Hvorfor øver dere?

[schpangen]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men av førsteinntrykk virker det som om de fleste her øver for å få bedre teknikk. Det er veldig bra og viktig, men glem ikke at man også kan øve på andre ting, gehør f.eks.! Selv kan jeg vel kalle meg jazzgitarist, og når jeg øver går det ofte ut på å prøve å få gehøret mitt til å høre nye ting. Teste ut nye akkorder, skalaer, bitonaliteter. Noe jeg også liker å øve på er polyrytmikk, (sikkert veldig nyttig i f.eks. progsjangeren hehe). Jeg liker også å øve på bare det å frasere ting riktig. Å spille på bare 1 streng bruker jeg å gjøre mye. F.eks. kan jeg ta en standardlåt/bluesskjema, etc, og bare spille over dette noen runder på bare 1 streng. Jeg prøver også å være veldig bevisst på hvordan strenger jeg spiller forskjellige fraser/licks på, og på hvilket tidspunkt i frasen jeg skifter streng. Dette gjør ofte frasene litt vanskeligere å spille, men det får dem til å høres mye mer organisk ut etter min mening! Dette var bare noen idéer dere kan bruke om dere vil prøve å øve på noe nytt, men for all del, fortsett å øv teknikk det er viktig.

Sånn av nysgjerrighet, er det du som går førsteåret/begynner andreåret på konservatoriet her i byen?

[Anders_800]

Hvis man skal være kategorisk, så spiller jeg nok mye mer enn jeg øver. Øving for meg er å finne en låt som er utfordrende, og plukke den i småbiter og få den til å sitte. Det er mest for å ha en låt til under beltet, men også å samtidig gi fingrene nye utfordringer og holde de vedlike. Selv om jeg hører mye på metall, definerer jeg meg ikke som metallgitarist, men jeg prøver så ofte jeg kan å sette ned speeden på låtene og naile riffa.

Jeg merker at for mye metallriffing gjør meg ganske ukreativ, og jeg mister også fort feelinga når tempoet går for fort. Når det er sagt så er det gøy når man får til å spille fort. Jeg prøver også å suge til meg så mye jeg kan fra sjangre som country, norsk folkemusikk og internasjonal folkemusikk, i håp om å utvide tonespråket mitt.

Det kan vel konkluderes med at jeg øver sånn at fingrene mine ikke skal være til hinder for det jeg vil spille der og da. Dessuten prøver jeg oftest, når det er snakk om impro, å velge bort raske intetsigende soler til fordel for mer avventende og velformulerte soloer i Gilmour-stilen, men det er djevelsk vanskelig!

Jeg er som regel på mitt mest kreative når jeg ikke har spilt på noen dager, f. eks etter reiser, og noen ganger det deilig å bare la gitaren ligge.

[jonta]

Jeg er som regel på mitt mest kreative når jeg ikke har spilt på noen dager, f. eks etter reiser, og noen ganger det deilig å bare la gitaren ligge.

+++

Øving er som farlig dop, mye vil ha mer.

Alltså, når du endelig får tel Gubben og Gamla, og selv uten de dumme "pausene" imellom de to grepa, så tar det ikke lange stunna før du er lei og må øve videre, som igjen fører til høyere ambisjoner, som fører til mer øving...osv....En ond sirkel, med andre ord

Edit: Øver fordi jeg er hekta.

Endret August 5, 2009 av jonta

[Curl-Head]

En kompis av meg er en punkgitarist, han mener selv at han trenger ikke å kunne mer enn å bruke powerchords og kunne spille fort med høyrearmen. Greit nok. Men jeg som er metallgitarist (hovedsaklig, prøver å være mest mulig alsidig) har ett visst krav om teknikk og teori. Derfor øver jeg endel på teknikker og prøver å utfordre meg heletiden. Men jeg spiller aldri alene, det er noe av det mest kjedelige som fins IMO. Det er mye artigere å jamme med trommisen i bandet, og få plassert de teknikkene jeg har øvd på, til å bli noen fete riff.

Og soloer er noe jeg øver sjeldent på, kun fordi jeg ikke er en stor fan av soloer. Musikk kan være bra uten soloer også.

Så man skal ikke si at man MÅ øve mye eller slikt, men ettersom hvordan musikk man spiller så øver man på det man trenger.

[+Troll]

Jeg liker best å øve litt sent om kveldene fordi jeg føler meg mer kreativ da.

Og jeg syns det er gøyere å spille 3-6 ganger i uken enn å sitte 12timer i døgnet.

Husker før i tiden.. Da kunne jeg sitte i timesvis og øve. Sette på en Metallica eller Megadeth-plate og spille gjennom hele platen. Så bytte og starte på nytt uten pause.

[Twilight Arise]

Jeg øver av flere grunner og såvidt jeg vet selv på tre forskjellige måter.

1.Noen ganger øver jeg teknikk bevisst, ved å sitte å terpe, og det er da for å forbedre teknikken min, og gjøre f.eks vibratoen, pickingen og hurtigheten bedre og tryggere, slik at jeg kan klare å mestre mål. Har opplevd flere ganger at jeg plutselig har prøvd å lære sanger jeg tidligere har gitt opp i å lære, og så klart det med null problem.

2.Det jeg mye heller pleier å gjøre er bare å sitte å spille fritt, uten å tenke noe særlig over hva jeg skal spille. Det er da jeg finner opp riff, solo licks og lyder og triks. Og det er derfor jeg gjør det, og det er skikkelig morro i tillegg!

