Web Analytics
Jump to content

Betydningen av strenger


MrWalker
 Share

Recommended Posts

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Undervurder aldri betydningen av strenger pÃ¥ bassen din!

Jeg kjøpte meg en rimelig kinesisk Precision kopi (merket er Shine), for jeg har alltid hatt lyst til å lage meg en kopi av min trofaste gamle sunburst Precision bass. Jeg kjøpte meg en Schaller stol fra USA (den er brukt og ser ganske møkkete og velbrukt ut... passer m.a.o. helt glimrende til mitt "relic" prosjekt).

Jeg satte opp bassen ganske greit med de strengene som fulgte med, og det låt faktisk ganske fint. Var litt stivt å spille på, men det gikk. Sånn passelig, ihvertfall.

Tok av strengene og stolen og micene, og den har stått noen måneder uten... idag tok jeg meg i nakken og satte den sammen igjen. Boret hull til nye skruer for stolen, satte inn nye Bill Lawrence micer (har ikke loddet sammen enda, riktignok), men fikk ihvertfall på et sett med DR Hi-Beams 40-100...

Og bassen er bare helt utrolig mye bedre! Bare med strengene (uten elektronikk) våknet bassen til live! Den låter bare så nydelig tørt, og den er vanvittig mye bedre å spille på. OK, nå har jeg satt aksjonen ganske lavt, og noen bånd klirrer litt, og da hører man den litt "hule" klangen av et middelmådig instrument (pussig at det er når bassen klirrer at man hører middelmådigheten.... klirret på en dyrere bass låter bedre... jada, jeg vet jeg er sær, men sånn er det nå en gang). Men likevel, strengene løftet dette instrumentet fra billig Asia-nivå til helt greit konsert-nivå.

Hemmeligheten med DR Hi-Beams er at de har rund kjerne som gjør at de føles litt mykere og låter crispere, men likevel... moralen er likevel at dersom bassen din føles rævva og du har prøvd alt (tror du), inkludert byttet preamp, micer, stemmeskruer, stol, kropp og hals, men det likevel ikke funker... spander på deg et ORDENTLIG sett med strenger!

:D:D:D

EDIT: Nå er ikke dette helt fremmed for meg. Jeg har hatt samme opplevelsen mange ganger før. Conklin Groove Tools 7-strenger, Peavey Cirrus 6-strenger, Johnson asia 4-strenger Jazz-kopi, osv. De kommer til live på en helt annen måte når jeg får satt på DR Hi-Beamsene mine. :)

Peavey Cirrusen hadde jeg et sett med Elixir strenger på, og det føltes dødt. Akkurat som å spille med kondom. Overtoner og alt låt litt "mutet". DR Hi-Beamsene gjorde instrumentet til et helt annet, den kom til live igjen. :)

Edited by MrWalker
Link to comment
Share on other sites

Hi-Beamsene gjorde instrumentet til et helt annet, den kom til live igjen. :)

Og så kommer selvfølgelig spørsmÃ¥let om hvor det er best Ã¥ handle disse strengene i fra?

Link to comment
Share on other sites

Det verste er jo at jeg nesten er litt stolt av det! :D (At jeg er sær, altsÃ¥, Vuelo)

Nå fikk jeg lodda sammen det hele igår, og den låter faktisk fint nå, altså!

Treverket er ganske mykt og bløtt, ikke det beste skruefestet i verden. Jeg brukte skrujern til å skru inn skruene med, men skruene til plekterbrettet går rundt og rundt... selv etter at de er helt inne. Så det er nok noe mykt asiatisk treverk. Men det funker. Den har en ganske fin sunburst finish, selv om den ikke er "Fender-ekte" (baksiden er ensfarget i en slags dyp burgunder farge, og det er ikke en helt "ekte" tobacco sunburst, da den skal gå mot mørkebrunt og ikke burgunder). Rundingen av kantene på bassen er ikke helt "ekte" heller, også her kommer "kopi-tegnene" ganske klart til syne. Bassen er ikke så veldig tung, heller, faktisk ganske behagelig i vekt. Kroppen er litt tynnere enn en Fender P-bass... ihvertfall litt tynnere enn det jeg kan huske min var. *hehe* Og betraktelig lettere!

