Web Analytics
Jump to content

Hjelp meg å velge en god akustisk gitar til rundt 5000kr!


hakooon
 Share

Recommended Posts

Hei.

Har bestemt meg for å kjøpe en god akustisk gitar til å ha i godværet når eg får lønn i neste måned. Problemet er bare at eg aldri har spilt noe særlig på akustisk, så eg har veldig lite peiling. Har heller ikkje anledning til å prøve ut noen.

Er det noen her som har hørt om Takamine PT-05? Ut i fra de få tinga eg har lest om den, så er den en av Norges mest brukte on-stage-gitarer, og blir skrytt opp i skyene osv.

Problemet er jo bare at eg finner ekstreeeemt lite om den på nettet. Har den et anna navn i andre land kanskje?

Er det noen her som har noen erfaringer med den?

Edited by hakooon
Link to comment
Share on other sites

Hei.

Har bestemt meg for å kjøpe en god akustisk gitar til Ã¥ ha i godværet nÃ¥r eg fÃ¥r lønn i neste mÃ¥ned. Problemet er bare at eg aldri har spilt noe særlig pÃ¥ akustisk, sÃ¥ eg har veldig lite peiling. Har lest/sett/hørt rundt om pÃ¥ nettet nÃ¥ i flere dager, og har lært meg i alle fall litt om ka som er bra og dÃ¥rlig.

Akkurat har eg mest lyst på enten en Martin DX1, som er en billig-Martin med falskt tre bak og på sidene, men som har flott lyd og spillbarhet. Det virker som en god gitar for pengene (på salg hos Musikkbørsen for 5000kr).

MEN! Da eg tråla rundt etter alternativer fant eg en mystisk og interessant gitar, nemlig en Woodrock WRGT 360. Ja, Woodrock-navnet var temmelig turn-off i starten. I bakhodet mitt så "visste" eg at Woodrock var et norsk billigmerke.

Det som virkelig slo meg er kor fin den ser ut, og da eg såg at sjølveste Vidar Busk spiller/har spilt på denne gitaren, så tenkte eg at den kan da umulig være noe dårlig, med mindre Busken har lav standard. :P

SÅ, det eg da lurte på er, kass av disse gitarane ville dere valgt? Det er jo umulig å finne noe som helst om Woodrock-merket eller denne gitaren, men de sier jo at den er lagd av gode materialer osv.

Om dere som har peiling ikkje syns at noen av disse gitarene er noe tess, ka ville dere i så fall ha gått for? Kan strekke meg til max 8000kr. Det viktigste er at gitaren er lettspilt, og at den har god akustisk klang (altså helst ikkje noen liten akustisk/elektrisk-kropp). Cutaway skulle eg helst hatt, og mikrofon er en bonus. Den vil bli brukt til både akkordspill og fingerspill.

Er klar over at eg helst skulle gått innom en gitarbutikk og testa ut alt sammen, men det har eg altså ikkje anledning til siden eg bur i Florø, og de eneste gitarene de selger på butikken her er sånne innavla heimebrent-merker. Vil helst ikkje kjøpe brukt på nettet heller, siden eg har hatt store problemer med gitarer eg har kjøpt derifra før. Akustiske gitarer blir jo gjerne lettere skada av miljø/temperaturer osv, så den risikoen vil eg helst unngå.

Blei noe jævlig med tekst her, men det får så være. Håper noen kan hjelpe :)

Har aldri hørt om woodrock, og liker ikke martin-gitaren du nevnte her.

Sjekk ut disse, du.

http://sound1.com/portal/asp/produktdetalj...Produkt_ID=3573

http://sound1.com/portal/asp/produktdetalj...?Produkt_ID=744

http://www.mamut.net/riff/subdet859.htm

Eller så kan du leite etter en brukt garrison. Nydelige gitarer,

Link to comment
Share on other sites

Takker så meget for svar folkens! Har fÃ¥tt vite at Gitarhuset ikkje fÃ¥r Woodrock-gitaren inn pÃ¥ lager pÃ¥ ei god stund, sÃ¥ det betyr at den er ute av bildet. Trur eg gÃ¥r for noe annet enn disse to gitarene da!

Har sett på både den Yamahaen og Takaminen før, og begge ser flotte ut. Det eneste eg stusser litt på er kroppsstørrelsen på Yamahaen. Dessuten leste eg noen reviews der folk sa at Takamine-gitarer er vanskelige å spille på. Er dette sant? Har også sett på en annen Takamine-modell som eg har lagt til under. Forresten så anbefalte Alf fra gitarhuset.no en Seagull Entourage Rustic. Noen erfaringer med denne?

Om det blir en Yamaha så heller eg mer mot CPX700 enn APX700, om ikkje dere har en grunn til at dreadnought-versjonen er bedre!

syndromet: Vil gjerne vite koffor du mener at Yamahaen er finere :)

De gitarene det står mellom nå er:

Takamine EG530C

Takamine EG523SC

Yamaha CPX700

Seagull Entourage Rustic

Edited by hakooon
Link to comment
Share on other sites

Seagull lager også fantastiske gitarer. Jeg mener Yamahaen har finere lyd enn takaminen, rett og slett. Syntes begge to er lettspilte instrumenter, men jeg tror kanskje yamahaen vinner knepent der og. CPX700 har jeg ikke prøvd, så den kan jeg ikke si noe om.

Mener fortsatt en brukt Garrion er det beste valget. eller kanskje en Larivee eller hva de heter. sykt gode gitarer

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Leiter fortsatt etter et godt kjøp. Har bestemt meg for at brukt sikkert ikkje er så dumt allikavel.

Er det noen her som har hørt om Takamine PT-05? Ut i fra de få tinga eg har lest om den, så er den en av Norges mest brukte on-stage-gitarer, og blir skrytt opp i skyene osv.

Problemet er jo bare at eg finner ekstreeeemt lite om den på nettet. Har den et anna navn i andre land kanskje?

Er det noen her som har noen erfaringer med den?

Edited by hakooon
Link to comment
Share on other sites

Seagull!

Jeg har en Seagull 25 Anniversary i heltre mahogny med heltre gran lokk, som jeg kjøpte hos Gitargleden i Trondheim i vinter. Den er utrolig lettspilt og har fantastisk lyd. Det var ikke pickup med, jeg har montert inn en AER som fungerer godt men som var temmelig dyr. Men gitaren er knallbra. Andre rimeligere modeller fra Seagull virker også bra, men 8000 kroner for en heltre gitar laget i Canada er et kjempetilbud.

Link to comment
Share on other sites

jeg har en takamine EG340C. Kjøpt i USA. Det er uten tvil den beste gitaren jeg noengang har eid. Den er bedre enn min elektriske som kostet 3-4 ganger så mye. Med en slik erfaring i baklomma anbefaler jeg mer enn gjerne Takamine.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...
Guest
This topic is now closed to further replies.
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.