Web Analytics
Jump to content

Furch versus martin


Rust never sleeps
 Share

Recommended Posts

Hei!

Legger an til mitt andre innkjøp av akustisk gitar. Har tidligere en god takamine. husker ikke navn men prisklasse rundt 14 000 - 15 000, er en jumbo gitar.

budsjett på andre gitar ligger også på rundt 15 000. Valgene mine står da mellom en martin D-28 (brukt) og en furch D-34-SR. begge disse ligger da på rundt 15 000, henholdsvis brukt og ny.

Dilemmaet er da at jeg har prøvespilt Furchen, (vanvittig flott gitar!) og at jeg ikke har prøvespilt martin. Har faktisk aldri spilt på Martin noen gang. Sier seg selv at dette ikke er ideelt for et kjøp, leter derfor nå etter et sted i bergen hvor martin selges, uten hell.

Har noen innspill på furchen vs. martin? de er jo gitarer som originalt er i forskjellige prisklasser, dog jeg hører stadig at furchen fort kunne kostet 10 lapper ekstra.

håper på en god diskusjon rundt dette :)

Link to comment
Share on other sites

hehe, har definitivt Neil Young i tankene når jeg drømmer om en D28. D45 blir vel utenfor min prisklasse, rundt 40 000?

Ja, dette er vanskelig. har ikke spilt D28, derfor vanskelig å gå for denne i stedet for furchen som jeg er glad i. Den er forøvrig helt latterlig pen å se på. Flere innspill om D28 spesielt, men furch-erfaringer også blir tatt i mot med stor takknemlighet!

Link to comment
Share on other sites

Jeg holder en knapp på Martin D-16 eller DC-16 i den prisklassen, men det er nok bare meg. Finnes det virkelig ikke butikker med utvalg av Martin-gitarer i Bergen? Her i Oslo vasser vi jo praktisk talt i dem. Under 12.000kr ville jeg nok gått for fürch, mellom 12 og 15.000kr ville det antagelig blitt en rimelig taylor 3-serie. Fra 15.000 og oppover har Martin noen fantastiske røvergitarer. :)

Men det må jo prøvespilles. Har du tenkt til å kjøpe den brukte D28 i blinde? Da ville jeg heller gått for fürch-gitaren any day. Jeg ville aldri kjøpt en gitar uten å ha prøvespilt den først. Særlig ikke med den luftfuktigheten vi har i Norge om vinteren, det kan virkelig ta knekken på heltre-gitarer...

Link to comment
Share on other sites

ryktet foregår nok D28eren, men er ikke helt komfortabel med tanken på dette nei. i tillegg på den sendes med posten. ikke trygg tanke. men har heldigvis funnet en butikk som angivelig selger noen martins her i byen. Jeg likte furch veldig godt, men følte den var på omtrent samme nivå som takamine gitaren jeg har nå (dog finere). Ved innkjøp av ny gitar håper jeg på spilleopplevelse som tar meg et steg videre :)

Link to comment
Share on other sites

ryktet foregår nok D28eren, men er ikke helt komfortabel med tanken på dette nei. i tillegg på den sendes med posten. ikke trygg tanke. men har heldigvis funnet en butikk som angivelig selger noen martins her i byen. Jeg likte furch veldig godt, men følte den var på omtrent samme nivå som takamine gitaren jeg har nå (dog finere). Ved innkjøp av ny gitar håper jeg på spilleopplevelse som tar meg et steg videre :)

D28 er en fin modell den, absolutt. :) Generelt sett er det ikke noe bomkjøp. Problemet ligger mye mer i om det ene eksemplaret du får er noe bra. Det er stor variasjon i hvordan forskjellige D28 og D35 har blitt behandla av eierene sine. Vi får mange innom på service hos oss, og noen er strøkne og verdt 20.000, mens andre ville jeg ikke gitt mer enn 8.000,- maks for pga måten de har utviklet seg over årene...

Jeg vil si at dersom du er fast bestemt på å kjøpe brukt til den prisen er det verdt en biltur til dit gitaren befinner seg, uansett hvor i landet det er. :)

Link to comment
Share on other sites

D28eren fremstår å være helt ny og nært ubrukt (4 ganger i studio, visstnok).

jeg ender på å stå over begge foreløpig, vente med kjøpet. ser når jeg setter meg inn i dette at det er mange, mange gitarer jeg må prøve. Sikker på jeg ville blitt fornøyd med D28eren, men venter likevel.

var innom Hagstrøm/Sound 4 i dag og spilte den, god gitar, har det meste. Ene negative var at det føltes litt som en stuegitar, ikke til bruk for scene. I tillegg vil ekstrautgifter komme for innlegg av pickupsystem.

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Legger an til mitt andre innkjøp av akustisk gitar. Har tidligere en god takamine. husker ikke navn men prisklasse rundt 14 000 - 15 000, er en jumbo gitar.

budsjett på andre gitar ligger også på rundt 15 000. Valgene mine står da mellom en martin D-28 (brukt) og en furch D-34-SR. begge disse ligger da på rundt 15 000, henholdsvis brukt og ny.

