Teori for nybegynnere og oppover.

[mrj]

Liten detalj:

En sekst (6. trinn i skalaen) er også med å bestemme tonekjønn (moll eller dur).

En stor sekst vil altså låte dur/glad mens en liten sekst vil låte moll/trist. Så liten ters - liten sekst henger sammen og stor ters - stor sekst henger sammen (som oftest. Det er helt sikkert noen som har trikset og eksperimentert og ødelagt denne regelen og.)

En annen ting er at i en moll kadens så vil dominanten veldig ofte være dur. Dette er fordi at tersen i dominanten er "ledetone" (drar deg opp) til grunntonen. F. eks: Du skal spille en kadens i Am. Da spiller du:

I Tonika - Am

IV Subdominant - Dm

V Og her kommer det spesielle:

Deretter kommer Dominanten som en E-dur. Dette er fordi at E-dur består av tonene E G# og H (B på engelsk hvis dere vil). G#-tonen er den avgjørende faktoren: det er en halvtone opp fra den til A, som er grunntonen/"der man vil avslutte". G# gjør på en måte at man blir "dradd opp" (hvis man kan si det slik) til Am, som er avslutningsakkorden. Derfor kalles den en ledetone. Hadde man spilt en Em (med tonen G istedenfor G#) hadde man mistet denne "ledetone-effekten" og det hadde hørtes tammere ut. Man kan jo spille selv og sammenligne mellom de to måtene, enten med moll-dominant eller dur-dominant. (Eks: Am - Cm - Em eller Am - Cm - E(dur)) Personlig syns jeg det er veldig gøy (og irriterende for andre selvfølgelig) å avslutte på dur-dominanten

Da kan det være naturlig å nevne harmonisk og melodisk moll i samme slengen

Hvis man har en dominant da (med stor ters), vil det låte litt snodig hvis man spiller en ren mollskala over den, da vil man ha (fremdeles i a-moll) en G i skalaen(melodien) og G# i akkorden, og det kan låte noget spesielt (kanskje man vil spille noe som låter spesielt? hvem vet). Derfor bruker man harmonisk og melodisk moll

Harmonisk moll: A H C D E F G# (A)

Her er sjueren hevet en halv tone, slik at den passer over en dominantakkord.

Melodisk moll: A H C D E F# G# (A)

Her heves både det sjette og sjuende trinnet, slik at intervallet mellom F og G# (som vi har i harmonisk moll) ikke blir for stort (liten ters kontra stor sekund)

I klassisk tradisjon er det vanlig å tenke melodisk moll som A H C D E F# G# (A) oppover og A G F E D C H A nedover. Altså ren moll. I jazzteori er det dog vanlig å ikke bruke ren moll nedover, men A H C D E F# G# (A) begge veier.

Så, over til dagens hjemmelekse (hehe): Som forklart tidligere i tråden, kan man lage forskjellige modi (kirketonearter) ved å starte på de forskjellige tonene i en durskala. Man kan også gjøre det samme med harmonisk moll, med til tider spennende resultater. Fra kvinten f eks, låter ganske kult: E F G# A H C D E

Og på samme måte som man kan lage akkorder ut i fra en durskala, kan man gjøre det med harmonisk moll. I (tonika) (i A) vil være A C E G#, altså en Am maj7, II vil være H D F A, altså en Hm7 b5. III vil være C E G# H, altså en C maj7 #5. Da blir det noe helt annet å styre med med en gang Enjoy!

[Kjutte]

Fint at du nevner harmonisk og melodisk moll. Takk for bidrag!

[Kjutte]

http://www.sound1.no/portal/asp/moteplass_innlegg.asp?Innlegg_ID=29249

Er det noe gale her, eller har eg misforstått (Igjen,)?

det som menes her er at den relative dur kan være i alle møkler.

beklager sent svar.

[Pilean]

Bumper en litt gammel tråd her, og har ikke sett Kjutte her på en stund (?), men er vel noen andre som kan svare tenker jeg

Hva er det som gjør at sekvensen for moll i romertall får en dim, samt m'er og b'er? Hva betyr det?

I romertall, får vi denne sekvensen for moll:

Im IIdim bIII IVm Vm bVI bVII Im

Det virker logisk for meg at durskalaen har sekvensen I II III IV V VI VII, men tror ikke jeg kan forklare det heller...

