Web Analytics
Jump to content

Intonasjonsproblemer?


as-man
 Share

Recommended Posts

Hallo folkens!

Har et lite problem med min Gibson Les Paul, som ellers fungerer utmerket!

Hvis jeg slår D- og G-strengene åpent sammen (type smoke on the water riff) og stemmer strengene slik at det høres bra ut, så høres det ganske bra ut helt opp til rundt 12. bånd. Men hvis jeg f.eks. skal spille disse to sammen i 14. bånd - i en av soloene jeg spiller - så høres det helt crappy ut. Virker som om G-strengen plutselig er feilstemt i forhold til D.

Men når jeg spiller D- og G-strengen åpent igjen, så høres det bra ut igjen.

Hva kan dette skyldes, og hva kan jeg evt. gjøre for å fikse det?

Hadde tenkt å stikke innom butikken igjen med gitaren siden det er mer enn nok garanti igjen på den, men hvis dette er noe som kan fikses enkelt hjemme så gjør jeg heller det.

.a

Link to comment
Share on other sites

om det er feil intonering høres dette fort hvis du sammenligner overtonelyden over 19bånd med lyden på et lett trykk på 19bånd. på gibson les pauler intoneres de på de små skruene som ligger langs etter bridgen (6 små, flate skruer). Når intoneringen er bra skal de nevnte tonene være helt like.

Link to comment
Share on other sites

om det er feil intonering høres dette fort hvis du sammenligner overtonelyden over 19bånd med lyden på et lett trykk på 19bånd. på gibson les pauler intoneres de på de små skruene som ligger langs etter bridgen (6 små, flate skruer). Når intoneringen er bra skal de nevnte tonene være helt like.

Dette har jeg blitt korrigert på før. Trolig bedre å sammenligne løs streng (bruk tuner, som nevnt) med samme strengens tone på 12.bånd (trykket ned, ikke harmonisk overtone). Overtonen vil jo flytte seg når man forlenger eller forkorter strengen med nevnte skruer, og dette kan være villedende når man forsøker å intonere en gitar. Dersom du trykker ned strengen i stedet, sikrer du at du har tonen du vil ha der du vil ha den, siden båndene ikke flytter seg! (Håper det jeg skrev ga noen mening :blink: )

Link to comment
Share on other sites

Overtone er best. Strengen har en tendens til å vibrere for mye når man slår den an åpen, slik at den blir sur. Overtonen på 12. bånd er ALLTID samme tone som åpen streng, men det blir ikke så lett surt. :)

Hvor tuning-spesifikt er forresten intonering? Gibsonen min er flott i vanlig tuning, men når jeg stemmer i Eb blir den helt på bærtur noen steder.

Link to comment
Share on other sites

Overtone er best. Strengen har en tendens til å vibrere for mye når man slår den an åpen, slik at den blir sur. Overtonen på 12. bånd er ALLTID samme tone som åpen streng, men det blir ikke så lett surt. :)

Hvor tuning-spesifikt er forresten intonering? Gibsonen min er flott i vanlig tuning, men når jeg stemmer i Eb blir den helt på bærtur noen steder.

hva tenker du på? :) om man må inntonere gitaren etter hvilken tuning du har? :)

jeg husker jeg stemte gitarer min i C, mens den var inntonert i E, det blei fort surt. så om det er det du mener, så er svaret ja, man må inntonere etter tuninga :)

Edited by tomsti
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar!

Leste litt på http://www.elgitar.com/gitaroppsett/intonasjon tidligere i dag, og bladde meg frem til intonasjon i Haynes-manualen for Les Paul når jeg kom hjem fra jobb (geniale bøker forresten, har en for Strat'en min også, som jeg har skrudd en del mer på enn LPen). Tror nok det skal gå greit, men jeg leste noe på den nettsiden om at det kunne bli snakk om kompromisser:

Hvis man spiller mye komp med åpne grep, og intonasjon er problematisk på din gitar, så må du intonere slik at det høres bra ut i de laveste båndene. Vice versa hvis du kun spiller soloer osv. én oktav opp, så bør du perfeksjonere ting "der oppe". Blir vel snakk om den gylden middelvei da, for oss som er litt mer allround når det gjelder spilletyper. Er ikke sikkert det er noe problem på LPen, det finner jeg jo fort ut når jeg går i gang.

Link to comment
Share on other sites

En gitarintonering blir aldri noe annet enn et kompromiss, og siden man stort sett spiller ved å trykke strengene helt ned til båndene, er det den teknikken man bør bruke når man intonerer. Jo høyere man har strengene over båndene, jo viktigere blir det. En gitartype er jo ikke bedre eller dårligere enn andre, i hvert fall ikke så lenge man har muligheten for å justere på stolen, men "nedtrykkingen" blir viktigere jo kortere skalaen er på gitaren, og jo høyere strengeklaring man er vant med.

For de fleste av oss, som har sånn passelig romslig gehør, så ordner dette seg av seg selv. En stemmemaskin gjør jobben mye fortere og bedre enn de fleste av oss klarer. Er du der hvor du hører forskjellen på temperert og ikke- temperert stemming, så er man egentlig på et annet nivå i utgangspunktet.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.