Modus

[Chordprogression]

Hva er egentlig modus? Hvordan er et modus bygd opp?

Hva slags forskjellige modus finnes det og hva kjennetegner dem?

Er det slik at forskjellige modus kan brukes til å gi uttrykk for forskjellige følelser?

[HenrikWL]

For å ta det første spørsmÃ¥let først: modus er det større begrepet som skalaer er en del av. Det sier deg kanskje ikke sÃ¥ mye nÃ¥, men det blir forhÃ¥pentligvis klarere etter hvert.

SÃ¥, hvordan modi (flertallsformen av "modus" ) er bygd opp. Vi tar C-dur skalaen som et eksempel.

C D E F G A B C

Rett fram. Det vi kjenner som C-dur skalaen er i realiteten C Ionisk modus. Så leker vi oss litt med den. Vi tar akkurat de samme notene, i samme rekkefølge, men spiller dem fra D til D i stedet. Altså:

D E F G A B C D

Dette ligner da fryktelig på D-dur skalaen, men det er ikke helt (D-dur skalaen har jo en F#, som her er blitt til en F). Denne modusen kalles for D Dorisk. Hvis vi kaller "formelen" for ionisk modus for 1 2 3 4 5 6 7 (disse tallene betegner gradene av skalaen), så er "formelen" for dorisk modus 1 3 b3 4 5 6 7 (vi sier b3 fordi i dorisk modus er 3. graden flatet i forhold til dur-skalaen). Viktig å merke seg er allikevel at D Dorisk modus allikevel går i tonearten C (siden den inneholder alle notene fra tonearten C og ingen andre).

Henger vi med?

Hvis vi så vil finne C Dorisk modus, så legger vi bare på formelen for dorisk modus.

C D E F G A B C

1 2 b3 4 5 6 7

C D Eb F G A B C

Altså, C Dorisk går C D Eb F G A B C.

Det finnes 7 grader av skalaen, og dermed har vi også 7 modi. Disse er:

Ionisk

Dorisk

Frygisk

Lydisk

Mixolydisk

Aeolisk

Locrisk

Jeg kan jo la det være en øvelse å finne formlene for de resterende modi. Kan jo ta Frygisk også, bare for å hjelpe litt på vei.

Frygisk modus i C-dur heter E Frygisk, og går slik:

E F G A B C D E

Formelen for frygisk modus finner vi ved å sammenligne denne med E-dur skalaen (som i realiteten er E Ionisk). E-dur går slik:

E F# G# A B C# D# E

Som vi ser, så har E Frygisk flatede 2.,3.,6. og 7. grader, så formelen for frygisk er 1 b2 b3 4 5 b6 b7.

Så kan vi, for moro skyld, bruke denne formelen på C Ionisk for å finne C Frygisk:

C Db Eb F G Ab Bb C

Samme fremgangsmåte kan brukes for å finne de resterende modi i C-dur (alle modi som går i samme toneart kalles "utledede modi" fordi vi finner dem ved å ta én skala, og så bare spille den med en annen rotnote), samt alle parallelle modi (C Ionisk, C Dorisk, C Frygisk, osv. er parallelle modi, fordi alle sammen bruker samme rotnote, men er i forskjellig toneart.

Henger vi på ennå? Ikke verst!

Så til det siste spørsmålet ditt, nemlig hva dette brukes til.

Tja, si det. For å skape variasjon i stykket? For å brife? Jeg har ikke kommet så langt at jeg bruker dem selv enda, jeg har bare den forbannelsen at hodet mitt får med seg alskens teori og boklærdom. Jeg regner med at kreative hjerner finner langt flere og bedre bruksområder for forskjellige modi enn hva jeg klarer å sitte her og synse meg til.

Men så langt jeg har klart å forstå, så er det "tryggere" rent harmonisk sett å spille utledede modi enn parallelle modi. Altså, om akkordprogresjonen går i C-dur er det tryggest å spille C Ionisk (vanlig dur), D Dorisk, E Frygisk, osv. enn det er å eksperimentere med de parallelle (C Dorisk, C Frygisk, etc.) fordi disse går i forskjellige tonearter.

