Web Analytics
Jump to content

Teori for nybegynnere og oppover.


Kjutte
 Share

Recommended Posts

Hei dere.

Det er mange spørsmål om teori, og mye forvirring, så jeg tenkte jeg skulle

lage en liten guide på hvordan jeg startet, som jeg synes er lett å forstå, og også korrekt,

om kanskje ikke den mest dyptgående.

Hva er dur og mollskalaen, og ikke minst forskjellen?

Hvordan vet jeg hva jeg kan spille til en sang?

Hvilke akkorder kan jeg bruke til en skala, eller omvent?

Hvordan bygger jeg en 'korrekt' (diatonisk) akkordprogresjon?

Hvordan bygger jeg en modal akkordprogresjon?

Hva er modale skalaer?

Noen spør også 'hvorfor må jeg kunne dette? Mange helter kan ingen ting!'

Ja, men om du vil finne opp kruttet på nytt, og ikke minst bruke år på å gjøre det, så good luck and best of wishes.

Teori er tankene til utrolige musikere, i løpet av tidene. Ta til deg det du kan, og gå din egen vei etter du kan alt som allerede er funnet opp.

Sjansen for å finne opp noe nytt er vel ganske så liten, men. Greia er å ta i bruk det du har lært på din egen måte!

(Diatonisk betyr at en kun holder seg til èn toneart, f.eks om vi er i C dur, bruker vi kun C dur's noter.)

Durskalaen

Kikk gjerne her først!!

Den letteste måten å begynne med dette på, uten å forvirre seg selv for mye, er å lære Dur skala mønstrene,

men først litt om selve durskalaen.

Det første vi må vite, er at C dur skalaen er som følger: C D E F G A B.

Dur vil i ENHVER sammenheng bestå av disse intervallene: Heltone, Heltone, Halvtone, Heltone, heltone heltone, halvtone heltone.

I en E dur ville dette f.eks blitt E F# G# A B C# D# E.

Skalaen har 7 noter, 7 toner, 7 intervaller og ikke minst 7 mønstre.

C D E F G A B C

Tonika, super tonika, mediant, sub dominant, dominant, sub mediant, sub tonika og oktav.

Prim, stor sekund, stor ters, ren kvart, ren kvint, stor sekst og stor septim.

Eller, 1 2 3 4 5 6 7 / I II III IV V VI VII.

Nå skal vi sette sammen 7 mønstre over hele halsen, som kun består av disse notene. Dette er viktig,

fordi når vi kan alle mønstrene, kan vi også alle akkordene, vet hvordan alle kirketonene sitter sammen, og ikke minst

en kan spille over hele halsen, men kun 'korrekte', diatoniske noter.

Mollskalaen

Mollskalaen er faktisk den sjette modusen av dur.

Si du har en C dur. C D E F G A B C. A vil da bli VI, eller seks.

Istedet for å spille fra C til C, spiller vi da A til A. Dette vil resultere i en A moll!

A B C D E F G A. Så hva er egentlig forskjellen? Det er jo de samme notene!

Ja, det er riktig- men intervallene forandrer seg!

I dur, om dere husker, så hadde vi Hel hel, halv, hel hel hel halv hel.

I moll derimot, blir også dette fra 6, og vi får: Hel halv hel hel halv hel hel hel.

Når medianten (3 note) går fra stor til liten ters, er det første tegn på at vi er i en moll skala!

Liten sekst og liten septim er også nøkkelnoter i moll, eller eolisk, men det står det mer om i mønsterdelen.

Moll skalaen har altså: Prim, stor sekund, liten ters, ren kvart, ren kvint, liten sekst og liten septim.

Altså er forskjellen på dur og moll:

Dur: Stor ters - stor sekst - stor septim

Moll: Liten ters & liten sekst - liten septim

I romertall, får vi denne sekvensen for moll:

Im IIdim bIII IVm Vm bVI bVII Im

Mønstrene

Her har vi C Jonisk. Dette er den naturlige dur skalaen, og akkorden som tilhører er en C dur(7, 9, 11, 13, hva du vil).

Rundingene rundt note 1 3 5 og 7 er de typiske akkordnotene. Disse tilsvarer en Cmaj7.

