Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Hva er kommersielt?


tisi1

Anbefalte innlegg

Ja, men det er jo som oftest to sider av samme sak. De aller fleste plateartister har jo talent i en eller annen form, som oftest musikalsk. Ta for eksempel Sondre Lerche, en etter min mening veldig dyktig låtskriver og sanger. Når han skriver musikken sin, tenker han: "Så legger jeg denne korden her, det kommer folk til å like. " Selvfølgelig lytter han mest til seg selv, men han tenker også på hvordan det kommer til å slå an hos folk. Betyr det at han ikke har talent? De aller fleste låtskrivere i dag lager musikken sin for at det skal slå an. Men det holder jo ikke. Hvem som helst kan ikke gjøre det, de må ha et musikalsk talent, og derfor blir resultatet ofte bra. Det ER også en stor forskjell på låtskrivere som lerche og masseproduserende typer som Max Martin. Låter som skal treffe hjertet til folk må jo også være lagd med hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil si at kommersiell musikk er musikk der artistene lager musikk ut i fra det de tror andre vil like, ikke slik de selv liker den best.

og selvfølgelig folk som britney spears som ikke engang lager musikken selv, men får den skrevet av en masseproduserende låtskriver som "vet" hva folk liker..

Jeg misliker artister som ikke lager musikken sin selv, det blir jo ikke "deres" musikk, det er bare de som fremfører den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av kommersielle greier liker jeg mye velskreven pop, men når det kommer til gitarorientert musikk (rock, metal, etc.) hører jeg kun på mer ukjente greier, ofte til og med uten platekontrakt. Med jazz og fusion, derimot, varierer det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil si at kommersiell musikk er musikk der artistene lager musikk ut i fra det de tror andre vil like' date=' ikke slik de selv liker den best.

og selvfølgelig folk som britney spears som ikke engang lager musikken selv, men får den skrevet av en masseproduserende låtskriver som "vet" hva folk liker..

Jeg misliker artister som ikke lager musikken sin selv, det blir jo ikke "deres" musikk, det er bare de som fremfører den.[/quote']

Jeg tror du ville vært overasket over hvor mange band som "lager musikken sin selv" som får sangene "produsert" på etterhånd. Når Bob Rock kom med i bildet f.eks. `tallica hadde mange slagere på forhånd der, men uten bob rock ville det ikke vært i nærheten av den suksessen det ble.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At folk ikke bestandig skriver sin egen musikk, er jeg egentlig ikke så opptatt av, men det jeg mener er interessant er Hvordan fremføres dette!!

For det første bør det fremføres slik at artisten selv får tolke materialet på sin egen måte og tolkning. Lydbildet og gangen i materialet bør utarbeides av artistene, og ikke 90% av produsentene.. Selfølgelig må produsentene komme med råd!

Når jeg ser på MTV så ser jeg nesten bestandig komersiel musikk. Her er insterumentalistene erstattet med elektronisk og studioredigert musikk. I de aller fleste tilfellene er det Videoen som er hovedmomentet.. her gjelder det å ha de råeste bilene, båtene, og motorsyklene, og en haug med lettkledde jenter med modelkropper.. Det sendes desverre færre og færre videoer fra band med trommer bass og gitar, der låten og musikken er hovedtemaet!

Jeg synes det er lit synd at man ikke lenger trenger å ha noe spessielt musikalsk tallent for å bli superstjerne. Selfølgelig telte det lit før også, at du kom i kontakt med de rette folka og det rette miljøet.. men ikke på langt nær som i dag!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har uttrykket 'kommersiell' sterke negative konnotasjoner, og i mine øyne er det vel sterke personlige preferanser med i bildet før jeg velger å kalle en artist, utgivelse, sang eller lignende kommersiell;- sanger jeg liker blir av meg sjeldent sett på som kommersielle - retorikken er enkelt, men ikke feilende; om jeg liker budskapet en sang gir meg, tyder det på at det eksisterer et reelt budskap der, ikke bare et som er snekret sammen for å håve inn noen millioner, og dermed karakteriserer jeg det ikke som kommersielt.

Som en fort kan se, ut ifra min definisjon her er objektivitet ikke noe en kan forvente å oppnå - jeg har innsett at det for meg er uoppnåelig ideal, og har derfor valgt å tilpasse min definisjon dette. Dermed blir begrepet også i en stor grad relativt - og så godt som verdiløst i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes to typer komersialisme av artister' date=' antageligvis flere, men disse to er hovedmomentene og bakgrunnen bak frontingen av artister på måten som kan kalles komers.

