Web Analytics
Jump to content

Hvorfor høres åpne akkorder grusomt ut på elgitar?


EspenG
 Share

Recommended Posts

Har spilt på en del elgitarer i de lavere og midlere prisklassene opp gjennom og en ting som alltid slår meg er hvor forferdelig de låter når man spiller åpne akkorder. Er dette fordi jeg ikke har spilt på gode nok (innjusterte) gitarer eller er det jeg som er talentløs på å finne rett innstilling på forsterkeren?

Ser jo stadig vekk proffe gitarister spille åpne akkorder og det låter bra, hvorfor klarer ikke jeg? Barregrep, riff og solospill kan høres knallbra ut, men så fort jeg slår en A eller D høres alle strengene sure ut. Spiller jeg en A eller D lenger nede på halsen (altså bare de tre strengene man trykker ned i de akkordene) høres det bra ut igjen. G og E høres bare greit ut om jeg nøyer meg med å spille på de 3 tjukke strengene og ikke en gang begynn å nevne C. Den MÅ spilles med barre ellers gråter jeg blod.

Hvorfor? Har jeg oversett den ene magiske innstillinga på forsterkeren som gjør at åpne akkorder høres bra ut eller er ørene mine ikke i stand til å nyte det? Har jeg masse distortion låter det ikke surt, men da blir det jo fort litt gromsete.

Fra tid til annen hender det jeg faktisk synes det låter greit, men jeg finner ikke noe mønster i det, og prøver jeg dagen etter kan det godt låte dritt igjen.

Dette skjer uavhengig av om jeg stemmer gitaren etter stemmeboks eller gehøret.

Link to comment
Share on other sites

Hmm. Glemte å skrive det, men det har så klart slått meg at det kan være teknikken min det er noe gærent med. Kanskje jeg klemmer skjevt så jeg faktisk legger på en liten bend på alle strengene...

Bare klemme hardt skal vel ikke ha noe å si, så fremt man trykker rett ned, vel?

Link to comment
Share on other sites

Bare klemme hardt skal vel ikke ha noe å si, så fremt man trykker rett ned, vel?

Jo, hvis du klemmer strengene for hardt vil det bli surt uansett om du presser fingrene skjevt eller rett ned. Fingertuppen er myk slik at hvis du presser fingeren hardt ned mot gripebrettet vil strengen strekkes lenger enn hvis du presser med moderat styrke. De åpne strengene vil derimot ikke strekkes tilsvarende, dermed vil det låte surt.

Er selv rimelig nybegynner og hadde en åpenbaring på dette for ikke så lenge siden... stemte og intonerte gitaren til perfeksjon men åpne akkorder låt surt uansett.... skjønte ingen ting inntil jeg leste et tips om å ikke klemme strengene for hardt, og - vips - åpne akkorder låt bra.... dvs bedre i hvert fall... det er i høyeste grad en treningssak å ha riktig press på strengene og det tar tid å få det til.

Link to comment
Share on other sites

Åjoda. Dette er fullt mulig. Har du spilt en stund, og har litt saft i fingrene, er det faktisk skremmende hvor mye man klarer å bende en tone ved å trykke "for hardt ned". Særlig hvis gitaren har litt fete frets. Bare prøv. På en gitar med jumbobånd, så tipper jeg du klarer nesten en kvart tone på de tykkeste strengene hvis du går inn for det. Dette er et fenomen de færreste tenker over, men det er absolutt noe å tenke på.

Link to comment
Share on other sites

Det er uansett et iboende problem med åpne akkorder at de åpne strengene ikke strekkes mens de nedpressede strekkes. Dette kan kompenseres til en viss grad ved hjelp av en spesiell type nøtt (Earvana), som en del gitarer er utstyrt med.

