Gehør

[tHeMuTh|n]

Ehh...nei, tror du er i Hardanger nå Erlingo..altså vidda. JEg går ut ifra at du bruker C dur skala fordi Halvardo bruke C-G som et eksempel...??

Hvis du forstørrer kvinten C-G...så blir det C-G#, og G# finnes jo ikke i C dur gjør den det?

Hvis man "forstørrer" en stor ters, C-E så får man jo C-E#. Og en E# er enharmonisk (altså den klinger likt med) en F. Og F finnes jo i C dur (det er en ren kvart)

Altså stemmer ikke eksempelet ditt.

I det hele tatt anbefaler jeg deg å lese litt omtådet. Det tar itt tid å sette seg inn i men det kommer. Det må liksom gå opp et lys først. Ditt med gitaren og prøv deg frem.

Ellers anbefaler jeg deg å lese http://forum.gitarnorge.com/viewtopic.php?...p?p=19663#19663 for en oppdatert oversikt over de fleste intervaller. Det finnes noen flere (som strekker seg utover en oktav) men ikke bit over føor meget om gangen

[Peri]

Veldig sant som du sier. Det jeg bare prøvde å få frem' date=' er at det er veldig viktig å vite poenget og sammenhengen med det tinga du gjør. Vi har en hørelærelærer på skolen' date=' som har en altfor teoretisk tilnærming til det å gjenkjenne intervaller. Han mener man skal bruke eliminasjonsmetoden; "Er det lang eller kort avstand? Dissonerende eller ikke?" Også kan man til slutt dra en konklusjon om hvilket intervall det må være. Det kan sikkert funke til å få bra karakter i hørelære, men rent bortsett fra det har det ingen praktisk betydning. Litt det samme med disse sangene - ja, jeg brukte dem også i begynnelsen. Men det er viktig å løsrive seg fra dem, og komme til det stadiet at du "føler" med en gang hvilket intervall det er du hører.[/quote'']

Snakk om vrien metode...

Alt du trenger å gjøre er å pugge de forskjellige intervallene (så mange er det ærlig talt ikke). Eventuelt kan man også pugge bare de mest nødvendige først (sekund, ters, kvart, kvint) og så bruke dem til å "høre" seg frem til de andre. For eksempel, liten septim = kvint + mollters, stor sekst = kvart + durters, etc.

Ubrukelig er det derimot ikke. Alle bruker intervaller, enten de har lært dem eller ei. "Godt gehør" er synonymt med å kunne intervaller, forskjellen er bare at noen gjør det på den vanskelige måten, ved å lære seg alt på "feel" (her er det også mye rom for feil, siden "feel" ikke alltid er fakta), mens andre tar seg bryet med å sette seg ned og lære skiten systematisk, en metode som riktignok er kjedelig, men sparer en svært mye tid.

Det blir på en måte litt som forskjellen mellom å lære seg skalaer og å spille 100% etter gehør. Ja, du ender opp med samme resultat, men den ene metoden innebærer den andre, og er likevel mye mer tungvint og tar lengre tid.

Hvorfor kaste bort tid på å gjøre ting på den vanskelige måten når alt du trenger å vite kan læres på et blunk?

Hmm, merk at det jeg mener med å ta det på "feelen" er at man kan dem så godt at man "føler" hvilket intervall man hører...Dit kommer man jo bare ved å øve på dem, om og om igjen. Så for all del - det eneste som gjelder er å pugge dem, som du sier. Trikset er å kunne dem så godt, at når man hører en liten sekst, vet man med en gang at det er akkurat det.

[aiwass]

Veldig sant som du sier. Det jeg bare prøvde å få frem' date=' er at det er veldig viktig å vite poenget og sammenhengen med det tinga du gjør. Vi har en hørelærelærer på skolen' date=' som har en altfor teoretisk tilnærming til det å gjenkjenne intervaller. Han mener man skal bruke eliminasjonsmetoden; "Er det lang eller kort avstand? Dissonerende eller ikke?" Også kan man til slutt dra en konklusjon om hvilket intervall det må være. Det kan sikkert funke til å få bra karakter i hørelære, men rent bortsett fra det har det ingen praktisk betydning. Litt det samme med disse sangene - ja, jeg brukte dem også i begynnelsen. Men det er viktig å løsrive seg fra dem, og komme til det stadiet at du "føler" med en gang hvilket intervall det er du hører.[/quote'']

Snakk om vrien metode...

