Hvorfor øver dere?

[Tyrant]

Vet ikke om det kalles øving men jeg sitter some regel daglig med gitaren og "prøver" å lage noe nye sanger/riff etc.

I det siste har jeg begynt med litt teknikk trening, som er noe jeg selv mener er noe jeg trenger sårt. Teori bør jeg også begynne med, men syntes det er så tungt at det blir sjelden at jeg sitter og leser teori.

[kristoffereide]

Dette har mye med preferanser å gjøre. Du hører mye pÃ¥ prog som krever en viss teknisk ferdighet, jeg derimot hører pÃ¥ en del doom som kan være 3 powerchords i 10 min og krever ikke de samme ferdighetene.

Det har vel ikke med nivå av ferdighet, men hvilken ferdighet. Jeg vil ha problemer med å spille "prrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr" i 10min jeg, men er det "sakka sak sakkka sakka sak sakaka sakkkakkakkakak py py py py kakkakakakkaka" vil jeg klare det.

Nå svarte du jo egentlig ikke på spørsmålet heller da Hvorfor øver du?

EDIT: Ser at du ikke skrev noe om nivå, jeg leste feil. Vi er allerede enige her

Endret April 15, 2009 av kristoffereide

[Grohl]

Det har vel ikke med nivå av ferdighet, men hvilken ferdighet. Jeg vil ha problemer med Ã¥ spille "prrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr" i 10min jeg, men er det "sakka sak sakkka sakka sak sakaka sakkkakkakkakak py py py py kakkakakakkaka" vil jeg klare det.

Nå svarte du jo egentlig ikke på spørsmålet heller da Hvorfor øver du?

EDIT: Ser at du ikke skrev noe om nivå, jeg leste feil. Vi er allerede enige her

Det glemte jeg helt.

Jeg øver aldri teknikk selv om jeg burde gjøre det. Øver innimellom for å lære noen låter, men sjeldent. Hvorfor? Fordi jeg er lei av å spille de låtene jeg kan. Ellers klimprer jeg som regel på gitaren. Eneste gangen jeg ordentlig øver er i bandsituasjon da ting burde sitte lit tight. Det er fordi det er gøy å spille sammen med andre, men alene øver jeg sjelden.

[Beia]

Før øvde jeg for Ã¥ bli sabla god! Gikk pÃ¥ med friskt mot og øvde for Ã¥ "bli best"... NÃ¥ nÃ¥r jeg har blitt litt eldre, er dette litt annerledes. Jeg ble etterhvert dritlei av Ã¥ spille skalaer om og om igjen.. Kutta faktisk helt Ã¥ spille gitar en stund, og da jeg tok opp gitaren igjen sÃ¥ var det uten noe mÃ¥l i det hele tatt... Jeg la jo merke til at jeg var blitt teknisk dÃ¥rligere og spilte saktere osv, men gleden av Ã¥ ta opp gitaren uten "press" var mye deiligere.. Jeg øver nok mest fordi jeg liker Ã¥ spille gitar og fordi jeg har et behov for Ã¥ fÃ¥ ut det jeg hører av musikk i hodet...

[xshorteyx]

Jeg har oppturer og nedturer når det gjelder øving..

Tror jeg ofte vil att resultatene skal komme raskere enn de gjør..

Både venstrehånds-teknikk og picking-teknikk går meg på nervene av og til..

Chords blir på akustisk osv litt slurvette og sånt..

tror jeg har en slapp venstre

[Pellick]

Øver med bandet, men pÃ¥ egenhÃ¥nd bare sitter jeg og klimprer uten Ã¥ egentlig gÃ¥ inn for Ã¥ lære meg noe. Det fÃ¥r gÃ¥ som øving.

[Haarball]

Kristoffer, jeg tror han du har snakket med akkurat har lest Turboneger boken. I punk skal man ikke være flink til å håndtere instrumentene. Og i oppstartsfasen til Turboneger fikk ikke engang Happy-Tom være med. Fordi han var for god.

For meg er dette helt fjernt. Jeg øver for å spille fin musikk. Ikke lage bråk.

Det er feil det, jeg ville heller formulert det slik at i musikk generellt så trenger man ikke være flink for å lage god musikk. Men å dra hele punken under en kam er feil, sjekk ut Propagandhi f. eks.

