Web Analytics
Jump to content

Hva er kommersielt?


tisi1
 Share

Recommended Posts

Det er mange på denne siden og folk ellers som sier at de ikke liker kommersiell musikk... det jeg da lurer litt på er: Hva regner dere som kommersielt? er det noe som er radiovennlig, eller musikk som andre også hører på. er litt forvirret, for avogtil virker det som om folk er mest opptatt av å høre på den særeste musikken som ingen andre orker å høre på....

Link to comment
Share on other sites

Jeg driter i om musikken er kommersiell eller ikke, så lenge jeg liker det jeg hører.

Link to comment
Share on other sites

Det jeg legger i ordet kommersiell musikk er musikk som er laget for å selge plater. Men likevel synes jeg ikke det blir riktig å si at alle som selger mange plater er kommersielle.

Et eksempel, grunge var ikke populært midt på slutten av 80 tallet, men likevel fantes det band som spilte den musikken som senere ble kjent som grunge. Ideelt sett ser jeg forskjellig på trendsettere og sauene som følger etter, men jeg har ikke noe grunnlag for å gjøre det... Derfor blir det slutningen at all musikk er musikk, og jeg prøver bare å bruke ordet når jeg tror mottaker vet hva jeg legger i komersiell. :D

Link to comment
Share on other sites

jeg bruker ikke kommersiell som skjellsord fordi 99 % av all musikk jeg hører på, passer innenfor det begrepet. alt er kommersielt, omtrent.men det er bare bra. sånne folk som MÅ like ting ingen andre liker skjønner jeg meg ikke på. jeg begynner å le av alle black metal-pinglene som sier "det der er ikke ÅRNTLI svartmetall, bare kommersiell dritt" med en gang noen lager noe som er bra nok til å selge littegrann.

noen her som hører på noe helt ukommersielt da? det hadde vært interessant.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil si at musikk som er skreddersydd med det formål å selge mest mulig, uten noe vekt på utrykket, defineres som kommersiell. Når musikken lages etter "suksess-formularer", uten vekt på utrykket overhodet, så blir det kommersielt, men på den annen side... hensiktet med en plate ER jo faktisk å selge den, det er jo levebrødet deres... mange av de klassiske komponistene (Mozart, Händel, Palestrina) begrenset jo musikken sin ofte (i mer eller mindre grad) etter de regler og musikalske normer som eksisterte på den tiden... de skrev jo musikken med det formål å tjene til livets opphold, men den ble ikke akkurat sjelløs av den grunn? Så i praksis har jeg absolutt ingen konklusjon med dette innlegget. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Enig. I tillegg kaller jeg det kommersielt når et plateselskap står for låt, arrangement og gjør studio opptak og så markedsfører det med en ukjent artist. Slike som VG avslørte for en tid tilbake... var det Stine eller Tine hus het?

Link to comment
Share on other sites

Tine ja.. det skal være bra pinlig, men det jo da man ser hvor skjødeløs musikkbransjen er.. kan jo også se på Britney konserten hvor kun to av låtene ikke var playback... finner det også ganske vanskelig å synge når jeg står og gnikker meg oppetter en stolpe og simulerer orgasme på orgasme...

Link to comment
Share on other sites

Guest Emperoar
jeg bruker ikke kommersiell som skjellsord fordi 99 % av all musikk jeg hører på, passer innenfor det begrepet. alt er kommersielt, omtrent.men det er bare bra. sånne folk som MÅ like ting ingen andre liker skjønner jeg meg ikke på. jeg begynner å le av alle black metal-pinglene som sier "det der er ikke ÅRNTLI svartmetall, bare kommersiell dritt" med en gang noen lager noe som er bra nok til å selge littegrann.

noen her som hører på noe helt ukommersielt da? det hadde vært interessant.

Dimmu Borgir _er_ komersiell dritt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hører på en del kommersiell musikk....

Alt som går fra å være underground til å spille offentlig, og kanskje selge en del plater, ser jeg på som ganske kommersielt....

Jeg bruker ikke det som skjellsord, iallfall ikke det ene og alene som skjellsord.

Link to comment
Share on other sites

Kommersiell musikk = Pop-musikk!

Uttrykket pop-musikk oppsto på 50-tallet når musikken begynte å få flere og flere stilarter. Pop kommer av populær:

populær  (av lat. popularis, via fr. populaire, oppr. til lat. populus, folk). — 1. Avholdt, folkekjær, godt likt av folk flest. — [b]2. Vanlig, utbredt, gjengs. — 3. Lettfattelig, begripelig for folk flest. [/b]— popularisere, fremstille i lettfattelig form, gjøre forståelig for folk flest. — popularisator, person som populariserer.