Dilemmaet er da at jeg har prøvespilt Furchen, (vanvittig flott gitar!) og at jeg ikke har prøvespilt martin. Har faktisk aldri spilt på Martin noen gang. Sier seg selv at dette ikke er ideelt for et kjøp, leter derfor nå etter et sted i bergen hvor martin selges, uten hell.

Har noen innspill på furchen vs. martin? de er jo gitarer som originalt er i forskjellige prisklasser, dog jeg hører stadig at furchen fort kunne kostet 10 lapper ekstra.

håper på en god diskusjon rundt dette :)

Hei.

For noen år tilbake ('04/'05) var jeg på samme runde som deg; jeg ville ha en dreadnought med "riktig" feel, lyd og holdbarhet. I utgangspunktet hadde jeg blitt rimelig usikker på hva jeg skulle velge av merke, da mine erfaringer med Martin hart vært så ymse.

Hadde tidligere lånt en eldre D28 (tidlig 70-talls) som jeg likte veldig, VELDIG godt.

Akustisk blenda gitaren inn i de fleste bandsituasjoner samtidig som at den låt akkurat høyt nok, og til "alenejobber" låt den velbalansert og veldig "riktig".

I større sammenhenger fungerte gitaren - med en enkel Fishmanpiezo innstallert - helt utmerket.

Gitaren var forøvrig ikke til salgs, så jeg måtte ut på markedet for å teste.

Jeg fant fort ut at det beste var å sette av tid til en reell A/B-test mellom merker, uavhengig av prisklasse, så fikk heller prislappen bli en egen vurdering i etterkant...

Lang historie kort; Min erfaring ble at hvert merke har sine "billigmodeller". Startprisen på hva "billig" er, avhenger av merkets populæritet/ tradisjon og -ikke minst - opphavsland. Et merkes "billigmodeller" er ikke nødvendigvis billig i Norge!!

Det virker som at butikkprisen (streetprice) på flere amerikanskproduserte instrumenter gjerne ligger opptil 2/3 høyere i Norge enn i USA.

Resultatet av én dags akkustisk "blindtest" ble at jeg satt igjen med to gitarer; én Taylor 914ce og én Furch D23CR.

Gitarer som jeg testa blandt var forskjellige modeller av Gibson, Martin, Furch og Takamine.

Handlebusjettet mitt lå rundt 15K Nok.

Etter å ha fått et "tilbud" på Taylorgitaren som lød på 43000.- (butikk i Oslo) pekte de fleste av mine piler mot Furch'en - som jeg fikk et tilbud pålydende 12000.-

Etter å ha eid Furch-dreadnoughten i noen år, blir den en referanse for meg når jeg prøver nye instrumenter. Det er et godt bygd, levende heltreinstrument på lik linje med andre håndbygde gitarer - med sine plusser og minuser i forhold til norske vær og temperaturforhold.

Når jeg nå ser etter en OM-modell, har jeg igjen Furch-/Stonebridgemodellene som utgangspunkt, da kvalitet i forhold til pris starter på et mye lavere punkt enn amerikanske merker.

Jeg som musiker som spiller gitar, må jeg se etter kvalitetsmerker/ -modeller som kan ligger innen en budsjettramme som er overkommelig for meg - og da vinner Furch'en.

I motsetning til en kompis av meg, som er gitarist - og som selger eiendom, og dermed har annen budsjettramme. Hans "rimelige" Martingitarer ligger 8-15000 nkr over Furch-pris, uten at jeg nødvendigvis hadde ville bytta med han.

Løsninga for de fleste ligger nok uansett i å teste merker / modeller opp mot hverandre.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Hei.

For noen år tilbake ('04/'05) var jeg på samme runde som deg; jeg ville ha en dreadnought med "riktig" feel, lyd og holdbarhet. I utgangspunktet hadde jeg blitt rimelig usikker på hva jeg skulle velge av merke, da mine erfaringer med Martin hart vært så ymse.

Hadde tidligere lånt en eldre D28 (tidlig 70-talls) som jeg likte veldig, VELDIG godt.

Akustisk blenda gitaren inn i de fleste bandsituasjoner samtidig som at den låt akkurat høyt nok, og til "alenejobber" låt den velbalansert og veldig "riktig".

I større sammenhenger fungerte gitaren - med en enkel Fishmanpiezo innstallert - helt utmerket.

Gitaren var forøvrig ikke til salgs, så jeg måtte ut på markedet for å teste.

Jeg fant fort ut at det beste var å sette av tid til en reell A/B-test mellom merker, uavhengig av prisklasse, så fikk heller prislappen bli en egen vurdering i etterkant...

