Web Analytics
Jump to content

En gitarist med følelser?


Dave_Murray
 Share

Recommended Posts

  • Replies 55
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Dette er et vanskelig og diffust tema. For min egen del handler det om at valg av toner og fraseringer er en "tur innom sjelen min" før de kommer ut av gitaren, og at jeg gir noe tilbake til publikum, uten å stå som en påle og se ned på gitarhalsen hele tiden. Jeg bruker også gjerne litt tid til å høre på de andre musikerne, synes det er viktig å lytte på tingene de gjør, og ikke hele tiden tenke på meg selv.

Dette er forsåvidt et veldig subjektivt tema, så det finnes nok ikke noe skikkelig svar der ute...

Edited by Trickster
Link to comment
Share on other sites

Hva er det som gjør at en gitarist spiller med følelser?

Lever seg inn i musikken og spiller med den. Ikke på tross av den. Heller ikke; "i denne soloen skal jeg virkelig bruke alle licksa jeg kan!" Det handler vel i bunn og grunn om tone-valg, erfaring, teknikk osv. uten at det er så veldig lett å forklare.

Gunnar Pedersen er en gitarist som spiller med følelse...

Link to comment
Share on other sites

Hør på Rusty Cooley. Samme greie. Så lenge du føler noe når du spiller, så spiller du med følelser.

Noe som også er grunnen til at jeg aldri bruker det uttrykket, og at jeg faktisk mener at det aldri bør bli brukt når man prater om musikere. Det er poengløst og til tider latterlig.

Hva er latterlig med det? Musikk handler vel ofte i veldig stor grad, om følelser...

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at så lenge du spiller noe du syntes er kult og legger alt du har i det, så spiller du med følelse. For å gi et mot-eksempel da: Du spiller i coverband og må mot din vilje pugge soloen til sweet child of mine, som er den gørreste låta du veit om. Da tør jeg påstå du spiller med lite følelse.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror at så lenge du spiller noe du syntes er kult og legger alt du har i det, så spiller du med følelse. For å gi et mot-eksempel da: Du spiller i coverband og må mot din vilje pugge soloen til sweet child of mine, som er den gørreste låta du veit om. Da tør jeg påstå du spiller med lite følelse.

Har aldri spilt den låta, men tør påstå at man også kan covre noe, og utøve det med følelse!

Link to comment
Share on other sites

Hva er latterlig med det? Musikk handler vel ofte i veldig stor grad, om følelser...

Ja, og følelser varierer fra lytter til lytter. Det en person mener er emosjonelt, kan være trøtt og kjedelig for andre.

Ingen lytter kan med sikkerhet hevde at den og den gitaristen spiller med følelse, fordi kan gitaristen selv kan vite noe slikt. Derfor mener jeg at det er latterlig å i det hele tatt diskutere hvorvidt de forskjellige gitaristene spiller med variable mengder følelse.

Link to comment
Share on other sites

Audun: Om du ikke liker låten også? jeg måtte en gang fremføre Simon & Garfunkle "Scarborough fair" da jeg gikk på musikkskolen, jeg hadde bare lyst til å finne en plass å "dø" stilt og fredelig,. Eneste trøsten jeg hadde var at jeg spillte for de andre elevenes foreldre og ikke musikkjournalister, innlevelse og følelse var ikke ord som kan brukes for å beskrive forestillingen.

Edited by Rebel-Rider
Link to comment
Share on other sites

Det handler om å framføre musikk på en overbevisende måte, enten man liker det eller ikke. De fleste av oss er ikke i den posisjon at vi kan framføre bare originalt materiale hver gang.

Yngtchie: Ja, det er veldig individuelt, men jeg vil likevel påstå at du vil høre forskjell på en som virkelig prøver å leve seg inn i materien, ifht en som bare "lirer" uten tanke på helhet.

Rebel-Rider: Scarborough Fair er jo faktisk en meget vakker låt. At du ikke greide å gjøre noe med den, er vel strengt tatt ditt problem.

Jeg har den innstilling at jeg gjør mitt beste uansett hvilke jobber jeg blir satt til å gjøre. Erfaringsmessig finner jeg også mye interessant og spennende i låtmateriale jeg i utgangspunktet ikke har noe forhold til.

Akkurat det er også noe av det jeg synes er spennende med å være gitarist.

Link to comment
Share on other sites

Yngtchie: Ja, det er veldig individuelt, men jeg vil likevel påstå at du vil høre forskjell på en som virkelig prøver å leve seg inn i materien, ifht en som bare "lirer" uten tanke på helhet.

Joda, men dette blir så vanskelig å avgjøre kun ved å bruke ørene. Mange er fast bestemt på at de ikke liker en gitarist, og da spiller det ikke noen rolle hvor mye 'følelse' denne gitaristen legger i sitt gitarspill, han klarer uansett ikke å overbevise en sta lytter. Hvor mange ganger har du ikke hørt at f.eks. Malmsteen spiller uten følelse?

Det blir for subjektivt, spesielt når man snakker om forskjellige sjangere, og forskjellige måter å spille på. Vi som lyttere vil alltid ha en spesiellt tilknytning til enkelte uttrykksformer over andre, og vi vil da bli rørt av folk som spiller den musikken vi selv liker.

Link to comment
Share on other sites

Dersom du skal kunne kalle deg musiker, bør du kunne leve deg inn i det du skal fremføre. Har sunget Händels "Messias" med kor, et verk som jeg har ganske vanskelig med å identifisere meg med. Likevel sang jeg med innlevelse (vil jeg tørre å påstå).