Det er ikke noen Precision-hals som står på den! Helt klart en Jazz-spacing. Hodet er i Fender-tradisjon, men ligner vel mer på et Yamaha BB-hode enn et Fender-hode. Halsen er veldig rett og fin, og har et tykt rosetre-gripebrett. Mye tykkere enn det som stod på P-bassen min i gamle dager. Det er selvsagt bra, for det hjelper til å stabilisere halsen. Truss-roden virker helt fint, og holder halsen helt rett og fin, og båndarbeidet er overraskende bra. Jumbo frets, altså ganske høye og relativt brede. Men ikke ubehagelig å spille på. Og nå er aksjonen veldig lav, og likevel veldig lite klirr. Så kineserne kan når de vil! :) Det er forøvrig min erfaring fra tidligere, også... enten så funker det, ellers er det ganske dårlig. Og denne gangen var jeg heldig. Nå skal det sies at Shine-fabrikken faktisk produserer en del OEM-instrumenter for de store leverandørene, som Peavey m.fl. Så noen stor overraskelse er det vel ikke at dette er helt kurant kvalitet?

Schaller-stolen kjenner jeg fra før, og vet at den gir et bidrag. Det pussige var at jeg bare skrudde den rett på, touchet ikke hverken intonasjons-skruen eller høydejusteringene, og det var helt perfekt. Litt fascinerende. Har sikkert stått på en tilsvarende bass fra før.

Bill Lawrence pickupene leverer også varene. Når jeg plugget inn bassen låter den vanvittig mye bedre enn den gjorde med de gamle kina-puttene. Har ikke hatt en ordentlig P-bass på mange år, og må jo innrømme at lyden absolutt ikke er ueffen til mange ting. Mye mer brukbar enn en hals-pickup på en Jazz-bass alene.

Mine utlegg på denne bassen var totalt sett ca. NOK15-1600,-. Er den verdt det? Ja, så absolutt. *hehe*

Jeg regner med at jeg beholder den som en "beater" en stund, og så antar jeg at jeg sikkert ender opp med å gi den bort, som med de tidligere "beater"-bassene mine *hehe*

Edited by MrWalker
Link to comment
Share on other sites

Og så kommer selvfølgelig spørsmÃ¥let om hvor det er best Ã¥ handle disse strengene i fra?

Jeg kjøper i kvanta fra USA. Bestiller man noen strengesett får man gode priser i forhold til norske priser, selv etter at moms og frakt er betalt. :)

Det finnes andre strenger som er gode, også, det er jo en gang sånn at noe som funker for en ikke nødvendigvis funker for andre. Jeg kommer tilbake til DR Hi-Beams hver gang... men det er subjektivt.

Link to comment
Share on other sites

Strenger har utvilsomt mye å si. Bytta strenger pÃ¥ Marcus Miller signaturen min for et par mÃ¥neder sida, til DR's MM signaturstrenger (mÃ¥tte bare prøve :P), og det ble et hav av forskjell! Vanvittig mye bedre og tøffere lyd enn i strengene som fulgte med bassen. Bestilte pÃ¥ ebay, sÃ¥ da kom det pÃ¥ under 200 inkl. frakt :)

Edited by Dellers
Link to comment
Share on other sites

Marcus Miller brukte HiBeams før han fikk sitt eget "signatur" sett. Er nok ganske like, men føles litt "rÃ¥ere" og "grovere" enn HiBeamsene. Selv foretrekker jeg HiBeams, men det er som kjent en smaksak. :)

Men DR HiBeams (SunBeams er det samme strengene men nikkel og ikke stål, og låter derved litt varmere) og MM FatBeams er alle basert på det samme konseptet med rund kjerne, og er fantastiske strenger. Synes JEG, da :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg slengte på et sett DR Extra Life Black Beauties på min nye fretless. Selv om jeg egentlig hadde spart et sett Elixir PolyWeb strenger til den.

Den andre Warmoth bassen har A D G C fra et 6-strengers Warwick sett på. De er ganske tynne, og låter fint til solo spill.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.