I dag har uttrykket pop blitt en egen sjanger, mens uttrykket kommersiell kan erstatte det en gang brukte utrykket pop.

Men kommersiell er innen musikk i dag et negativt ladet ord. Det er faktisk mulig å lage salgbar musikk ved å benytte seg av formler og klisjeer. Det er fullt ut like mulig å lage salgbar musikk som faktisk er god musikk.

Sett i et tidsperspektiv; hvilke låter husker man fra 70-/80- og 90-tallet? Som regel så er det de gode låtene som sitter igjen. Driten (som ofte var basert på tidens formler og klisjeer) har man som regel glemt. Hva vil huskes og hva vil glemmes av dagens musikk?

Link to comment
Share on other sites

jeg bruker ikke kommersiell som skjellsord fordi 99 % av all musikk jeg hører på, passer innenfor det begrepet. alt er kommersielt, omtrent.men det er bare bra. sånne folk som MÅ like ting ingen andre liker skjønner jeg meg ikke på. jeg begynner å le av alle black metal-pinglene som sier "det der er ikke ÅRNTLI svartmetall, bare kommersiell dritt" med en gang noen lager noe som er bra nok til å selge littegrann.

noen her som hører på noe helt ukommersielt da? det hadde vært interessant.

Dimmu Borgir _er_ komersiell dritt.

ja, det er kommersielt og i mine øyne også dritt, men det blir teit at folk bruker kommersielt som skjellsord bare fordi de er misunnelige. Emperor og Mayhem er da for faen også kommersielt...

Link to comment
Share on other sites

Det finnes to typer komersialisme av artister, antageligvis flere, men disse to er hovedmomentene og bakgrunnen bak frontingen av artister på måten som kan kalles komers.

Nr. 1. Konstruert band, band/artister som blir konsturert sammensatt av platebransjen for å oppnå visse behov og tilfredstille ett publikum. Veldig lett å kjenne igjen disse bandene/artistene, ved bruk av profesjonelle låtskrivere og generell "ramaskrik" rundt artistene. En av hovedgrunnene til at dette har blitt en trend er MTV, som stadig har degradert til det nivå der det å påvirke ungdommen er viktig... eller, la oss ikke kalle det påvirke. Det de driver med er suggesjon, de påvirker sitt publikum på en måte der publikum framstår som unike individer som selv bestemmer hva de hører på. Og at det er publikum som bestemmer hva som blir stort og hva MTV skal vise til gitte tider.. det hele er en genial idè som bunner ut i tilhørighet blant unge mennesker og å fremme indivualismen på en slik måte at man ikke merker at man egentlig er helt lik som alle andre :-) Dette gjøres selvsagt på flere ulike nivåer, som gjør at man ender opp i flere grupper av sammensatte "individer". Disse gruppene vil igjen kjenne seg igjen i den konstruert musikken fordi den er så nøyaktig laget for akkurat den gruppen! (Det ligger utrolig mye vitenskap og teori bak dette, men det skal jeg ikke komme innpå nå). Noe som igjen fører til en hel bevegelse rundt en musikktype/band/artist...

Gode eksempler på dette : Elvis, Linkin Park, Spice Girls. osv. Grupper som ble konstruert med en spesiell målgruppe i bildet og som traff spikeren på hodet.

Dette tenker de fleste på som komersiell musikk.

Nå til den andre gruppen.. Her har vi band eller artister som er geniunt flinke og som kommer opp med sitt eget materiale. Her har vi også ofte band/artister som blir oppdaget veldig fort og som havner i kategori 1 (men fortsatt har integriteten til kategori 2, dette gjelder til en viss grad f.eks. folka i IDOL, som nå har blitt satt i kategori 1 og det skal mye til for å komme ut derifra). Disse bandene har selvsagt de samme behov som alle andre, som betyr at de trenger penger. Hvordan skaffer man disse pengene? Den fornuftige og beste måten er selvsagt å bygge seg gradvis oppover, bygge seg ett publikum.. bruke mange år på det. .. La oss ta Metallica som ett eksempel. Var de komersielle i starten? Absolutt ikke. De ble ikke i nærheten av å være skikkelig komersielle før Justice for all og Bob Rock ble med i bildet. Såklart.. de var jo store allerede i 87, men det var ikke pga. komersielle tilltak. NÅ er de riktignok ultra komersielle, på sin måte, de har mange reklamer, blir like mye omtalt i mediene osv. som de i kategori 1. Forskjellen er at de har integriteten sin i behold, de gjør det de har lyst til uten å være styrt av plateselskaper. Metallica er nok ikke verdens beste eksempel her, men jeg regner med de fleste har hørt om dem :) Kan komme med mange andre om folk vil.