Det samme når jeg spiller musikk jeg synes er kjedelig, jeg konsentrerer meg om musikken og former min fremtreden etter hvordan jeg oppfater musikken.

"Å spille med følelse" blir fort forvekslet med innlevelse. Vet om mange som har fått skryt for "feelingen" sin når de har spilt noe som de ikke bryr seg om i det hele tatt. Utrolig hva litt profesjonell holdning og en god vibrato kan gjøre.

(Nå skal det også sies at det nok er litt vanskelig å leve seg inn i musikk som er teknisk veldig krevende. Ergo kan "supermusikere" få slippe litt billig unna, spør du meg.)

Edited by PerA
Link to comment
Share on other sites

:-)

En gitarist spiller med følelser fordi tonene kommer rett fra sjelen og hjertet.. Mange ganger når jeg spille gitarsoloer, spiller jeg ifølge humøret, og når jeg er trist kan jeg faktisk ende opp med å grine. Men dette er jo forskjellig fra person til person.

De fleste gitarister føler også at gitaren(e) er en del av hjertet ditt og lar aldri noe vondt skje med gitaren, derfor når de da spiller på gitaren kommer tonene ut med kjærlighet som igjen gjør at gitaristene spiller på humøret og med følelser - spesielt hvis gitar er noe man virkelig brenner for!!

:D

Link to comment
Share on other sites

Hør på Rusty Cooley. Samme greie. Så lenge du føler noe når du spiller, så spiller du med følelser.

Noe som også er grunnen til at jeg aldri bruker det uttrykket, og at jeg faktisk mener at det aldri bør bli brukt når man prater om musikere. Det er poengløst og til tider latterlig.

Et tydelig eksempel på at dette å spille med følelse oppfattes forskjellig fra person til person. For meg er Rusty en av de minst følelsladde gitaristene som noengang har fått slippe plate. *GRØSS*

Santana, slash og Gilmore er vel tre av de mest kjente gitaristene som spiller med mye følelse etter min mening. Hvis vi skal snakke shreddere mener jeg Dime og Becker er blandt de få som klarer å shredde med følelser.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Heisann,   Jeg har tatt opp noe musikk før, men tenkte å investere i noe bedre utstyr denne gangen. Jeg har sjekket YouTube og Google, og funnet ut at jeg skulle gå til anskaffelse av Focusrite 18I8 (har også sett på Audient ID44 - antageligvis overkill? Da jeg er veldig alene). Uansett; Var egentlig fast bestemt på lydkort, men så ble det også sagt at jeg kunne bruke Headrush Pedalboard som lydkort / audio interface. Og en slik har jeg. Mitt spørsmål blir vel først og fremst, hvordan det brettet stiller seg i forhold, kvalitetsmessig, til de to andre lydkortene/AI jeg nevnte? Er det like-så-bra, bedre, dårligere, veldig mye bedre, eller hva? Jeg har ikke noe i mot å betale noen kroner, om jeg får kvalitet igjen for det. Jeg synes jeg sliter generelt litt med støy i utstyret mitt (alltid en eller annen buzzing-lyd, et sted, og det tar litt drepen på motivasjonen å spille tilkoblet - spiller for det meste "unplugged", selv med elgitar). Jeg ønsker i hvert fall bra utstyr. Noen forslag til hvor jeg kan begynne å løse dette problemet? Mener at jeg tok med gitar og forsterker til Gitarhuset på Alnabru også, og testet der, og "ingen buzzing". Kan det være noe med rommet mitt? At PC står der og andre ting?   Oppsummert; Jeg har gitarer, et Headrush Pedalboard, KRK Rokit 6 høytalere og en PC. Tenker å bruke Reaper som DAW til å begynne med. Jeg har et større ønske om kvalitet, og liten lag/latency. Og vil heller ha kvalitet (null irritasjonsmomenter) enn å spare noen kroner. Noen som vil hjelpe videre? Jeg er først og fremst en gitarspiller, og har dessverre mindre kunnskap om preamp, forsterker, etc. etc..    Takker og bukker for svar og hjelp!    
    • Som BobbyBay sier, se på Finn om du finner noe i nærheten til akseptabel pris, ta med gitaren og prøv.
    • Du bør ha 10" eller 12" høyttalerelement. Det er et must for å få god lyd. Så er det om man skal ha rør eller transistor / digital forsterker - det er en smakssak. Her er et par Vox Valvetronics (modellering): https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=262995185 https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=257890983 En rørforsterker kan får man ikke samme pene lyden på både på lavt som høyt volum, og man kan ikke spille via hodetelefoner med den. På en annen side får man en helt annen lyd, og annen respons (vanskelig å forklare.) En Bugera (rør) med mange muligheter til en grei penge: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=257472591  
    • Hej! Har en Gretsch streamliner g2420t som jeg brukte en billig forsterker til som ble ødelagt. Nå vil jeg kjøpe en litt bedre en (tænker rundt 1000-3000kr.) Siden det er en hollowbody som høres fin ut akustisk, vil jeg gjerne ha en amp som kan få den til å høre flott ut elektrisk også. Har ikke mye forstand på forsterkere så kunne veldig gjerne ha bruk for råd og eksempler:)))  
    • Smått hotte virker de ihverfall. Splitter overraskende fint og tonekontrollen roter ikke ting til når man ruller tilbake. Men jeg er ikke helt forelsket i halsen. Det er noe med den chunky v-profilen kombinert med relativt flatt fingerbrett som virker litt klomsete. Eller det kan være at halsen på den HBSC550-II`en er ekstremt god match her til sammenligning
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.