Web Analytics
Jump to content

Forslag til bass


ErlendB
 Share

Recommended Posts

Dette kommer jo veldig an på prisen. Spør du etter en med mye trøkk i som låter knall til metal (og nesten alt annet), så foreslår jeg MusicMan StingRay. Den er utrolig! Men i og med at du ikke har så mye greie på bass, så regner jeg med at du ikke vil legge enormt med penger i den heller. Da er Yamahas RBX og BB serie gode basser, som MrWalker sier =)

Link to comment
Share on other sites

Skal du ha en bass, og ikke helt vet hva du skal ha, så ikke kjøp en P- bass uten å ha prøvd den først. Den er knalltøff og metal som få, men etter min mening en "one trick pony". Den gjør det den skal veldig bra, men har liksom den ene lyden.. Der det den du er ute etter, så sett i gang. Jazzbassen har et større spekter, spør du meg. Dessuten synes jeg den er lettere å spille på. Det er nok delvis også fordi jeg spiller litt gitar.

Ellers så er som før nevnt både Yamaha og Ibanez basser kanskje minst like mye bass for pengene som diverse Fender og kopier.

Link to comment
Share on other sites

Guest Thunder Fingers

*Ler rått av alle som mener at P basser bare kan ha en lyd*

HAHAHAHAHAHA.

P bass er flotte greier, og siden du har Dave Mustaine i sigg'en din, så skal jeg fortelle deg at Dave Ellefson spilte inn det meste på en P bass fra 1958 :) samme gjorde Newsted med Metallica.. og det er forsåvidt to som har klart heftig metaltone... Så ikke la deg lure av vår "Gitarnorges offisielle grinebiter" :)

Link to comment
Share on other sites

Takker for tittelen. Jeg regner du mener den er fortjent. Det setter jeg ikke veldig stor pris på, for å være ærlig, fordi jeg forsøker å være hyggelig mot alle. Jeg ser jeg ikke har lykkes.

Nå hadde jeg heller ikke trodd at du og jeg skulle bli enige i spørsmålet om hva som er "best" av J og P, men jeg synes kanskje at det er plass til begge. Mer morsom basslyd å velge i!

Link to comment
Share on other sites

TF, synes du var litt over streken med den tittelen. Synes kanskje vi kan holde oss "på sporet" og ikke begynne noen "flame war". Jeg ser smilefjeset og regner med det var ment litt spøkefullt... Men kan forstÃ¥ at det blir tatt opp litt annerledes. :)

Når det gjelder P vs J så mener jeg, som Castor, at J har et videre tonespekter enn P-bassen. Når det er sagt, er det vanvittige muligheter med P-bassen, også. Den har fått et ufortjent dårlig rykte som "one-trick pony". Det er mye grommere lyd i en P-bass enn i en J-bass med hals-pickupen solo.

Men selv savner jeg fort stol-micen i en P-bass, for å få en litt mer distinkt og definert tone.

Derfor kan en Yamaha BB være et godt alternativ. Den har en Jazz-mic ved stolen og en P-mic i hals-posisjon, og gir deg sånn sett "det beste av begge verdener" til en kurant pris.

MusicMan Stingray er nok altfor dyrt, vil jeg tro.... Måtte i tilfelle bli den rimeligere MusicMan SUB eller en OLP MM2 (Stingray kopi). OLP-en er en kurant bass som fanger opp essensen i Stingray-lyden, selv om den er rimelig og passiv. Men dersom man synes at en P-bass er litt "one-trick", blir fort en Stingray også det samme.

Så jeg opprettholder faktisk min anbefaling på Yamaha BB414 (evt. 415 med 5 strenger) som et svært godt utgangspunkt, en god bass til en rimelig penge, som gir en veldig god variasjon i lydmuligheter.

Edited by MrWalker
Link to comment
Share on other sites

Selv synes jeg det er viktig med en stolmikk for å få frem så mye som mulig attack i lyden. Vil slenge meg på MrWalker her og si at en P/J er et veldig godt alternativ, og da spesielt Yamaha BB414/BB415.

Men uansett ville det vært veldig greit med et budsjett vi kunne forholde oss til, slik at vi kan komme med litt mer konkrete anbefalinger.

Link to comment
Share on other sites

Nei, jeg har ikke hatt slike baktanker.

Jeg postet i tråden for å si min mening. Det ser jeg var totalt bortkastet, og jeg burde ha latt være.

Beklager.

Var ment som en liten spøk, men om du vil ta deg nær av det, så er det opp til deg.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.