Hvis du ser på notene i skalaen, vil det være logisk at neste mønster begynner på D, og det gjør det og.

Jonisk er en veldig 'glad' skala, og bærer lite preg av ubalanse.

post-6095-1249725673_thumb.jpg

Her har vi D Dorisk. Mønstret her er C dur, men starter fra andre note i skalaen. Da får man Dorisk, som er en moll skala.

Rundingene her tilsvarer en Dm7. Det er det samme som en Maj7, som vi hadde ovenfor, med en alterering. 3'ern er ett steg lavere, også kalt liten ters.

En dur akkord vil alltid ha stor ters, og en moll akkord liten ters. Se nøye på rundingene i forhold til hverandre, og dere vil se dette!

Det unike med Dorisk er at det er en moll skala, med naturlig 6.

Dorisk er en 'funky' skala. Den blir svært mye brukt i fusion, blandt annet.

post-6095-1249725678_thumb.jpg

E Frygisk. Om dere ser nøye etter, vil dere se at rundingsformasjonen er Helt lik som i Dorisk. Den har rot, liten ters (b3), kvint (5), og liten septim (b7).

Selvom den har samme akkorden, er dette en helt annen skala. Det er veldig viktig å lære seg alt.

Det unike med frygisk, er at det er en moll skala med liten 2, eller b2. (minor second på engelsk, jeg kan ikke dette så godt på norsk!)

Frygisk er en Eksotisk mørk skala, og brukes mye i metall.

post-6095-1249725684_thumb.jpg

F Lydisk. Her vil dere nok en gang se en Maj7 akkord formasjon, som i C dur. Det er fordi Lydisk er en Dur skala med augmented 4, eller #4. 4'ern er ikke en av akkordnotene, og dermed blir akkorden den samme. Lydisk har altså denne formulaen: 1 2 3 #4 5 6 7, eller I II III #IV V VI VII.

Lydisk er en 'spaca' skala. Den #4 høres veldig godt når den blir spilt til en F akkord. (F lydisk, altså.)

post-6095-1249725688_thumb.jpg

G Miksolydisk. Her vil dere se et nytt mønster; Dette er en dominant7 akkord, og kun Miksolydisk har denne akkorden som rot, av alle dur skala 'modusene'.

Miksolydisk kan ses på, og er faktisk en Dur skala med dominant7, som betyr b7, eller liten septim. Altså, stor ters, naturlig kvint og liten septim er det som gjør en dominant 7. Denne skalaen blir ofte spilt til en X7 akkord, eller X9 X13, osv. Fordi dette er funky akkorder som passer skalaen godt.

Miksolydisk er som sagt veldig funky, men mye gladere enn Dorisk. Tenk på James brown osv. All funk spillinga hans (mesteparten) Var miksolydisk. Kul skala!

post-6095-1249725692_thumb.jpg

A Eolisk, eller Naturlig Moll. Alle kjenner moll skalaen. Om vi skal sammenligne den med noe, så må det jo bli dur.

I forhold til dur, har moll en liten ters, liten 6, og liten septim (b3, b6, & b7.) Tonaliteten fra Dur til Moll er stor, og som dere ser her i mønstret

har vi en kjent formasjon. Da den har 1 b3 5 b7, (som frygisk og dorisk), får den også samme akkord. Am7.

Som nevnt, og som alle vet, er Moll en mørk skala, som er enormt mye brukt.

post-6095-1249725697_thumb.jpg

Til slutt, B Lokrisk. Lokrisk er en halv dim skala. Du kan se på den som en moll skala med dim5. Altså 1 b3 b5 b7.

Rundingformasjonen her er nettopp det. Sammenlign den med de andre, og du vil se at ingen av dem har 5'ern i en sånn plassering.

Bmin/b5 blir altså akkorden som passer 'bra'. Grunnen til at jeg skriver 'bra', er at rota (hovedakkorden) til lokrisk er Dim, og det er en veldig ustabil rot.

Dette medfører at det er veldig vrient å spille 'bra' i Lokrisk, og dette er en skala som er mest brukt i jazz, fusion.

