Web Analytics
Jump to content

Venstre Tommel Trøbbel


Evenhumm
 Share

Recommended Posts

STOPP!!!!

Venstre tommelfinger SKAL IKKE stivne eller bli sliten som du beskriver. Da har du helt feil teknikk, eller en ubrukelig bass.

Som Mytola sier, så skal tommelen bare være et referansepunkt, den skal ikke strammes. Egentlig så bør den være så løs at du kan få noen til å stikke en blyant under den og løfte den vekk uten problemer mens du spiller.

Sjekk bassen din først, og sørg for at du ikke trenger å bruke så mye kraft på den for å trykke ned strengene. Høres ut som du bruker den som "motvekt" for å trykke strengene ned. Få den justert av en proff om du ikke vet hvordan det gjøres selv.

Dernest bør du øve på teknikk, helst få en time hos noen som har dette som spesialfelt slik at du kan få noen tips til hvordan du bruker venstrehånda skikkelig.

Det er klart at øvelse gjør mester, men det er ikke meningen at du skal kunne løfte 50kg på strak tommel for å kunne spille bass!

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Er ikke helt enig med Mr.Walker :) Det kommer litt an på hvilken spillestil du har. For min egen del har jeg for hardt trykk på venstre hånd til at tommelen bare skal fungere som "referansepunkt", men så spiller jeg generellt ganske hardt med både venstre og høyre hånd uten at det hemmer verken utholdenhet eller hastighet. Henger du på deg en bass som har litt lang hals (i forhold til balansepunktet) som fx en Warwich Thumb må du jo strekke venstre hånd ganske langt når du spiller i førsteposisjon (bånd 0 til 4) og noe må jo kompensere for presset fra fingrene på venstre hånd (om ikke du heiser bassen oppunder haka som Mark King :) og kompenserer med å klemme fast kroppen med høyre arm )

Edited by Martin Foldal
Link to comment
Share on other sites

Er ikke helt enig med Mr.Walker :) Det kommer litt an på hvilken spillestil du har. For min egen del har jeg for hardt trykk på venstre hånd til at tommelen bare skal fungere som "referansepunkt", men så spiller jeg generellt ganske hardt med både venstre og høyre hånd uten at det hemmer verken utholdenhet eller hastighet. Henger du på deg en bass som har litt lang hals (i forhold til balansepunktet) som fx en Warwich Thumb må du jo strekke venstre hånd ganske langt når du spiller i førsteposisjon (bånd 0 til 4) og noe må jo kompensere for presset fra fingrene på venstre hånd (om ikke du heiser bassen oppunder haka som Mark King :) og kompenserer med å klemme fast kroppen med høyre arm )

Er lov å være uenig :)

Jeg er nok farget av at jeg begynte på cello og hadde det som hovedinstrument hele ungdommen. Der er det stort fokus på "riktig" teknikk. Og jeg har overført dette til bass med stort hell. Jeg sier ikke at man ikke kan bruke tommelen til å stabilisere el.l., men jeg mener at dersom man trykker så hardt med tommelen at man får smerter av det, ja, da trykker man for hardt. Ikke nødvendigvis så stort avvik mellom det vi snakker om, egentlig. Om knoken blir hvit trykker du for hardt, uansett hvordan du spiller, er min mening.

Link to comment
Share on other sites

STOPP!!!!

Sjekk bassen din først, og sørg for at du ikke trenger å bruke så mye kraft på den for å trykke ned strengene. Høres ut som du bruker den som "motvekt" for å trykke strengene ned. Få den justert av en proff om du ikke vet hvordan det gjøres selv.

Dernest bør du øve på teknikk, helst få en time hos noen som har dette som spesialfelt slik at du kan få noen tips til hvordan du bruker venstrehånda skikkelig.

Hva slags justering snakker vi om da?

Edited by Evenhumm
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.