Mulig det ble litt tungt å følge med på, men jeg håper du ble bittelitt klokere i hvert fall.

[Chordprogression]

Takk for informasjon.

Men jeg lurer på hvordan man liksom beskriver en melodi og forholdet mellom tonene. Jeg har forstÃ¥tt det til at det har noe med modus Ã¥ gjøre, men kanskje jeg tar litt feil?

Hvordan beskriver man en melodis karakter i forbindelse med hvordan intervallene er og hva slags inntrykk den gir?

[PerA]

For å ta det første spørsmÃ¥let først: modus er det større begrepet som skalaer er en del av. Det sier deg kanskje ikke sÃ¥ mye nÃ¥, men det blir forhÃ¥pentligvis klarere etter hvert.

SÃ¥, hvordan modi (flertallsformen av "modus" ) er bygd opp. Vi tar C-dur skalaen som et eksempel.

C D E F G A B C

Rett fram. Det vi kjenner som C-dur skalaen er i realiteten C Ionisk modus. Så leker vi oss litt med den. Vi tar akkurat de samme notene, i samme rekkefølge, men spiller dem fra D til D i stedet. Altså:

D E F G A B C D

Dette ligner da fryktelig på D-dur skalaen, men det er ikke helt (D-dur skalaen har jo en F#, som her er blitt til en F). Denne modusen kalles for D Dorisk. Hvis vi kaller "formelen" for ionisk modus for 1 2 3 4 5 6 7 (disse tallene betegner gradene av skalaen), så er "formelen" for dorisk modus 1 3 b3 4 5 6 7 (vi sier b3 fordi i dorisk modus er 3. graden flatet i forhold til dur-skalaen). Viktig å merke seg er allikevel at D Dorisk modus allikevel går i tonearten C (siden den inneholder alle notene fra tonearten C og ingen andre).

Henger vi med?

Hvis vi så vil finne C Dorisk modus, så legger vi bare på formelen for dorisk modus.

C D E F G A B C

1 2 b3 4 5 6 7

C D Eb F G A B C

Altså, C Dorisk går C D Eb F G A B C.

Her må jeg vitterlig gripe inn, kjenner jeg.

Det virker som om du har misforstått noe. "Formelen" for dorisk er 1 2 b3 4 5 6 b7. Du kan se på det som en ren mollskala med stor sekst.

Ergo vil C Dorisk bli slik: C D Eb F G A Bb C.

Tankengangen du bruker for å finne frem til de forskjellige modiene er helt legitim, men når du tenker formler snubler du.

Selv tenker jeg ALDRI formler, men ser på f.eks dorisk som andre modus i en durskala og miksolydisk som femte modus.

For å svare på Chordprogressions spørsmål:

Ikke prøv å tenk på hvordan modi kan brukes til å fremkalle enkelte stemninger: Det er intervallene som avgjør.

Når sant skal sies, så har hvert modi sitt eget særpreg - noe som kan knyttes til et bestemt intervall. I dorisk er det den store seksten som er det avgjørende intervallet, og i frygisk er det en liten sekund som gir hele smaken.

(Nå skal det også nevnes at man kan høre om en melodi går i et bestemt modi, men jeg synes ikke det er så spesielt nødvendig å kunne).

[Chordprogression]

For å svare pÃ¥ Chordprogressions spørsmÃ¥l:

Ikke prøv å tenk på hvordan modi kan brukes til å fremkalle enkelte stemninger: Det er intervallene som avgjør.

Når sant skal sies, så har hvert modi sitt eget særpreg - noe som kan knyttes til et bestemt intervall. I dorisk er det den store seksten som er det avgjørende intervallet, og i frygisk er det en liten sekund som gir hele smaken.

(Nå skal det også nevnes at man kan høre om en melodi går i et bestemt modi, men jeg synes ikke det er så spesielt nødvendig å kunne).

Da virker det jo som jeg er inne på noe

Hvordan vil du beskrive hvordan forskjellige intervaller knyttes til enkelte stemninger?