Lokrisk høres veldig mørk, udefinert og ustabil ut. Masse spenning!

post-6095-1249725702_thumb.jpg

Å kunne dette, vil hjelpe dere MASSE med å ta med akkorder, og arpeggioer i improvisasjon, og komposisjon.

Det vil også hjelpe dere å spille over hele halsen, istedet for bare noen få 'bokser'.

Hele greia her, er at vi har et mønster som starter fra hver note i skalaen. C D E, D E F, E F G, osv!

Håper dere forstår at ALLE mønstrene består av de samme notene, oger et verktøy til å spille over hele halsen, og til

å lære hvordan akkorder og skalaer henger sammen på en enklere måte.

Det er også utrolig viktig å lære navnene på hver boks. Hvorfor? Fordi det hvilke oppklare forskjellen på de forskjellige kirketonene.

F.eks vet vi at frygisk og Eolisk (moll), selvom begge har moll akkorder som rot, er skalaer som låter, og gir en helt forskjellig feel.

Dette er fordi de har forskjellige rot noter. Eolisk har en naturlig 2, mens Frygisk har en liten 2. Dette gjør en stor forskjell både

i den modale akkord progresjonen, og generel feel. Selv om bare en note er annerledes, vil den forme hvordan du hører notene før, og etter.

Som dere vet, var disse i C. Må du lære deg syv mønstre til om du vil spille i B?!

Nei. Du flytter bare mønstret til B. Så, om du har B dur, så har du C# dorisk, D# frygisk, E Lydisk, F#miksolydisk, osv!

Det som er viktig, er å huske hvilken rekkefølge mønstrene har, og navnet dets. Da vil du lett kunne spille i alle skalaer og nøkler!

Her har du hele progresjonen til en C dur:

Cmaj Dmin Emin Fmaj Gmaj Amin Bdim Cmaj.

Imaj IImin IIImin IVmaj Vmaj VImin VIIdim.

Dette er for å vise hvordan det henger sammen, du vil omtrent aldri høre noen lage en slik akkordprogresjon.

Så, du vil ALLTID ha mønstrene i denne rekkefølgen:

Jonisk, Dorisk, Frygis, Lydisk, Miksolydisk, Eolisk, Lokrisk.

Spiller du i Dorisk, vil det så klart bli:

Dorisk, Frygisk, Lydisk, Miksolydisk, Eolisk, Lokrisk, og Jonisk.

Som forklart før, dette er kun mønstersammenhengen. Selvom du spiller det E frygiske mønstret, høres det kun frygisk ut om rota di også er E!!

Modale progresjoner, hvordan gjør vi det?

Jo, ved resolusjon fra dominant, til tonika. Altså, fra den nota med mest spenning, til Rot.

Om jeg spiller C Jonisk over en Em akkord, hvordan vil det da låte?

Det vil låte frygisk, fordi rota er i E, som er den tredje modusen. Altså kommer alt an på hvor rota di er.

Spiller jeg E frygisk over en Cdur akkord derimot, vil det låte som C jonisk. Fordi nok en gang, har C dur og E frygisk samme noter, og du MÅ skille

dem ved rotfeste.

Ok, si vi vil spille C lydisk. C D E F# G A B C. Lydisk er den eneste skalaen med en aug4, eller #4. For å fremheve dette i en akkordprogresjon,

må vi ha en resolusjon fra denne nota og tilbake til rot. Dette vil være helt tydelig lydisk. Siden #4 også kan sees på som b5, er det viktig å få med kvinten, så det ikke er noen tvil.

Et eksempel på dette kan være: en enkel C D C progresjon. C er rota di, og D er akkorden med spenninga, som fører oss tilbake i rot.

Dette virker fordi tersen til D er #4'en, eller F#. Når du da slipper det, og går tilbake til rota di, vil du høre at spenninga som F# lagde, blir avsluttet, og det vil skape en distinkt lydisk stemning.

Generelt kan vi si at du må fokusere på rot, og skalaens unike note for å fremheve den modale lyden.

Et annet eksempel, la oss bruke Frygisk. Frygisk er en mollskala med b2. I C frygisk blir dette C Db Eb F Gb Ab Bb C.

Det er kun frygisk som har en naturlig kvint, og en b2. (Lokrisk har liten kvint, OG b2.)