[+The Euphor]

For å finne akkordene i en skala stables skalatonene på hverandre i terser. Dette er veldig greit å gjøre i et notebilde, da det er bare å hoppe over en linje eller et tomrom. Vi kan like gjerne gjøre det i tekstformat. Utgangspunktet kan fortsatt være dur, ettersom C dur er identisk med am om vi utelukkende ser på hvilke toner som er med (tonenes plassering er avgjørende, noe vi kommer tilbake til).

C D E F G A H C - i neste linje stables en ters på hver tone. Kjapt gjort ved å hoppe over en note.

E F G A H C D E - og en siste gang.

G A H C D E F G - nå kan vi lese akkordtoner loddrett: CEG, DFA, EGH etc. Vi kan finne ut hvilke som er dur og moll.

D m m D D m - D - setter en minus på HDF fordi det er to mollterser oppå hverandre, den akkorden heter mollb5 - moll for liten ters, og b5 for forminsket kvint.

Med romertall blir dur slik: I ii iii IV V vi vii(b5) - store bokstaver = dur, små bokstaver = moll.

Som tidligere sagt består C dur og a moll av de samme tonene. Rekkefølgen er også lik, men vi starter på A - ACE i diagrammet over. Når vi vet det er det lett å lese hvilke akkorder en mollskala gir oss.

A H C D E F G A

C D E F G A H C

E F G A H C D E

m - D m m D D m

i ii(b5) III iv v VI VII

Det du siterer er i bunn og grunn det samme, men når romertall anvendes er det umulig å vite om det er stor/liten sekund, ters, sekst og septim som brukes. For å klargjøre at det her er snakk om en moll (III) med lav sekst (VI) og septim (VII) settes en b foran III, VI og VII. Tegnet b brukes i noter og betyr "senk en halvtone".

[EinarG]

Hvis man harmoniserer mollskalaen oppover vil du få en m7b5 som andre akkord i skalaen. Grunnen til at det er skrevet b foran de andre romertallene er fordi

trinnene er senket i forhold til hva de er i durskalaen.

dur:

1 2 3 4 5 6 7 - 8 (1)

I II III IV V VI VII -

Moll:

1 2 b3 4 5 b6 b7 -8

I II bIII IV V bVII bVIII -

Endret Juli 19, 2011 av Earfalas
Euphor var raskere, og mer detaljert...

[Pilean]

Ahh, ser jeg har gjort ting unødig komplisert i hodet mitt

Betyr det at en I IV V akkordprogresjon i C dur består av C D F, mens i Am blir det Am Dm Em?

Mangler visst en del grunnleggende teori her

[+The Euphor]

Ahh, ser jeg har gjort ting unødig komplisert i hodet mitt

Betyr det at en I IV V akkordprogresjon i C dur består av C D F,

Nesten korrekt, du har trolig bare snublet litt i tastinga.

mens i Am blir det Am Dm Em?

Teoretisk sett korrekt. I praksis spilles ofte E (gjerne E7) for å oppnå ledetoneeffekten som er beskrevet på side 2.

[Pilean]

Hehe, mente vel CFG ja

Men da ble det litt mer sammenheng i ting! Takker

[Lunarious]

Hei Kjutte. Takk. Jeg er ny og driver med kvintsirkelen. Jeg kan ikke lese alt nå, for da blir det mange snpørsmål. Men først: "Hvrfor er E durskala annerledes (i ditt eksempel) enn C durskala?"

 

Fred

[CastorFiber]

Kjutte har ikke besøkt forumet siden 2011.

Spørsmål om kvintsirkel kan besvares, men jeg foreslår at du starter din egen tråd, da denne er litt gammel. Like greit å få med nye deltagere.

Når det er sagt, er det veldig nytting å skjønne kvintsirkelen når man skal spille et instrument.

Du kan jo starte med å pugge disse to reglene, så kan du lage en med en penn og papir uansett hvor du befinner deg- Gå Du Aldri Etter Henne Fiss, og Faderen Bevare ESSpen ASSpen og DESSuten GESSpen (og HESSpen).. Den siste er ikke så viktig, for å si det mildt.

Bruker du søkefunksjonen vil du finne en del musikkteoristoff. En del av forumets medlemmer har ganske mange vekttall i musikkteori, enten fra universitet, høgskole eller "livets harde".

Stenger denne.