Nr. 1. Konstruert band, band/artister som blir konsturert sammensatt av platebransjen for å oppnå visse behov og tilfredstille ett publikum. Veldig lett å kjenne igjen disse bandene/artistene, ved bruk av profesjonelle låtskrivere og generell "ramaskrik" rundt artistene. En av hovedgrunnene til at dette har blitt en trend er MTV, som stadig har degradert til det nivå der det å påvirke ungdommen er viktig... eller, la oss ikke kalle det påvirke. Det de driver med er suggesjon, de påvirker sitt publikum på en måte der publikum framstår som unike individer som selv bestemmer hva de hører på. Og at det er publikum som bestemmer hva som blir stort og hva MTV skal vise til gitte tider.. det hele er en genial idè som bunner ut i tilhørighet blant unge mennesker og å fremme indivualismen på en slik måte at man ikke merker at man egentlig er helt lik som alle andre :-) Dette gjøres selvsagt på flere ulike nivåer, som gjør at man ender opp i flere grupper av sammensatte "individer". Disse gruppene vil igjen kjenne seg igjen i den konstruert musikken fordi den er så nøyaktig laget for akkurat den gruppen! (Det ligger utrolig mye vitenskap og teori bak dette, men det skal jeg ikke komme innpå nå). Noe som igjen fører til en hel bevegelse rundt en musikktype/band/artist...

Gode eksempler på dette : Elvis, Linkin Park, Spice Girls. osv. Grupper som ble konstruert med en spesiell målgruppe i bildet og som traff spikeren på hodet.

Dette tenker de fleste på som komersiell musikk.

Nå til den andre gruppen.. Her har vi band eller artister som er geniunt flinke og som kommer opp med sitt eget materiale. Her har vi også ofte band/artister som blir oppdaget veldig fort og som havner i kategori 1 (men fortsatt har integriteten til kategori 2, dette gjelder til en viss grad f.eks. folka i IDOL, som nå har blitt satt i kategori 1 og det skal mye til for å komme ut derifra). Disse bandene har selvsagt de samme behov som alle andre, som betyr at de trenger penger. Hvordan skaffer man disse pengene? Den fornuftige og beste måten er selvsagt å bygge seg gradvis oppover, bygge seg ett publikum.. bruke mange år på det. .. La oss ta Metallica som ett eksempel. Var de komersielle i starten? Absolutt ikke. De ble ikke i nærheten av å være skikkelig komersielle før Justice for all og Bob Rock ble med i bildet. Såklart.. de var jo store allerede i 87, men det var ikke pga. komersielle tilltak. NÅ er de riktignok ultra komersielle, på sin måte, de har mange reklamer, blir like mye omtalt i mediene osv. som de i kategori 1. Forskjellen er at de har integriteten sin i behold, de gjør det de har lyst til uten å være styrt av plateselskaper. Metallica er nok ikke verdens beste eksempel her, men jeg regner med de fleste har hørt om dem :) Kan komme med mange andre om folk vil.

Hovedforskjellen på disse to er at mange flere lykkes i kategori 1. I kategori 2 kommer man som regel til ett vist nivå før man stagnerer og ikke har muligheter for å komme videre. Er mange norske band for tiden som er i denne "sonen". Og mange trives veldig godt der! Man har bygd seg opp en lojal fanskare som man trives med uten å ville bli større.

Nå kom jeg litt ut av tankegangen min her.. Prøver å snakke med kunder på jobb samtidig som jeg skriver dette. Sikkert masse usammenhengende setninger osv her. Men dette er ihvertfall noen av mine tanker rundt dette, har utallige flere men det får jeg heller skrive en lengre avhandling om senere.[/quote']

Nå kom ikke Bob Rock inn i bildet før "Metallica"(Black Album), for Justice er den absolutt dårligst produserte plata Metallica har gjort,og som produsent er Bob Rock jævla flink, og Metallica begynte ikke å tjene virkelige gryn før etter black album. Dette ser og hører man lett forskjellen på, når Metallica ble mer folkelig og lett tilgjengelig,og jeg må bare si at hadde Justice kommet idag, med en bedre produsent, en bedre trommis, og en mer moden vokalist, så hadde det vært et fantastisk album. Sånn som det fremstår idag gidder jeg ikke ha det i platesamlingen engang. Og ja, jeg har alt annet av Metallica.

Men du har til en viss grad rett i de to klassifiseringene dine. Spørsmålet blir likevel, hvem er vi som kan si hva som er bra og hva som er dårlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.