Foreldre og musikk

[metalhead]

Har blitt så gammel at jeg har flytta hjemmefra og musikk er en hobby jeg mÃ¥ finansiere selv, men mange her er jo i 14-16-Ã¥rsalderen. Hvordan er deres foreldre med pÃ¥ Ã¥ sørge for deres musikalske utvikling. NÃ¥r jeg har solgt ting her pÃ¥ forumet har jeg opplevd Ã¥ bli kontaktet av fedre, pÃ¥ vegne av sønnen sin, som skal sørge for at det poden bruker sparepengene sin pÃ¥ er ordentlig Det syns jeg er kjekt Ã¥ se.

Har selv en kompis som fyller 20 år i år, men fremdeles stiller mamma og pappa stolte opp for å vise sin støtte til sønnen. Har også opplevd at faren har kommet inn på musikkforretninga for kjøpe saker og ting til sønnen sin. Dette er ikke et tilfelle hvor foreldrene skjemmer bort sønnen, fordi han har ferdighetene og er en av de mest oppfinnsomme musikerne jeg kjenner, i tillegg til at han og foreldrene hans er meget sympatiske, hyggelige og ikke minst morsomme folk. Jeg merker selv at jeg blir i så godt humør hver gang jeg møter dem på musikksjappa og på konserter hvor sønnen spiller, og det misunner jeg ham litt for. De stiller opp og viser sin støtte til sønnen og det er helt tydelig at de er veldig stolte av ham.

Foreldrene mine sendte meg på musikkskolen da jeg var mindre, men musikkutstyr og slike ting har jeg alltid måtte finansiere selv. Kommer heller ikke fra noen musikalsk familie, så jeg hadde ikke muligheten til å låne gitarene til fattern da jeg var liten knøtt.

• Hva har dine foreldre Ã¥ si for din musikalske utvikling?/Hva har dine foreldre hatt Ã¥ si for din musikalske utvikling?
  

• Var dine foreldre med pÃ¥ Ã¥ skape din interesse for musikk?
  

Dette er på ingen måte en tråd kun for de yngre, det er veldig interessant å høre i fra dere "gamlingene" også :

Endret Mars 4, 2009 av metalhead

[Yngtchie Blacksteen]

Mine foreldre har alltid støttet meg som musiker, allerede fra starten av. Fatter'n viser fremdeles stor interesse for at jeg skal bli bedre, både som gitarist og som sanger.

[Greener]

Tja.. hva skal man si ?

Som deg, så blir jeg veldig glad nÃ¥r jeg hører om folk som de du nevner, det er flott at foreldre interesserer seg litt og forstÃ¥r "barnas" interesser eller lidenskap for noe.

For min egen del så startet vel musikk interessen veldig tidlig med mine foreldres og venners (eller venners foreldre) platesamlinger. Jeg tror ikke jeg ble oppmuntret til å høre på musikk, eller at det ble spilt spesielt mye musikk hjemme hos oss, men det var lov til å spille så mye musikk man ville. Også på "stereoanlegget" eller pianoet

Senere begynte jeg å spille piano, men interessen var begrenset - jeg ville jo bare ha en gitar Noe jeg også fikk i 12-13 års alderen. Men gitaren var ikke spesielt god og forsterker ble det ikke råd til i første omgang. Undervisning ble det også dårlig med, men det var nok grunnet mitt manglende initiativ. Men hvor mange 12-13 åringer oppsøker en gitarlærer på eget initiativ ? Og der har du vel mine foreldre i et nøtteskall

Vi fikk gjøre det meste, og som et hjem i "øvre middelklasse" manglet det vel ikke på penger eller utstyr egentlig. Men skulle vi gjøre noe, måtte vi gjøre det selv. Vi ble f.eks sjeldent eller aldri transportert rundt i bil, til tross for manglende kollektiv transport og ganske lange avstander på et av stedene vi bodde i mange år. Vi måtte selv vurdere hva vi prioriterte i forhold til utstyr, ting og lommepenger. Skulle man ha noe som kostet litt, måtte man vel stort sett ønske det seg til jul eller bursdag.

