Hvorfor øver dere?

[kristoffereide]

Jeg lurer på hvorfor dere øver på gitar. Har vært i et par rare diskusjoner med gitarister i band som mener det ikke er noen vits i å bli god å spille gitar. Dette var vel og merke med gitarister av den yngre garde, men at man ikke øver når man spiller gitar ser jeg på som en styggedom.

Han syntes at gitarsoloer var tull, og at alle riff over Turboneger-nivå var bare en masse toner satt sammen og ikke hadde noenting med musikk å gjøre.

Som progrocker er dette svært vanskelig for meg å svelge. 25min gitarsolo, låter som varer 80min og konseptalbum over 4 skiver er kost for meg

Selv øver jeg notorisk på teknikk. Jada der er drit kjedelig, men det gir resultater. Jeg kan ingen "bål-låter" og er overhodet ingen festgitarist, men gi meg noter, akkorder eller tabs og jeg kan spille det uansett.

Jeg øver fordi jeg vil bli teknisk god, og for at det kreves i den sjangeren som har falt meg for hjertet. Jeg kaller ingen som spiller AC/DC for dårligere gitarister, da de spiller det som kreves for "deres" sjanger. Samme med pop-musikere, blues, jazz osv. Dame har jeg så det er ikke det jeg går etter, unge atpå. Jeg vil vel egentlig helt ærlig bli sett på som en stødig musiker, og respektert som gitarist.

Så... hvorfor øver dere? Har dere tenkt på grunnen til å øve?

[CastorFiber]

Hm. Finurlig spørsmål. Jeg tror svaret er veldig forskjellig, alt etter fra hvem man er, hva som er viktig, og hvorfor man spiller gitar.

Jeg får svare for meg selv, som har spilt strengeinstrument i 37 år. Mesteparten av tiden har det gått i bass, og så har jeg spilt kassegitar og holdt nybegynnerkurs i gitarspilling i mange år, og så har jeg fått litt gitardilla i det siste.

Jeg mangler nok både tid og motivasjon til å bli veldig teknisk dyktig, i tillegg til at jeg har fått med meg at jeg er mer en generalist enn en ekspert.

De gangene jeg øver, er det i første rekke for å kunne få fingrene til å gjøre det jeg har inne i hodet. Så langt der det mye i hodet som ikke kommer ut gjennom fingertuppene, men kort sagt, så er det mitt ståsted. Videre vil jeg si at veldig enkle ting kan svinge noe vanvittig. Det trenger ikke å være teknisk komplisert for at det skal kile ned langs ryggmargen, og man får et kick ut av musikken, uansett om det er en selv eller andre som spiller.

Dame har jeg nok av, hvordan det ser ut foran speilet og slikt er greit, det ser ikke ut uansett, så for min del er det kun for å glede meg selv.

Jeg forsøker heller ikke å innbille meg at musiseringen blir noe annet enn et tapsprosjekt i årene framover. I motsetning til en del andre, har jeg tjent ganske mange penger på å spille tilsammen, men det blir mer jobb- preget aktivitet, på lik linje med de aller fleste som tjener penger på utøve musikk.

[kristoffereide]

...så for min del er det kun for å glede meg selv.

JA! Der er det!

[+The Euphor]

Før øvde jeg for å klare å spille det jeg ville spille. Nå vet jeg at teknikken har vært bedre, og jeg bryr meg ikke nok til å holde den i toppform. For meg er ikke det målet med å spille gitar. Det går litt i bølgedaler, har nesten blitt slik at jeg spiller gitar, uansett om jeg tar en pause på et år, så spiller jeg fortsatt gitar.

Det lille jeg øver nå for tiden går mest på å visualisere ting uten gitar. Kanskje på grensen til øving, men det fungerer for meg. Jeg løser også sudoku på do, så der har du meg.

[orsvend]

Elsker følelsen av å klare noe jeg tidligere har sett på som umulig. Så øver vel for den mestringsfølelsen og gleden det er å klare noe nytt.

Spille derimot, gjør jeg kun for moro skyld. Jeg kan ha det veldig moro med gitaren uten å direkte øve på den, så jeg setter det i en egen kategori =p

[Konnis]

Når jeg tenker meg om, øver jeg faktisk aldri, men spiller heller. Eller regnes det å prøve seg på vanskelige soloer og til slutt mestre dem som øving?

Edit: Har vel egentlig ikke ekstreme behov for å bli så mye raskere, heller.. er vel kun for moroskyld. Runkesoloene får leadgitaristen min ta seg av, så holder jeg meg til mer rolige, melodiske greier.

Endret April 13, 2009 av Konnis

[kristoffereide]

...regnes det å prøve seg pÃ¥ vanskelige soloer og til slutt mestre dem som øving?

