Web Analytics
Jump to content

Døde noter (X)


G-strengen
 Share

Recommended Posts

Hei!I dag satte jeg meg ned og begynte å øve på sangen "Johnny be goode". Jeg har øvd på den før, men ventet en liten stund med å øve på den igjen.

Siden jeg følte jeg ikke var god nok enda. Da jeg begynte å spille igjennom sangen, støtte jeg på en X. Jeg har egentlig ikke spillt så mange dødenoter,

men fra det jeg vet skal du legge en finger oppe på strengen så du muter den. Kalles på engelsk left hand muting. Jeg synes ikke jeg fikk noe bra lyd ut i fra å

gjøre det, er dette riktig metode? Noen som har noen tips?

Link to comment
Share on other sites

Jeg spiller ingenting der. Bare har ei pause.

Ok, så du må nesten lytte og prøve litt frem. Men hvis jeg skulle dempet strengen, hvordan ville du ha gjort det. Pleier du å legge en finger over en

streng som skal dempes? For en dødnote er vel det samme som muting på en måte?

Link to comment
Share on other sites

Jeg spiller nota G på femte bånd på D strengen istedet. På den måten så får jeg dempa strengen når jeg løfter av fingern. Ellers så kan du jo dempe med en finger ja, for eksempel den som du skal spille med på åttende bånd.

Link to comment
Share on other sites

Jeg spiller nota G på femte bånd på D strengen istedet. På den måten så får jeg dempa strengen når jeg løfter av fingern. Ellers så kan du jo dempe med en finger ja, for eksempel den som du skal spille med på åttende bånd.

Ja, det fungerte bra, du er en luring du!! Takk for hjelpa, det er fint å få en tilbakemelding eller en godkjennelse noen ganger. Jeg begynte å lure på om jeg gjorde teknikken galt, når det hørtes så galt ut.

Link to comment
Share on other sites

Deadnotes er en veldig viktig del av rytme, og en hører ofte forskjellen på noobs og pros ved rytmeaspekter som dette.

Du må legge flere fingre så vidt over strengene, og raker over i riktig tempo på en forsiktig måte.

Dette er helt og holdent for litt spicy rytme, og har ingen ting med noter og gjøre!

Hvis du har mye vreng, må du mute veldig godt. Og merk deg at du skal bare så vidt legge fingrene over!

Link to comment
Share on other sites

Deadnotes er en veldig viktig del av rytme, og en hører ofte forskjellen på noobs og pros ved rytmeaspekter som dette.

Du må legge flere fingre så vidt over strengene, og raker over i riktig tempo på en forsiktig måte.

Dette er helt og holdent for litt spicy rytme, og har ingen ting med noter og gjøre!

Hvis du har mye vreng, må du mute veldig godt. Og merk deg at du skal bare så vidt legge fingrene over!

Gode tips du kommer med der Kjutte! Takker og bukker!!! :D

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke noter, da du bare rasper over mutede strenger, og heller ikke får noen overtone...?

Når det står skrevet at man skal spele ein dødnote vil eg ikkje seie at man skal "raspe over mutede strenger". Døde noter er jo tross alt en rytmisk effekt i den store sammenhengen og i likheit med toner så er jo rytmikk også skrevet som noter, og man må da forholde seg til at dette skal kunne spelast i ein hvis noteverdi.

EDIT:skriveleif

Edited by Knutern
Link to comment
Share on other sites

Når det står skrevet at man skal spele ein dødnote vil eg ikkje seie at man skal "raspe over mutede strenger". Døde noter er jo tross alt en rytmisk effekt i den store sammenhengen og i likheit med toner så er jo rytmikk også skrevet som noter, og man må da forholde seg til at dette skal kunne spelast i ein hvis noteverdi.

EDIT:skriveleif

Ok, skjønner hva dere mener.

Jeg kan ikke så mye om hvordan noter skrives, osv, men i pedagogisk

sammenheng var det enklere å separere uttrykkene.

I musikalsk sammenheng kan man jo på ingen måte si at en dødnote låter som ei note.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.