Jeg tror det jeg beskriver over, var ganske vanlig for folk som vokste opp på 70 og 80 tallet. Kanskje bortsett fra den friheten vi hadde i alle fall. Mine manglende ferdigheter på gitaren skyldes vel ene og alene meg selv, og en manglende tålmodighet i de "avgjørende" årene. Men det er klart, en gitarlærer eller en musikkskole hadde jo vært tingen da. Kanskje hadde jeg ikke lagt gitaren på hylla i riktig så mange år, før jeg tok den frem igjen om jeg hadde kunnet litt mer ?

[LilleLars]

Jeg kommer heller ikke fra en svært musikalsk familie. Moren min spillte trekkspill da hun var yngere, og hadde faktisk et par NRK opptredner, men det var vel mest pga. 2 jentunger som spillte trekkspill og sang var kanskje litt søtt. Faren min liker Ã¥ høre pÃ¥ musikk, men er egentlig ikke musikkinntresert, bare syntes det er greit Ã¥ ha i bakgrunnen mens han jobber.

Fortsatt var han veldig for at jeg ville spille gitar, han så at innteressen var der, og det ville han oppmuntre. Så det ble gitar Ellers er det sånn at jeg har fått en del finansiell støtte, men strekker ikke noe særlig lenger enn det, mest pga. mangel på kunnskap. Jeg mener, hadde likt å se faren min prøve ut noen gitarer Nå må det nevnes at jeg det ikke er noen "få det en peker på"-kultur, men prioritert som julegaver (nokså generøse) og bursdagsgaver.

Jeg har en del ganger prøvd å forklare innteressen min for musikk til pappa, han detter forsåvidt ganske lett av, men han henger delevis med hvis jeg sammenligner det med forskning (som er hans store lidenskap). Mamma har ikke vært fullt så inntresert i å forstå hva jeg driver med og sånt, men alltid vært for at jeg skal drive med det.

Må nevnes at det er ikke alltid et smilende uttrykk som popper frem hver gang jeg for en fix idé om at jeg trenger hjemmestudio, forsterker, effekt pedal, saxofon eller trompet, heller et "ånei, dette blir dyrt"-uttrykk.

Med kjøring har det vært en del velvilje, men jeg har med åra blitt nokså dreven på kollektiv, og det er sjeldent jeg frakter amp, så har ikke vært så mye behov for det.

Vil si meg selv fornøyd

[Toften]

Det var vel faren min som maste på meg at eg skulle høyre Led Zeppelin. Og etter det begynte eg å utvikla meg musikalsk, begynte å høyre på The Jimi Hendrix Experience og seinere oppdaga eg band som Free, The Allman Brothers Band, Junipher Greene, Cream, Deep Purple, Rory Gallagher osv... alle disse banda har betydd mykje for meg som gitarist.

Ellers så har eg vert på nokon konserter med BigBang, Madrugada, Motorpsycho osv... der faren min har vert med som verge.

[ToreFagerheim]

Mamma er organist, pappa er gitarist og broren min er organist. Eg fekk litt kontantstøtte til min fyrste elgitar og amp, og foreldra mine støttar meg alltid nÃ¥r det kjem til musikken. Eg er sjukt heldig.

[oleb]

Har også vært veldig heldig Ã¥ ha foreldre som har stilt opp for meg 100% helt siden jeg begynte Ã¥ spille.

Jeg begynte faktisk å spille slagverk, så de måtte tåle timevis med tromming hver dag.

Etter at jeg begynte med gitar og band, har de alltid stilt opp med transporttjeneste og konsertfilming.