For å svare på tråden så kan jeg si at jeg ikke øver så mye utenom bandøving, men spiller en del.

Edit: Huff og huff, ser jeg leste litt kjapt! Grunnen til at jeg øver (da i sammenheng med band) er jo at det er gøy, utfordrende og kreativt.

Endret April 19, 2009 av Haarball

[JollyJackson]

Elsker følelsen av å klare noe jeg tidligere har sett på som umulig. Så øver vel for den mestringsfølelsen og gleden det er å klare noe nytt.

Spille derimot, gjør jeg kun for moro skyld. Jeg kan ha det veldig moro med gitaren uten å direkte øve på den, så jeg setter det i en egen kategori =p

Jeg må si meg hundre prosent enig i dette. Selv om det er ekstremt kjedelig å terpe på teknikk i 60bpm, er det å etter hvert høre at man får det til i 200bpm senere en genial følelse av at man endelig mestrer det.

[Amebix]

I utgangspunktet høres det jo ut som om de var inne på et poeng. Men de dro det for langt.

Sett at man lærer seg gitar for å kunne komponere gode/brukbare riff, og for å kunne spille det synes høres fett ut,

da holder det jo å lære seg kun det man trenger.

Imidlertid ønsker jo forskjellige mennesker å kunne spille forskjellige ting. Noen mennesker synes kanskje at rytmeriffene til AC-DC og Ramones er "be-all end-all" til alt innenfor musikk. De du snakket med hadde kanskje en umoden innstilling, og var vel ikke villig til å åpent anerkjenne at det kanskje kan være anderledes for andre mennesker. Slik som med deg, som vil spille prog (med alt det innebærer av krav til teknikk). Punken var på noen måter en måte en opprørsgreie, og litt av tanken har jo vært å ta avstand fra musikk slik som prog, som krevde store ferdigheter, og isteden lage musikk som alle kunne klare å spille. DIY-ideologien og anti-elitisme osv.

Imidlertid har jeg tenkt på en annen ting, noe som kanskje kan være en viktig grunn til å ikke bli for teknisk flink. (selv om man kanskje synes det er moro øve på gitar, og å utfordre seg selv)

Når man skal komponere sanger/riff, er det jo et poeng i seg selv å fylle sangene med reelt innhold, og ikke bare med meningsløs fyllmasse. Hvis man er veldig teknisk flink (mtp hurtighet, osv), men ikke er tilsvarende kreativ og intelligent, så vil man kanskje lett ende opp med å ikke utnytte de tekniske aspektene av sangene man lager optimalt. Det samme gjelder om man har fingre som går i et raskere tempo enn det fantasien klarer å henge med i.

Slik jeg for min egen del oppfatter musikk, så er det ofte de enkle sangene som skaper best stemning. Enkle låter fra folkemusikken f.eks., der komponisten har klart å unytte hver eneste note og takt i sangen optimalt, noe som ofte kan skape en veldig intim stemning.

Ikke for det at avansert musikk ikke kan ha mange andre kvaliteter. F.eks. kan noe progrock være veldig morsomt eller interessant å høre på, selv om stemningen i musikken kanskje ikke blir like kraftfull og intim, og selv om hver eneste note og takt kanskje ikke blir utnyttet 100%.

Andre artister, slik som Yngwie Malmsteen eller andre i shredgjengen synes jeg imidlertid ikke har et musikalskt talent til å forsvare teknikkbruken og BPM, og jeg synes det blir fælt mye fyllmasse der. Hypotesen min går på at man helst bør ha et musikalskt talent på nivå med L.V. Beethoven e.l., før man planlegger å komme på deres nivå. Enten det, eller så må man prøve å begrense teknikkbruken sin, og prøve å holde et enkelt nivå på musikken selv om man vet man klarer bedre, men det synes jo ingen er morsomt.

Personlig har jeg aldri tenkt til å lære meg å spille gitarsoloer, siden det egentlig bare er 2-3 band i verden som klarer å lage en solo på mer enn 10 sekunder uten at den blir grusomt kjedelig. All ære til band som Bad Brains og Ulver som har skjønt det, og holder soloene nede på 5-15 sek.

For min egen del tenker jeg at det holder å lære et bredt spekter av akkorder, siden harmonier kan være morsomme å leke med, pluss litt basic leadgitar i veldig moderat tempo. Der tror jeg evnene mine stopper.

