Web Analytics
Jump to content

Dine tre norske favoritt-album?


syndromet
 Share

Recommended Posts

  • Replies 43
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Oi - dette var et vanskelig spørsmål, men her er tre av mine (mange) favoritter som jeg kommer på i farten:

Communic: Payment of Existence (rock/metal) - bunnsolid album i verdensklasse, men trenger kanskje en del gjennomlyttinger før det griper tak.

Triosphere: Onwards (rock/metal) - ufattelig driv, og en superkul dame på vokal/bass.

Anja Garbarek: Velkommen Inn (pop) - pop på overflaten, men under lurker noe dypere - suggerende rytmer og komp fra fantastiske studiomusikere - og bra tekster.

Link to comment
Share on other sites

Vagabond - Vagabond (Rock,med folk fra tnt,stage dolls,og Jørn Lande) bra låter og dyktige musikere,med særpreg!

Zoo - Captured In Zoo (Bluesy funk rock av Zoo,som de fleste har hørt,bare at dette er deres andre album,som er på engelsk,og bra,mener jeg! Ikke det typiske Zoo alle kjenner til)

Conception - Parralel Minds (Jævla bra norsk progrock,med fete låter og gode musikere!)

Edited by kadett87
Link to comment
Share on other sites

Har aldri hatt helt sansen for bigbang, men jeg syntes de har blitt bedre på det siste albumet.

Comunic har jeg lova meg selv å sjekke ut tidligere, men helt glemt vekk. takk for påmindelsen.

Triosphere har jeg hørt en del av, og jeg syntes det blir mye likt. Meget dyktige musikere, men det gir meg liksom ikke noe å høre på dem. Tøft med damevokal, though.

Anja Garbarek er vel sammen med Bjørk og Magga Stina de få popartistene jeg er stolt av å ha i samlingen min.

Vagabond er tøft, og Parallel minds er nok blandt mine topp 5 norske noensinne allerede. :)

Zoo har jeg aldri hørt, så det skal sporenstreks sjekkes ut.

Link to comment
Share on other sites

Er utrolig mye bra norsk musikk, så det blir vanskelig å velge kun 3.

Motorpsycho - Timothy's Monster

The Low Frequency In Stereo - The Last Temptation Of...

Jaga Jazzist - What We Must

Alle platene til disse banda er dritbra, men de jeg nevnte er greie å starte med.

Link to comment
Share on other sites

Heh, gikk ikke lange stunda før bigbang-faenskapen dukka opp nei :P

En av de få greiene der jeg sier meg enig med deg. Forferdelig band.

Emperor - Prometheus: The Discipline of Fire & Demise(progga symfonisk black metal).

En av de mest gjennomførte skivene jeg har hørt, bra fra start til slutt. Lag på lag med synther og gitarharmonier. Ihsahn har en teft for harmonier som få eller ingen kan matche mener jeg.

Vanskelig å forklare hvordan skiva her høres ut, den må nesten høres og opptil flere ganger. Kan være tung å komme inn i. Klart den beste skiva fra Norge etter min mening.

Manifest - Half Past Violence(groove metal / moderne thrash) Nærmeste jeg kan sammligne med er tidligere Meshuggah, Pantera og Sepultura - Chaos A.D. Helt vilt bra trommespill og snasne riff attåt. Rimelig tekniske greier.

Venke Knutson - Scared(pop). Søt dame, søt stemme og fengende låter. Eneste store minuset med denne skiva er tekstene. Bra i innholdet, men forferdelig dårlig skrevet til tider. Mye nødrim ute og går.

Edited by Roar
Link to comment
Share on other sites

Er stort sett enig med mykje av det som er blitt nemnt til nå, men det er fortsatt ein norsk klassiker som ikkje har blitt nemnt:

Junipher Greene - Friendship: norsk progrock frå 70-talet, utroleg bra. Bandet er heilt der oppe der med dei andre store britiske progrock banda frå same tid som Emerson, Lake and Palmer, Jethro Tuhl, YES og King Crimson. Du kan høyre at dei har henta litt inspirasjon frå Jethro Tuhl, og eg meiner at også faktisk kan høyre litt Allman Brothers Band inspirasjon inni der, men uansett, dei har greit å skape sitt heilt eiget lydbilde, som ikkje kan sammenliknes med verken Jethro Tuhl eller Allman Brothers Band. Synd at den orginale besetninga bare gav ut eit album, Friendship. Den tøffeste låta på albumet må nok ver den ca. 20 min lange Friendship, men alle låtene på plata er av høg kvalitet, og då meiner eg høg. Mange meiner også at plata er ei av dei beste som er produsert på norsk sokkel, uansett sjanger, og eg skal sei, eg er ikkje langt ifrå å ver enig.

EDIT: Vist nokon her er interessert i norsk 60/70-tals rock, så anbefaler eg å sjekke ut rocksirkus.com, der dei har algt ein eigen artikkel om bra norsk rock frå det nemnte tiåret. Mykje bra der.

http://www.rocksirkus.com/norskrock.htm

Edited by Toften
Link to comment
Share on other sites

Krøyt - One heart is too small. Kan ikke si annet enn at dette er i skikelig bra plate.

Motorpsycho - Phanerothyme. Ikke klassisk Motorpsycho, men alikevel ei plate som man bør få med seg.

Thulsa doom - ...and then take you to a place where jars are kept. Intet mindre enn fantastisk plate. Kanskje norges beste riffer Ole Petter Andreassen, aka el Doom, som gjør denne plata komplett!

M

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.