Pappa har stilt opp med filmkamera på veldig mange konserter jeg har spilt. Det er litt småflaut, nå som jeg begynner å bli "voksen", men det er utrolig artig og lærerikt å ta fram i etterkant. Videokassettene må være noe av det kjæreste han eier. Siden jeg fikk lappen har det aldri vært noe problem å få låne bilen. Den har så og si stått til fri disposisjon de siste fem årene. Men spør jeg om å få låne noen av videokassettene hans, blir han et nervevrak, og stresser veldig med å få de tilbake

Foreldrene mine er vel langt over gjennomsnittet interessert i musikk. De klimprer begge gitar, og synger i kor.

Pappa har etterhvert fått en enorm interesse for gitar, og har på 10-15 år bygd opp et stort bibliotek med det meste som har blitt gitt ut av gitarblader i de årene. Jeg har ikke spurt om penger når utstyrshandling har stått på agendaen, jeg har spurt om råd.

Tror også han har vært med på å forme meg som gitarist i stor grad, da han alltid har kommet med tips og hint på hvordan og hva jeg bør spille. De årene jeg flørtet med Dream Theater o.l. fikk jeg ofte tommelen ned, så jeg kan vel takke han for at jeg ikke har endt opp som et "metallhue". Jeg er glad for det

[orsvend]

Jeg fikk dilla på piano iveldig ung alder etter å ha vært på besøk til noen slektninger som hadde det. Ikke lenge etter hadde mamma kjøpt et piano og meldt meg på privatundervisning! Hun kjøpte også et splitter nytt el-piano til meg for en 4-5 år siden til 16000. Så hun har mildt sagt vært en god støtte!

Fattern har også støtta meg. Han er bassist selv. Har som regel kjøpt alt gitarutstyr på egenhånd da, for jeg bytter det ut så ofte =p

[iceythe]

Syns det er bra at foreldre hjelper sine "barn" i en musikal oppvekst. Jeg har aldri vært heldig med dette selv, men syns det er kult å se at folk faktisk får bra støtte. Vi hadde et orgel som mamma kjøpte i sinne, fordi jeg og min søster som barn ikke fikk lov å spille på tante sin Technics. Dessverre ble det glemt i et hjørne og fungerte mer som en bokhylle enn noe annet.

Min far spilte gitar før, men overførte aldri sin interesse av musikk til meg da jeg var liten. Dessuten var jeg mindre mottagelig for musikk. Ble foreldreløs før tenårene, så jeg har aldri fått opplevd en slik støtte. Å begynne å spille et instrument på egen initiativ er mer utfordrende og vanskelig, og det unner jeg ingen.

[tomsti]

Har blitt så gammel at jeg har flytta hjemmefra og musikk er en hobby jeg mÃ¥ finansiere selv, men mange her er jo i 14-16-Ã¥rsalderen. Hvordan er deres foreldre med pÃ¥ Ã¥ sørge for deres musikalske utvikling. NÃ¥r jeg har solgt ting her pÃ¥ forumet har jeg opplevd Ã¥ bli kontaktet av fedre, pÃ¥ vegne av sønnen sin, som skal sørge for at det poden bruker sparepengene sin pÃ¥ er ordentlig Det syns jeg er kjekt Ã¥ se.

Har selv en kompis som fyller 20 år i år, men fremdeles stiller mamma og pappa stolte opp for å vise sin støtte til sønnen. Har også opplevd at faren har kommet inn på musikkforretninga for kjøpe saker og ting til sønnen sin. Dette er ikke et tilfelle hvor foreldrene skjemmer bort sønnen, fordi han har ferdighetene og er en av de mest oppfinnsomme musikerne jeg kjenner, i tillegg til at han og foreldrene hans er meget sympatiske, hyggelige og ikke minst morsomme folk. Jeg merker selv at jeg blir i så godt humør hver gang jeg møter dem på musikksjappa og på konserter hvor sønnen spiller, og det misunner jeg ham litt for. De stiller opp og viser sin støtte til sønnen og det er helt tydelig at de er veldig stolte av ham.