Har jeg rett i at korte intervaller ofte gir "triste" melodier?

[PerA]

Tja, en sekund er jo et kort intervall.

Det er vel mer kombinasjonen av intervaller som er hele greia. Men dette er ikke mitt felt, jeg bare bedriver litt kvalifisert gjetning.

[stigern]

Joe Satriani har en veldig bra leksjon om modes på youtube. Søk på satriani modes lesson så finner du den. Vet ikke om det er helt hva du er ute etter, men allikevel veldig bra.

[HenrikWL]

PerA: du har selvfølgelig helt rett. Dorisk har en flat 7. grad ogsÃ¥. Takk for den lille korreksen, det gikk visst litt fort i svingene.

[LilleLars]

Da virker det jo som jeg er inne på noe

Hvordan vil du beskrive hvordan forskjellige intervaller knyttes til enkelte stemninger?

Har jeg rett i at korte intervaller ofte gir "triste" melodier?

Det med korte intervaller tror jeg ikke helt stemmer... Men det kan hende at det kommer av at moll skala har liten ters og det preges av trist/melankolsk sound. Triste melodier vet jeg ikke om en kan teoretisk beskrive, men hvis du bestemmer deg for en ren moll eller dorisk skala kan du ha litt hell med det Nå il melodien alltid preges veldig av harmoniseringen. Dersom du har samme melodilinje, men har en version der det kompes av - Am - Dm - Em - vil det låte anderledes enn med - C - F - G - (som er mediantene til tidligere nevnte moll akkorder). Og ved å sette opp tempoet kan dette også gi et mer livlig preg på låta.

Men for å finne stemninger vil jeg anbefale å jobbe mer med øret enn med teorien, men det er alltid bra å vite hva man gjør.

[Amebix]

En enkel måte å lære seg modi på er hvis man har et piano/keyboard ved siden av seg (eventuelt et dataprogram som viser tangenter), slik at man kan veksle mellom gitar og piano.

På et piano kan man hvilken modus som helst ved å bare spille på de hvite tangentene (uten å behøve å røre de sorte), bare ved å starte med forskjellige hvite tangenter som grunntoner/starttoner. Ved å starte i C får man f.eks. C-moll, og ved ta utgangspunkt i A (to hvite nedenfor) får man A-moll. Dette kan dermed lett overføres til gitar. Vet man hvordan dur-skalaen spilles, og hvordan man finner alle tonene i dur-skalaen oppover på gitarhalsen, så kan man spille i moll ved ved å ta utgangspunkt i tonen som ligger 3 halvtoner nedfor den tonen man ellers ville begynt i, når man spilte i dur.

Det beste tipset til å finne ut hvordan modiene føles er å lytte på stemningen til forskjellig musikk. Særlig litt musikk utenom det vanligste.

Andre modier enn de vanlige, vanlig dur (ionisk) og vanlig moll (aeonisk), finner man f.eks. langt oftere i den tradisjonelle folkemusikken enn i vanlig pop og rock (og metal). Irsk folkemusikk går f.eks. veldig ofte i dorisk og mixolydisk. En del norsk folkemusikk går i lydisk (ofte lystige sanger). Frygisk tror jeg er vanlig i spansk musikk. (Den siste modusen, lokrisk, har et disharmonisk og "ufølsomt" preg, siden den danner en tritonus i grunnakkorden (diminshed), og den er bare såvidt brukt i noe moderne musikk.)

Aritstoteles og Platon hadde forresten litt morsomme meninger om de forskjellige modene (i bøkene Republikken og Politikken). De mente f.eks. at Dorisk og Frygisk egnet seg til å skjerpe kampmoralen til soldater, og Platen var til og med inne på at de andre modene burde forbys, fordi de hadde dårlig innvirkning på voksne menneskers karakter.

(når man leser det de skrev må man forresten ta hensyn til at de greske navnene på modiene var stokket om på i forhold til i dag, og jeg føler jeg nesten er på tynn is allerede)