Med dette kan vi f.eks fremheve dette ved en C5 Db5, eller Cm Dbmaj. Begge vil låte veldig frygisk, men den første er kanskje litt mer metall enn den andre.

Dette virker fordi Db ER b2'en.

La oss til slutt ta enkle skalaer, som dur og moll.

Det som gjør dur mest dur, er stor ters, og naturlig 4.

En vanlig kadens for dur, vil være Imaj IVmaj V7.

I C dur vil dette være: Cmaj, Fmaj og G7. (Vi bruker G7, fordi b7'en er ei note som skaper mye spenning, og gjør resolusjonen enda tydeligere.)

Dette er tonika, sub dominant, og dominant.

Deres roller er: Hjem, litt bortefra- men trygt, og langt borte, jeg vil hjem!

Altså skaper en kadens ei rot, en oppbygging av spenning, og en slik spenning at det skriker seg tilbake til rota!

Denne 'resolusjonen til rot', som det heter, er det som gjør at skalaen høres dur ut, og ikke noe annet.

I moll, har vi faktisk akkurat den samme kadensen, og akkurat den samme effekten. Resolusjonen her, derimot, fremhever moll og ikke dur.

Dette er på grunn av de dominante notene. Det som gjør Eolisk Eolisk, er i største grad, den lille tersen, og liten 6. (b3 & b6.)

I Cmoll blir dette C D Eb F G Ab Bb C.

Imin IVmin Vmin. (Hvis du vil henvise til mønsternavn, så blir dette akkorden til eolisk, IV er dorisk, og V er frygisk. Dette er kun så dere ser hvordan det henger sammen, akkorden har ingenting med frygisk å gjøre når vi spiller i Eolisk!)

Vi kan også gjøre det enkelt, ved å spille en Cm, og Abmaj. Ab er b6'ern, og Cm har allerde b3 i seg.

Ok, jeg håper nå at dere forstår hvordan akkorder henger sammen med skalaene, og ikke minst hvordan man skal lage en akkordprogresjon.

Når du lager en progresjon, fokuserer du både på hvilken skala den skal gi uttryk av, OG hvor hard den skal være.

Som nevnt, i Frygisk an jeg både spille C5 Db5, OG Cmin Dbmaj. Begge er frygisk, men har veldig forskjellig feel.

Akkordkreasjon

Nå skal vi se på hvordan vi lager akkorder, og hva vi kaller dem.

En C dur, er forresten en C dur fordi den har rot, stor ters, og kvint.

C E G.

Hadde kvinten vært skarp, så hadde vi hatt en C aug istedet. Hvorfor? Fordi en C aug består av Rot, stor ters og #kvint eller aug5.

Som nevnt kan jeg ikke alle disse utrykka på Norsk, fordi jeg er selvlært av internett. Jeg mener faktisk at det er bedre å lære det på engelsk,

fordi du vil kunne kommunisere musikalsk med de fleste, og alle norske vil også forstå hva du mener.

Jeg skal skrive hva det forskjellige betyr:

Major = Naturlig. Dvs at nota er lik med den du finner i den joniske skalaen.

Minor = Ett steg ned fra Maj. Lik med det du finner i den naturlige moll skalaen (Eolisk.)

Natural = Brukes kun om 4 og 5. Dette betyr at de er like den du finner både i moll og i dur.

Diminished = Ett steg ned fra minor, og ett ned fra Natural. Dvs at b4 = dim5, og bb3=dim3.

Augmented = Ett steg opp fra major, eller ett steg opp fra natural. Dvs #2. 3 4 5 osv, fra major, alt er Augmented noter.

Her er formulaene til de mest brukte akkordene. Det kan være vanskelig i begynnelsen, men når du begynner å tenke på denne måten så kommer det fort.

Jeg er som sagt selvlært, og vil påstå at om du vil forstå hva du driver med, så går dette ganske fort!

Jeg hadde faktisk noen ark på veggen i begynnelsen, men reglene.

Xmaj = rot, maj3 nat5.

Xmaj7 = Rot, maj3, nat5, maj7

Xmaj13 = rot, maj3, nat5, maj7, maj2 i oktav, 11, nat4 i oktav, og 13 som er maj6 i oktav.