Foreldrene mine sendte meg på musikkskolen da jeg var mindre, men musikkutstyr og slike ting har jeg alltid måtte finansiere selv. Kommer heller ikke fra noen musikalsk familie, så jeg hadde ikke muligheten til å låne gitarene til fattern da jeg var liten knøtt.

• Hva har dine foreldre Ã¥ si for din musikalske utvikling?/Hva har dine foreldre hatt Ã¥ si for din musikalske utvikling?
  

• Var dine foreldre med pÃ¥ Ã¥ skape din interesse for musikk?
  

Dette er på ingen måte en tråd kun for de yngre, det er veldig interessant å høre i fra dere "gamlingene" også :

far min er fullstendig imot at jeg driver med musikk, jeg slutta på fotball for å drive med musikk, det liker ikke fattern. Mamma og er uinteressert, har mista lysta til å snakke med de om det. sitat mamma: "jaja, du bruker da ihvertfall ikke penga dine på narkotika". så er da ikke det verste som har skjedd. ja, i tillegg har jeg fått inkjøpsnekt. alt over 500 kr kan jeg glemme å kjøpe. Frifond må redde meg

[EinarG]

Jeg kommer fra en veldig musikalsk familie - alle spiller utenom fattern, som bare hører.

Og på morsiden hadde de til og med et eget familiekor der de fremførte 5-stemte korsatser. (lenge siden riktignok)

Selv ble jeg aldri presset til å spille noe, men ble stadig spurt om jeg ville plukke opp et instrument. Argumentet var da det at uansett om det blir musiker av meg eller ikke, så vil jeg alltid ha det med meg i livet - det at jeg kan spille noe. Det tok 14 år før jeg plukket opp gitaren, og da gjorde jeg det på eget initiativ. Jeg skulle være ung rocka rebel som ingen hadde styring på, det varte i et par år, og da ble jeg like stort jazzhue som fattern.

Så lenge jeg har spilt har jeg blitt støttet av foreldrene mine, jeg ble gjerne kjørt rundt med utstyr, støttet litt økonomisk og omtrent blitt dyttet til å ta en musikerutdanning. Foreldrene mine støtter meg enda, kanskje nesten mer enn før, ved å møte opp på konserter etc.

Da jeg var hjemme en tur i forrige uke satt jeg litt på datamaskinen og så på lekre semihollower på nett, så på Ibanezer, yamahaer gibson osvosv,

og det var da jeg kom til en Gibbo ES335 block da fattern spurte "hvor mye koster denne da?". Han hadde da i tankene å kjøpe den til meg, men da han så prisen ble han litt forskrekket. Selvsagt var den jo for dyr for han, men tanken på at han i det hele tatt hadde lyst til det er igrunn nok.

[52tele]

Foreldrene mine har vært en stor inspirasjon for meg musikalsk og de har vært en svært støttende for min interesse. Mamma og Pappa har stÃ¥tt for mye av min musikksmakda jeg alltid har hatt tilgang pÃ¥ platene deres og da de alltid har vært flinke til Ã¥ ta meg med pÃ¥ konserter I tillegg har de kjørt meg rundt pÃ¥ alle mulige rare plasser enten for Ã¥ hente gitarer eller for at jeg skulle fÃ¥ spille og utdøve min interesse.

[ØysteinV]

Mine foreldre bryr seg fra moderat/minimalt. Min far har sponset store deler av min instrumentsamling, men min mor bryr seg minimalt.

[tomsti]

virker som alle andre har fått støtte fra familien. Hva er det sport har som ikke musikk?

EDIT: de som ikke skjønner hva jeg mener, les forrige posten min

[embedded]

Aldri støttet det skikkelig. Hver gang jeg kommer med noe musikkutstyr fÃ¥r jeg en liten kommentar om sløsing av penger. Pappa er den jeg har arvet dette etter, men dama i huset, hun er en annen historie