Hovedforskjellen på disse to er at mange flere lykkes i kategori 1. I kategori 2 kommer man som regel til ett vist nivå før man stagnerer og ikke har muligheter for å komme videre. Er mange norske band for tiden som er i denne "sonen". Og mange trives veldig godt der! Man har bygd seg opp en lojal fanskare som man trives med uten å ville bli større.

Nå kom jeg litt ut av tankegangen min her.. Prøver å snakke med kunder på jobb samtidig som jeg skriver dette. Sikkert masse usammenhengende setninger osv her. Men dette er ihvertfall noen av mine tanker rundt dette, har utallige flere men det får jeg heller skrive en lengre avhandling om senere.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Dagens ble LTD EC1000T. Fikk renset halsen med leomon oil, justert litt og testet et GHS David Gilmour 50-10.5 sett jeg hadde liggende. Veldig crispy og fin lyd.   
    • det behøver ikke å bety at de ikke får solgt mye likevel. hvis du tenker over det; passer ikke den beskrivelsen (idiot) på skremmende mange folk? tipper qanon-bevegelsen har en del slike i sine rekker..... og bassister.... bruktbilselgere......påvirkere.....fanatikere av alle slag....folk som trives i dress.......personen som fant opp begrepet "supermåling" i forbindelse med meningsmålinger.....kommunikasjonskonsulenter......folk som gleder seg til neste the fast and the furious  - film .....prosjektledere for veiprosjekter i bergen.....folk som ikke kjører motorsykkel.... og mange, mange flere. faktisk tar jeg meg selv i å tenke "er JEG en idiot?" en gang i blant. svaret der er riktignok alltid nei, men jeg slutter aldri å spørre likevel. viktig å ta en selvevaluering en gang i blant. regner med de fleste innser at det meste av dette jeg har skrevet bare er tull, designet for å skape litt latter (forhåpentligvis). men det første poenget står likevel: det finnes overraskende mange som går på slike ting som Audun sikter til. en del fabrikanter av ubrukelige produkter skor seg på slike folk. det eneste man kan gjøre i møte med slikt, er å prøve å sørge for at man selv, og folk man bryr seg om, ikke går i fellen. å prøve å skåne en stor gruppe mennesker for slikt, er ikke enkelt. jakten på gode tilbud sørger for det, og er sterkere enn mange tror.
    • HB eller ikke - da jeg vokste opp på 70 og 80-tallet fantes det mye DRITTGITARER. Altså de rimelige. Tror du skal vært sykt uheldig med en hvilket som helst lavprismerke for å komme NED på det nivået mye av skrotet den gang var på.
    • Jeg har et lite verksted og skrur litt i gitarer, hovesakelig egne og for venner og bekjente men tar litt oppdrag utenom også når jeg har tid og anledning. I den forbindelse har jeg skrudd i en håndfull HB`s. Min erfaring er at de billigste er nettopp det, billige gitarer, men kommer man over 200Euro, er det stort sett gullfine nybegynnergitarer som trenger lite hjelp av meg (i motseting til de billigste hvor QC virker ganske fraværende). Hadde ikke nølt med å anbefale en av disse Suhr-aktige til en nybegynner om man trakter mot mer moderne stuk enn Epi og Sq. Når det er sagt, er man femten og har råd til drømmegitaren, skal man kjøpe drømmegitaren og drite i folk som mener HB er best i hele verden, for det er de ikke   
    • Jeg mener at det ikke er snakk om enten eller, men både og her, selv om jeg kjenner meg igjen. Confirmation bias spiller nok en vesentlig rolle. Og alder. Jeg er jo en nokså moden herremann som vokste opp med status-standarden Fender eller Gibson. Så hadde man temmelig mediokre varianter av dette - supplert med andre merkelige variasjoner fra merker som Vantage, Orpheo, Cimar (Ibanez), Hondo etc. Jeg kan huske at Wing-serien fra Washburn var regnet som annenrangs gitarer på den tiden (i min krets), mens jeg i dag ville ha gitt gode penger for en Eagle eller Falcon. (Yamaha SG-serien, Ibanez Artist-serien popper også opp som kvalitetsalternativer i dag) Jeg _tror_ at kvaliteten på det vi i min tid kalte billig-ræl er betydelig bedre nå til dags. Og det er jo hyggelig at man kan prissette velfungerende instrumenter i antall sixpacks:-)
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.