Web Analytics
Jump to content

favoritt solo?


Guest KAARVAAG
 Share

Recommended Posts

Guest KAARVAAG

fant altså ingen tråd om dette,så jeg tenkte jeg kunne lage en :)

hvilken favoritt solo er da din?

min favoritt er Ace Frehley - tokyo 1977

ellers elsker jeg også noen trommesoloer,og denne er fet :D

http://www.youtube.com/watch?v=-EwC0seCbl0

ps: vet ikke om det finnes en slik tråd fra før av,søkte men fant ingen så jeg går ut ifra at det ikke er det

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 205
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Comfortably Numb eller Stairway to Heaven, eventuelt All Along the Watchtower. Gåsehud hver gang. Vi snakker da om gitarsoloene hvis det ikke var åpenbart.

*kremt* Orddelingsfeil i tittel *kremt*

Edited by Mortius
Link to comment
Share on other sites

Har vært flere slike tråder før, deriblant DENNE.

Men strengt tatt blir det litt dumt å bumpe en såpass gammel tråd, så jeg syns ikke at tiltaket ditt er så dårlig. :)

Når jeg lytter til en sang følger jeg alltid nøye med på gitarsoloene, og syns det er vanvittig vanskelig å plukke ut en absolutt favoritt. Det er så mange soloer som er bra på sin måte! Likevel kan jeg selvfølgelig prøve å nevne et par soloer jeg skatter ganske høyt, men det vil i så fall bare bli noen jeg kommer på i farten, og ikke nødvendigvis være mine eneste favoritter. Kinkige greier - hvor mange er det lov å nevne? ;)

Edited by Blackvarg
Link to comment
Share on other sites

Comfortably Numb eller Stairway to Heaven, eventuelt All Along the Watchtower. Gåsehud hver gang. Vi snakker da om gitarsoloene hvis det ikke var åpenbart.

*kremt* Orddelingsfeil i tittel *kremt*

Skulle til å si Comfortably Numb. Den, "soloene" på Shine On You Crazy Diamond og Time soloen. Noe virkelig magisk med Gilmour sine soloer. Så vakkert at man får lyst til å grine. Rolig, enkelt, vakkert, fantastisk lyd. Ikke at jeg ikke liker type Petrucci soloer også, men ingenting slår Gilmour. Det er så vakkert...

Link to comment
Share on other sites

Er mye bra å velge i her.. Stort sett alt fra Rust In Peace (Hangar 18, Tornado Of Souls), det meste fra Cowboys From Hell (Cemetery Gates, Psycho Holiday), det meste på Images And Words (spesielt Under A Glass Moon, Metropolis)og noe Gary Moore, Vinnie Moore og andre 80-tallsgitarister har mye fett.

Link to comment
Share on other sites

Da forsøker jeg å trå til med et lite utvalg av mine favorittsoloer:

(Tilfeldig rekkefølge)

Yngwie Malmsteen - "Black Star" (nesten hele låta er en gitarsolo)

Yngwie Malmsteen - "Little Savage" (den som begynner 1:24)

Pink Floyd - diverse soloer fra "Shine on you crazy Diamond" og "Comfotably Numb"

Megadeth - "Tornado of souls" og "Hangar 18"

Judas Priest - "Painkiller"

Testament "Over the wall", ""The new order" og introen til "Alone in the dark"

Ellers står det litt stille i hodet mitt nå, så jeg får komme tilbake til dette litt seinere ;)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.