ut SEene, men SZene var også høyaktuelle. Selv om jeg aldri kjøpte en, likte jeg dem veldig godt. Likte ikke like godt SZRene som erstattet dem - tunge beist med standard Gibson-skalalengde som jeg aldri har vært helt fortrolig med til tross flere forsøk - men synes det var dumt SZene forsvant fra markedet - mange hadde sikkert likt dem om de hadde gitt dem en sjanse.