3.Den siste måten er når jeg øver med bandet mitt. Da øver jeg for å være med å gjøre bandet bedre på alle måter. For å lære og lære bort. I et band lærer man så mye forskjellig, så jeg orker ikke å tenke over alle tingene, men de viktigste tingene er vel det at man faktisk lærer å spille med andre, låte bra sammen og ikke bare alene.

[Haarball]

En kompis av meg er en punkgitarist, han mener selv at han trenger ikke å kunne mer enn å bruke powerchords og kunne spille fort med høyrearmen. Greit nok. Men jeg som er metallgitarist (hovedsaklig, prøver å være mest mulig alsidig) har ett visst krav om teknikk og teori. Derfor øver jeg endel på teknikker og prøver å utfordre meg heletiden. Men jeg spiller aldri alene, det er noe av det mest kjedelige som fins IMO. Det er mye artigere å jamme med trommisen i bandet, og få plassert de teknikkene jeg har øvd på, til å bli noen fete riff.

Og soloer er noe jeg øver sjeldent på, kun fordi jeg ikke er en stor fan av soloer. Musikk kan være bra uten soloer også.

Så man skal ikke si at man MÅ øve mye eller slikt, men ettersom hvordan musikk man spiller så øver man på det man trenger.

Det er feil, man kan klare å spille noe punk med det, sant nok. MEN punk er langt ifra kun det.

[eSkills]

Sånn av nysgjerrighet, er det du som går førsteåret/begynner andreåret på konservatoriet her i byen?

Jepp begynte førsteåret på jazzlinja for noen dager siden

[windofpain]

Festgitarskills er undervurdert i mine øyne, jeg øver masse på å kunne fremføre kjente låter på en måte som henger sammen som solofremføring, eller som bra nok komp til at jeg kan få noen på banen til å synge. Nå er jo jeg det man kan kalle 'voksen', så i de kretser jeg risikerer å havne på fest så er også jazz og bossa nova til tider gangbar festmynt, spesielt om man drar noen poplåter innimellom, så det er slik sett en overlapping mellom å øve for spontane opptredener i sosialt lag og det å spille musikken jeg egentlig er mest tiltrukket av utfra 'kunstneriske' hensyn.

Grunnen til at jeg begynte å øve mye på dette var at jeg ved flere anledninger som yngre har slitt når noen har bedt meg spille på fest, og jeg ikke har kommet opp med noe. Å ikke kunne spille en låt tvers gjennom på instrumentet sitt uten band eller backingtrack gjør en i mine øyne til en halv musiker. Kanskje derfor jeg liker best pianister og gitarister som spiller akkordmelodi, flamenco, bossa, samba, eller choro, der det er en selvfølge å kunne formidle med kun seg selv og instrumentet.

Jeg har også fått en større kjærlighet for klassiske, 'banale' poplåter etterhvert, da disse ofte har mye ved seg harmonisk sett, som man kan ta tak i og leke seg med.

Ellers øver jeg mest mulig på å kunne alterneringsplektre ting som egentlig ikke skal gå an i høyt tempo, sånn som kvartbaserte fraser stablet en tone per streng, pianoinspirert frasering fra McCoy Tyner, Herbie Hancock og utover. Dette fordi jeg hørte inni hodet mitt for flere år siden at det var sånn det måtte gjøres musikalsk sett, uavhengig av hva som var teknisk lett og vanskelig.

[Aphelion]

Når alt kommer til alt må man faktisk øve en hel del for å spille hva som helst ganske brukbart, ikke minst AC/DC som til tross for relativt enkle riff og soloer krever teknisk dyktighet, rytme, timing og ganske god teknikk for at det skal låte noenlunde brukbart. Dette gjelder jo faktisk for det meste kanskje bortsett fra den mest latterlige 3 greps punken..

Vet ikke jeg. Skiva til Sex Pistols er noe av det tighteste og mest svingende jeg har hørt av rock

Det hjalp sikkert endel at Sid Vicious deltok heeelt minimalt på innspillingene?

Endret August 23, 2009 av Aphelion

[windofpain]

Når alt kommer til alt må man faktisk øve en hel del for å spille hva som helst ganske brukbart, ikke minst AC/DC som til tross for relativt enkle riff og soloer krever teknisk dyktighet, rytme, timing og ganske god teknikk for at det skal låte noenlunde brukbart. Dette gjelder jo faktisk for det meste kanskje bortsett fra den mest latterlige 3 greps punken..

Ja, de fleste som spiller Back in Black og mener de kan den vil låte ganske elendig. Timingen må være minst like mye på plass når du spiller 'enkel' rock av typen AC/DC som når du spiller matematisk prog/metal/fusion i 21/16-delstakt, og så må du svinge i tillegg, som du ikke trenger når du spiller prog/metal/fusion.

[Kjutte]

Ja, de fleste som spiller Back in Black og mener de kan den vil låte ganske elendig. Timingen må være minst like mye på plass når du spiller 'enkel' rock av typen AC/DC som når du spiller matematisk prog/metal/fusion i 21/16-delstakt, og så må du svinge i tillegg, som du ikke trenger når du spiller prog/metal/fusion.

Enig, det er veldig viktig å ha rytmesans!

[Fugdup]

Øver så jeg kan spille sanger jeg elsker, og etterhvert lage egne og forme et band

[maksmekker]

Vet ikke om det er øving da men eg digger å velge en random sang,

og prøve å spille en lead versjon av det de synger pluss improv da seff.

Har blitt veldig mye bedre på dette etterhvert, og det har hjulpet meg veldig på egentlig alle plan..

Lære hals, eksperimentere med teknikker og skalaer. osv osv.

[tomsti]

i det siste har jeg nesten ikke øvd noe, og blitt dårligere til å spille