Lang historie kort; Min erfaring ble at hvert merke har sine "billigmodeller". Startprisen på hva "billig" er, avhenger av merkets populæritet/ tradisjon og -ikke minst - opphavsland. Et merkes "billigmodeller" er ikke nødvendigvis billig i Norge!!

Det virker som at butikkprisen (streetprice) på flere amerikanskproduserte instrumenter gjerne ligger opptil 2/3 høyere i Norge enn i USA.

Resultatet av én dags akkustisk "blindtest" ble at jeg satt igjen med to gitarer; én Taylor 914ce og én Furch D23CR.

Gitarer som jeg testa blandt var forskjellige modeller av Gibson, Martin, Furch og Takamine.

Handlebusjettet mitt lå rundt 15K Nok.

Etter å ha fått et "tilbud" på Taylorgitaren som lød på 43000.- (butikk i Oslo) pekte de fleste av mine piler mot Furch'en - som jeg fikk et tilbud pålydende 12000.-

Etter å ha eid Furch-dreadnoughten i noen år, blir den en referanse for meg når jeg prøver nye instrumenter. Det er et godt bygd, levende heltreinstrument på lik linje med andre håndbygde gitarer - med sine plusser og minuser i forhold til norske vær og temperaturforhold.

Når jeg nå ser etter en OM-modell, har jeg igjen Furch-/Stonebridgemodellene som utgangspunkt, da kvalitet i forhold til pris starter på et mye lavere punkt enn amerikanske merker.

Jeg som musiker som spiller gitar, må jeg se etter kvalitetsmerker/ -modeller som kan ligger innen en budsjettramme som er overkommelig for meg - og da vinner Furch'en.

I motsetning til en kompis av meg, som er gitarist - og som selger eiendom, og dermed har annen budsjettramme. Hans "rimelige" Martingitarer ligger 8-15000 nkr over Furch-pris, uten at jeg nødvendigvis hadde ville bytta med han.

Løsninga for de fleste ligger nok uansett i å teste merker / modeller opp mot hverandre.

Lykke til!

Høres ut som nyttige erfaringer. :)

Nå vil jeg si at D16 og DC16 fra Martin er full-kvalitets gitarer og ikke "billigvarianter", men det er jo helt klart smak og behag, og i butikken vår er det veldig mange som har gått hjem med Fürch i den prisklassen. Et godt alternativ for andre som leser tråden er å prøvespille DN3 eller GA3 (ny modell, tilsvarer 314) som begge er ganske rimelige, men fullkvalitets heltre-gitarer.

Til deg JoLeFo kan jeg nevne at Fürch OM34-SR er noe av det stødigste jeg noensinne har vært borti, og i går fant jeg en B-band-konfigurasjon (hvis du vil ha preamp) som låt helt sinnsykt bra. Bestilte opp uforpliktende for kunden og han løp ut med gitaren uten å blunke. Null feedback (helt dønn seriøst, vi klarte ikke å få feedback på fullt volum med en Roland AC-90) og en balansert, god lyd. I tillegg var systemet "usynlig" og krevde nada borring i gitaren. Hvis du er interessert i den nøyaktige konfigurasjonen kan jeg skaffe det fra importøren, men jeg har ikke modellnummer på de to mikrofonene forran meg nå (preampen var en A2.2). Selvfølgelig også en mulighet med OM-1 fra Martin (bør jo prøvespilles uansett hvor hardbarka Fürch-fan man er). Lykke til med letinga...

Link to comment
Share on other sites

Fornuftige ord her. Tross jeg er en av de som blir blenda av merke og hva de tidligere store hadde i gamle dager, ser jeg også at Furch ikke står langt bak. Har nå fått testet både D-34-SR og D28. Legger de nærest som jevngode. Furchen hadde en varmere lyd, mens D28 hadde litt mer trykk og crisp. merket spesielt forskjell på de øverste strengene. Får stadig en følelse av at om jeg skulle hatt en D28, skulle det vært vintage. Den følelsen bekrefter jo du, JoLeFo her.

Dette pickupsystemet du sistemann snakker om, er det noe som kan fungere bra i en dreadnought også? hørtes jo fenomenalt ut.

Er det noen her som har fått gleden av å spille på en Collings gitar? jeg leser vilt mye bra om de. Disse ligger 10 000 over Furch i prisklasse, men det vil bety noen måneder lengre med oppsparing. det kan jo gå.

Link to comment
Share on other sites

Å prate om lyd er jo alltid umulig og skaper misforståelser, særlig når det er over internett, men vi få vel prøve.

OM 34-SR har en kropp som buer mer og er en slags mellomting mellom en gammeldags Parlor-gitar og en Dreadnought. Låter vel litt mer "kompakt" hvis man kan si det. Bassgjengivelsen blir litt anderledes og mindre "utsvevende" samtidig som diskant-tonene endrer karakteristikk litt. Det hele låter ikke så sårt og Neil Young-aktig.

Det var dagens halvhjertede forsøk på det umulige. Noen andre som vil følge opp med flere kommentarer? :)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.