[Audun]

Et AC/DC-riff høres mye bedre ut når en dyktig gitarist spiller det enn en som ikke er like dyktig. Dyktig blir man ved å øve/spille mye. Jo bedre teknikk man har, jo bedre spiller man "enkle" ting. Teknikk er ikke nødvendigvis, synonymt med å kunne spille fort.

[EinarG]

Jeg spiller og øver med målet å kunne spille hva som helst uten store problemer.

Jeg vil kunne ha mulighet til å spille hva som helst av jazz uten problemer, og improvisere gode soloer over absolutt alt.

Det er også et poeng å bli såpass tight at jeg kan leve av å være feks backinggitarist for hvem som helst.

Teknikk er ikke noe jeg tenker på, da jeg har en teknikk jeg klarer meg bra med. Jeg kan spille det jeg hører i hodet mitt,

og jeg har et vidt spekter av lyder jeg kan skape bare ved å bruke hendene mine annerledes.

Og først nå har jeg nådd det punktet der jeg kan slå opp på en helt ukjent låt i realbook, og uten problemer spille akkorder, melodi samtidig, for så å improviserer uten å miste akkordfølelsen i låta. Det er utrolig befriende, for jeg føler ikke at jeg er avhengig av backingtrack osv lenger.

-E

[FenderBender]

Jeg har egentlig ikke peiling på hvorfor jeg øver. Jeg spilte veldig mye før, kunne spille hver dag fra jeg kom hjem fra skolen til jeg la meg. Men i det siste har det kunnet gått en uke mellom hver gang jeg har rørt gitaren. Kanskje det har mye med at jeg lenge har prøvd å starte band, men at det ikke finnes folk i min bydel som faktisk øver. Jeg tror jeg øver fordi jeg liker å kunne noe. Jeg liker at gitar er "min greie", at det er noe jeg kan en del om. I tillegg så liker jeg også å prøve meg på andre instrumenter som f. eks. trommer, piano, bass, vokal, litt av hvert. Musikkteori er også noe jeg er litt opphengt i, vet ikke helt hvorfor, men det er bare så forbannet interessant.

Jeg tror jeg øver fordi jeg vil bli en del av musikksamfunnet, ikke bare en loner-gitarist på soverommet, men en som faktisk blir litt anerkjent i bydelen. Jeg liker at folk snakker om meg og sier "herregud, han dro en monsterfet solo på konserten i går!", det er en herlig følelse. Og som tidligere ble nevnt, så liker jeg å kunne mestre noe som jeg tidligere har sett på som umulig.

[Guns N' Roses]

Elsker følelsen av å klare noe jeg tidligere har sett på som umulig. Så øver vel for den mestringsfølelsen og gleden det er å klare noe nytt.

Er kanskje der det ligger hos meg også, ellers så øver jeg så jeg kan spille flere sanger og da føler jeg at jeg blir knyttet mye strekere til musikken min.

[fleskefinn]

Jeg øver sånn at jeg skal kunne spille i et band en dag

[Homb]

Jeg øver for at teknikken ikke skal stå i veien for det jeg vil spille.

Det tror jeg det ligger mye i hos meg og.

Jeg spiller og øver med målet å kunne spille hva som helst uten store problemer.

Jeg vil kunne ha mulighet til å spille hva som helst av jazz uten problemer, og improvisere gode soloer over absolutt alt.

Det er også et poeng å bli såpass tight at jeg kan leve av å være feks backinggitarist for hvem som helst.

Teknikk er ikke noe jeg tenker på, da jeg har en teknikk jeg klarer meg bra med. Jeg kan spille det jeg hører i hodet mitt,

og jeg har et vidt spekter av lyder jeg kan skape bare ved å bruke hendene mine annerledes.

Og først nå har jeg nådd det punktet der jeg kan slå opp på en helt ukjent låt i realbook, og uten problemer spille akkorder, melodi samtidig, for så å improviserer uten å miste akkordfølelsen i låta. Det er utrolig befriende, for jeg føler ikke at jeg er avhengig av backingtrack osv lenger.

-E

Dette er også noe jeg prøver meg på, å improvisere gode soloer og ikke spille soloer hvor alt høres likt og kjedelig ut, derfor øver jeg !

Endret Juni 5, 2009 av Homb