Link to comment
Share on other sites

Må si jeg fikk en aldri sÃ¥ liten Ã¥penbaring nÃ¥. Takker. NÃ¥ mÃ¥ jeg nesten plugge i headphones og teste ut litt. En uke som elgitareier og det mest revolusjonerende jeg har lært er Ã¥ spille Ã¥pne akkorder. Det kom litt overraskende :P

Dette er kanskje en aldri så liten sjukdom man kan få av akkustisk stålstrenger?

Edit: Prøvde litt nå og bare jeg konsentrerte meg litt og var mer følsom i venstra, låt det faktisk sånn det skal låte. Tror det ble litt ekstra ille tidligere i dag fordi jeg dreiv og øvde på noe helt nytt no (introen til Cowboy song av Thin Lizzy hvis noen lurte) så jeg var litt ekstra anspent.

Edited by EspenG
Link to comment
Share on other sites

Dette er kanskje en aldri så liten sjukdom man kan få av akkustisk stålstrenger?

Ja, man kan bli sterk av å "trene" på div. akkustiske gitarer, he-he. Noen ganger svever strengene en drøy halvmeter over gripebrettet.

Før, da jeg var fersk på elgitar (ca.1981) låt det surt når jeg spilte akkorder oppover halsen pluss åpen A. Jeg trodde det var noe jeg måtte leve med, da jeg ikke hadde råd til en skikkelig Gibson eller en dyr Ibanez. Sur i bånda sa vi. I min uvitenhet solgte jeg gitaren veldig billig, men fikk den tilfeldigvis tilbake noen år senere, enda billigere, da det ikke ble noe greie på spellinga til fyren. Tenk dere hvilken åpenbaring det var for meg da jeg intonerte den for første gang. Og senere lærte meg å skru på forsterkeren, opptaget at picupsa var fantastiske.............................

Link to comment
Share on other sites

Jeg må få si at det med akkorder er hele grunnen til at powerchords ble oppfunnet. Det hele har med gain å gjøre. "gain" som funksjon trykker opp et videre spekter med overtoner pr/tone enn det en gainfri funksjon. Dette fører til dissonans hvis du spiller flere enn så og så mange toner samtidig.

EDIT: Gjelder ikke bare åpne akkorder. Også barra osv

Edited by kristoffereide
Link to comment
Share on other sites

Jeg må få si at det med akkorder er hele grunnen til at powerchords ble oppfunnet. Det hele har med gain å gjøre. "gain" som funksjon trykker opp et videre spekter med overtoner pr/tone enn det en gainfri funksjon. Dette fører til dissonans hvis du spiller flere enn så og så mange toner samtidig.

EDIT: Gjelder ikke bare åpne akkorder. Også barra osv

Nå var dette først og fremst snakk om akkorder i clean eller med veldig lite gain. Forøvrig går det vel greit å spille en hel akkord i gain så lenge det bare er ett slag? Slå an alle strengene en gang og enten mute dem rett etterpå eller å la dem vibrere (dårlig ord, men dere skjønner kanskje hva jeg mener) i et par takter.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har alltid vært veldig glad i åpene strenger på akkustisk. Jeg elsker den lyden. Syntes ikke det låter like pent på el-gitar, men det låter ikke surt, det gjør det ikke. Kan fint bruke åpene strenger, men å pounde løs med masse åpene E-dur akkorder låter rett og slett ikke nydlig som på kassa. Men det er nå min mening, jeg syntes ofte at en akkustisk gitar kan gi fra seg mye mer trøkk enn en el-gitar.

Link to comment
Share on other sites

Åpne akkorder er utrolig kult med vreng på elgitar, men det kan lett bli stygt også. Et tips er å spille 5'er akkorder. Altså ikke spill den tona som utgjør dur eller moll (husker ikke hva det heter =p)

Når jeg spiller med åpne strenger spiller jeg for eksempel en E slik:

0

0

x

2

2

0

Eller en C slik

0

1

0

x

3

x

Syntes ihvertfall det låter en del bedre da.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.