Det teller, du øver nok. Innse det

[Eivind August]

Jeg lærer meg litt teori nÃ¥ og da, nÃ¥r jeg føler det trengs. Ellers er jeg enormt lite produktiv, bare sitter med gitaren pÃ¥ fanget og koser meg. Lærer meg en enkel, akkorddreven lÃ¥t nÃ¥ og da, og en sjelden gang et lick eller en solo. Hard et kjempegøy rett og slett, men føles litt "flaut" Ã¥ ha sÃ¥ bra utstyr nÃ¥r jeg driver sÃ¥nn...

[ChrSB]

Hvis jeg ikke øver, sørger mor og far for at jeg må smake spanskrøret!

[Ataxia]

Jeg øver ikke i den forstand at jeg sitter pÃ¥ rommet mitt og terper teknikk. Det har jeg ikke gjort pÃ¥ mange Ã¥r, og ikke har jeg gitar hjemme heller.

Teknisk så er jeg ganske selvsikker med gitaren, og kan egentlig lage og spille hva jeg enn vil. Liker å tro at jeg er en relativt god gitarist.

Men jeg bruker en del tid sammen med gitaren, effektene og ampene mine for å finne ut nye måter å bruke dem på. Framkalle nye lyder og stemninger.

Kanskje mer komponering enn øving. Jeg kan også sitte i flere timer uten å røre gitaren, men sitter kun og leker meg med pedaler. Prøver å bli skikkelig kjent med dem, slik andre prøver å bli kjente med diverse skalaer slik at de kan improvisere fete soloer over backingtrackene sine.

Tror dette var et litt dårlig svar, men det er iallefall et forsøk på et svar.

[Vampyro]

Kristoffer, jeg tror han du har snakket med akkurat har lest Turboneger boken. I punk skal man ikke være flink til å håndtere instrumentene. Og i oppstartsfasen til Turboneger fikk ikke engang Happy-Tom være med. Fordi han var for god.

For meg er dette helt fjernt. Jeg øver for å spille fin musikk. Ikke lage bråk.

[joachiml]

Jeg øver for at teknikken ikke skal stå i veien for det jeg vil spille.

EDIT: Trykkleif.

Endret April 14, 2009 av joachiml

[Audun]

Har vært i et par rare diskusjoner med gitarister i band som mener det ikke er noen vits i å bli god å spille gitar.

Dette er jo selvfølgelig bare tull.

Hva man øver på, og hvordan man øver, er uansett noe annet. For å bli en bedre gitarist, uansett om det gjelder teknikk, timing, riff, eller hva det måtte være, må man øve/spille.

Selv øver jeg sjelden teknikk, men merker i de periodene jeg spiller lite, at den stakkars teknikken jeg har, blir dårligere. Tonevalg og timing blir også merkbart dårligere.

Hvor mye jeg spiller hjemme er forskjellig i perioder.

[orsvend]

Jeg øver for at teknikken ikke skal stå i veien for deg jeg vil spille.

Vise ord! Alle har godt av god teknikk samme hva de spiller

[Grohl]

Jeg lurer på hvorfor dere øver på gitar. Har vært i et par rare diskusjoner med gitarister i band som mener det ikke er noen vits i å bli god å spille gitar. Dette var vel og merke med gitarister av den yngre garde, men at man ikke øver når man spiller gitar ser jeg på som en styggedom.

Han syntes at gitarsoloer var tull, og at alle riff over Turboneger-nivå var bare en masse toner satt sammen og ikke hadde noenting med musikk å gjøre.

Som progrocker er dette svært vanskelig for meg å svelge. 25min gitarsolo, låter som varer 80min og konseptalbum over 4 skiver er kost for meg

Selv øver jeg notorisk på teknikk. Jada der er drit kjedelig, men det gir resultater. Jeg kan ingen "bål-låter" og er overhodet ingen festgitarist, men gi meg noter, akkorder eller tabs og jeg kan spille det uansett.

Jeg øver fordi jeg vil bli teknisk god, og for at det kreves i den sjangeren som har falt meg for hjertet. Jeg kaller ingen som spiller AC/DC for dårligere gitarister, da de spiller det som kreves for "deres" sjanger. Samme med pop-musikere, blues, jazz osv. Dame har jeg så det er ikke det jeg går etter, unge atpå. Jeg vil vel egentlig helt ærlig bli sett på som en stødig musiker, og respektert som gitarist.

Så... hvorfor øver dere? Har dere tenkt på grunnen til å øve?

Dette har mye med preferanser å gjøre. Du hører mye på prog som krever en viss teknisk ferdighet, jeg derimot hører på en del doom som kan være 3 powerchords i 10 min og krever ikke de samme ferdighetene.