Xmin = rot, min3, nat5

Xmin7 = rot, min3, nat5, min7.

Xmin13 = rot, min3, nat5, min7, min9, 11, min13

X7 (dominant) = rot, maj3 nat5 min7.

X9 (mye brukt i funk) = rot, maj3, nat 5, min7 maj9

X13 (james brown akkorden) = rot, maj3, nat5, min7, maj9 maj13. (11 er ikke med, fordi den har nesten ingen farge her)

Xsus2 = rot, maj2, nat5 (Sus akkorder erstatter tersen med noe annet)

Xsus4 = rot, nat4, nat5

Xsus7 = rot, nat5, maj7

Xmin/dim5 = rot, min3, dim5, min7

Xaug = rot, maj3, aug5 (#5)

Xdim = rot, min3, dim5 (b5)

Xdim7 = rot, min3, dim5, dim7 (bb7.) - Denne er mye brukt i klassisk musikk, og metall.

Som dere ser, er det rett og slett bare å kunne hvilke intervaller som er i akkorden.

F.eks om jeg vil spille en 9er akkord, men ikke husker om jeg skal ha b3 og 7 osv osv, da kan jeg rett og slett bare

velge ut 1 3 5 7 9 fra F.eks de miksolydiske mønstret, og jeg vil få en X9, eller Xdom9, fordi skalaen allerede har disse alterasjonene.

Til slutt, så dere vet hvordan en får akkordene uten å se på mønstret:

C D E F G A B C - C dur

C D E F G A B C - D moll

C D E F G A B C - E moll

C D E F G A B C - F dur

osv

1 3 5 note fra hver note vil altså også gi deg en full diatonisk trenklanger-progresjon.

Til slutt, kikk her om du vil vite mer om funksjonsharmonikk!!

Edited by Kjutte
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 40
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Posted Images

Bra tiltak! :) Jeg ville tatt med oppbyggingen av dur, oppramsing tilsier at en god del basiskunnskap må ligge til grunn. Finnes jo noen andre slike tråder, så om ikke alle nevner alt, nevnes det aller meste totalt sett. Og det er jo greit nok. Folk må lese litt. :) Skriv om det du interesserer deg for, så blir det mer morsom lesing for oss andre. :D

Link to comment
Share on other sites

Forslag:

Enda mer grundig dekning av "skalaer for dummies" og "akkorder for dummies".

Personlig synes jeg (som sagt tidligere) at folk er alt for snare med å ramse opp alle modale skalaer - noe som ikke hører hjemme i grunnleggende musikkteori. Hva med en egen tråd for slikt? :)

Bra initiativ! :)

Hei du, takk for tilbakemelding.

Jeg synes nå at det er så basic som det kan få blitt dette her.

Du har notene, ser hvordan skalaen sitter sammen, og ser visuelt hvordan en plukker ut notene fra skalaen for å generere akkorden.

Det var ihvertfall sånn jeg lærte det. Begynte med mønstrene, så jeg hadde et grunnlag til å jamme over hele halsen, og leste om resten senere,

for da var det lettere å forstå.

Kom gjerne med mer konkrete tips, for jeg er litt usikker på hva du mener med grundigere! :)

Edited by Kjutte
Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker banalt grundig - det hjalp i det minste for meg når jeg tok mitt første steg inn i teoriens verden. Det du har skrevet er veldig basic for de av oss som kan litt, men blir fort litt brått i svingene for nybegynnere vil jeg tro.

Lurer på om ikke vi skulle ha samarbeidet litt, og laget flere separate tråder. Eksempel:

Tråd 1: "Skala for dummies - durskalaen" - C dur i sin aller mest nedbrytbare form, grundig forklart. Tar for seg oppbygging og tonetrinn.

Tråd 2: "Intervall for dummies" - enkel og grundig forklaring av et intervalls oppbygging, og de forskjellige intervallenes kvaliteter - gjerne med lyd.

Tråd 3: "Akkordlære for dummies" - hvordan bygge en dur/moll-treklang basert på informasjonen i de to forrige trådene. Omvendinger.

Tråd 4: "Funksjonsharmonikk for dummies" - Kort om funksjonsharmonikk, forklaring av subdominant, dominant og dominant.

Andre tråder som evt. kan komme senere er notelære, kvintsirkelen, andre skalaer (moll, modalt, dim, heltone, kromatikk).

Trådene stenges og gjøres prioriterte, diskusjoner rundt innholdet i tråden gjøres i egen tråd, og redigeringer blir gjort av moderator.

Hva tycks om noe slikt?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenker banalt grundig - det hjalp i det minste for meg når jeg tok mitt første steg inn i teoriens verden. Det du har skrevet er veldig basic for de av oss som kan litt, men blir fort litt brått i svingene for nybegynnere vil jeg tro.

Lurer på om ikke vi skulle ha samarbeidet litt, og laget flere separate tråder. Eksempel:

Tråd 1: "Skala for dummies - durskalaen" - C dur i sin aller mest nedbrytbare form, grundig forklart. Tar for seg oppbygging og tonetrinn.

Tråd 2: "Intervall for dummies" - enkel og grundig forklaring av et intervalls oppbygging, og de forskjellige intervallenes kvaliteter - gjerne med lyd.

Tråd 3: "Akkordlære for dummies" - hvordan bygge en dur/moll-treklang basert på informasjonen i de to forrige trådene. Omvendinger.

Tråd 4: "Funksjonsharmonikk for dummies" - Kort om funksjonsharmonikk, forklaring av subdominant, dominant og dominant.

Andre tråder som evt. kan komme senere er notelære, kvintsirkelen, andre skalaer (moll, modalt, dim, heltone, kromatikk).

Trådene stenges og gjøres prioriterte, diskusjoner rundt innholdet i tråden gjøres i egen tråd, og redigeringer blir gjort av moderator.

Hva tycks om noe slikt?

Intervallene skal jeg inkludere, men tonetrinn er vel ikke så aktuelt. I modalteori er det viktigste å fokusere på de unike notene, og det har jeg skrevet om.

Akkord konstruksjon er i tråden allerede, og jeg tror at om jeg legger med intervall lære, så vil den være mer forståelig, som du sier.

Tonika, sub dominant og dominant er vagt forklart. Vi har allerede andre tråder på det (Skal referere til dem!)

Jeg har skrevet såvidt om kadenser og funksjonen mellom akkordene. Dypt nok til at en får et grunnlag til å experimentere på riktig måte.

Skulle det ikke være nok, så har jeg jo uansett referert til kadens tråden som er prioritert!

Enig? Takk for forslag forresten!! Jeg lærer mye om å lære bort!

Link to comment
Share on other sites

Dersom du planlegger å referere rundt på forumet, så høres det bra ut.

Men jeg personlig hadde inkludert navnet på de forskjellige tonetrinnene. Man gjør akkordteorien lettere ved å grundig forklare trinnene i en durskala til å begynne med.

Du henviser til tonefuksjoner/trinn jevnlig når du tar for deg de modale skalaene, men har egentlig ikke forklart skikkelig (IMO) at f.eks en ters er den tredje tonen i en skala - en detalj som ikke alle får med seg eller tenker seg frem til med det første.

Dersom du ikke føler at jeg stjeler spotlighten kan jeg godt lage en "durskalaen for idioter"-tråd. :)

(Også kan du gjerne være hakket med konsekvent på bruken av engelske vs. norske uttrykk).

Link to comment
Share on other sites

Dersom du planlegger å referere rundt på forumet, så høres det bra ut.

Men jeg personlig hadde inkludert navnet på de forskjellige tonetrinnene. Man gjør akkordteorien lettere ved å grundig forklare trinnene i en durskala til å begynne med.

Du henviser til tonefuksjoner/trinn jevnlig når du tar for deg de modale skalaene, men har egentlig ikke forklart skikkelig (IMO) at f.eks en ters er den tredje tonen i en skala - en detalj som ikke alle får med seg eller tenker seg frem til med det første.

Dersom du ikke føler at jeg stjeler spotlighten kan jeg godt lage en "durskalaen for idioter"-tråd. :)

(Også kan du gjerne være hakket med konsekvent på bruken av engelske vs. norske uttrykk).

Helt enig med deg!

Ja, lag en durskala tråd, så refererer jeg til den og!

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...
Guest
This topic is now closed to further replies.
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.