Alt du trenger å gjøre er å pugge de forskjellige intervallene (så mange er det ærlig talt ikke). Eventuelt kan man også pugge bare de mest nødvendige først (sekund, ters, kvart, kvint) og så bruke dem til å "høre" seg frem til de andre. For eksempel, liten septim = kvint + mollters, stor sekst = kvart + durters, etc.

Ubrukelig er det derimot ikke. Alle bruker intervaller, enten de har lært dem eller ei. "Godt gehør" er synonymt med å kunne intervaller, forskjellen er bare at noen gjør det på den vanskelige måten, ved å lære seg alt på "feel" (her er det også mye rom for feil, siden "feel" ikke alltid er fakta), mens andre tar seg bryet med å sette seg ned og lære skiten systematisk, en metode som riktignok er kjedelig, men sparer en svært mye tid.

Det blir på en måte litt som forskjellen mellom å lære seg skalaer og å spille 100% etter gehør. Ja, du ender opp med samme resultat, men den ene metoden innebærer den andre, og er likevel mye mer tungvint og tar lengre tid.

Hvorfor kaste bort tid på å gjøre ting på den vanskelige måten når alt du trenger å vite kan læres på et blunk?

Hmm, merk at det jeg mener med å ta det på "feelen" er at man kan dem så godt at man "føler" hvilket intervall man hører...Dit kommer man jo bare ved å øve på dem, om og om igjen. Så for all del - det eneste som gjelder er å pugge dem, som du sier. Trikset er å kunne dem så godt, at når man hører en liten sekst, vet man med en gang at det er akkurat det.

Aha... Beklager, misforstod deg litt. Vi er visst enige.

Det blir som med jazzgitarister og de utallige skalaene de bruker - etter en viss tid glemmer de hvilke skalaer de spiller, de bare vet hva de kan spille over hvilke akkorder. Å kunne reglene før man bryter dem, med andre ord.

[Greasykid]

Vel jeg sa bare at jeg skulle ønske at jeg hadde absolutt gehør Det er jo en medfødt ting. Så jeg tviler sterkt på at jeg har det

Absolutt gehør trenger ikke være medfødt. Finnes folk som har klart å øve seg opp til dette. Feks blinde folk har en unik evne til å utvikle absolutt gehør. Møtte en slik fyr en gang. Blind kar som spilte trekkspill og gitar. Vi satt på et vorspiel i Lillehammer og snakka om temaet da det plutselig dukket opp en gitar. Jeg tok gitaren, slo an en tilfeldig tone uten å se hvilken tone jeg spilte og denne fyren fortalte meg nøyaktig hvilken tone jeg spilte. Til og med at gitaren var litt ustemt. Bare ved å høre èn tone...

Absolutt gehør er visstnok ganske så slitsom. Man hører "feil" eller sure toner overalt i musikken. Kan ikke være spes gøy.

M

[Ddffgg]

Lær deg å nynn en C, sånn at du kan nynne den når som helst og hvor som helst, så hvis du hører en annen tone, kan du nynne en C og finne ut tonedifferansen mellom C og den ukjente tonen. Sjekk uthttp://wholenote.com/basics/et.asp

Det var ganske kjekt, men jeg bør ha litt mer innsikt i de greiene der før jeg begynner å gi meg ut på det. Ble vel bare til at jeg satt og tippa :?

[Ddffgg]

Absolutt gehør er visstnok ganske så slitsom. Man hører "feil" eller  sure toner overalt i musikken. Kan ikke være spes gøy.

M

Vet det. Det må være litt kjipt. Blir ganske kalt etterhvert når man får frysninger og det skjærer gjennom marg og bein når man hører en sur tone. Er ganske glad for at jeg ikke har det.

[Faktor]

Vet ikke helt jeg, tror ikke det er så plagsomt med absoluttgehør. Jeg liker å sammenligne det med oss vanlige dødelige på denne måten:

Vi ser en farge, f.eks rød, og ser den røde fargen, men tenker ikke noe mer over det. Hadde vi vært bevisst på det så kunne vi kanskje sett at fargen var med blå enn rød, eller lignende variasjoner. En rødfarge er sjelden _helt_ rød.

Tror det er litt av samme måten med abs.gehør:

Hører en tone, f.eks en litt flat, og hører omtrentlig en G, som kanskje skulle vært litt lysere for å få helt ren G. Men tror ikke det gjør vondt og slikt. Men når det gjelder toner i forhold til harmoni er jeg enig, da kan tilogmed oss vanlige høre feil.

Er litt likegyldig til om man har abs.gehør. Hadde jeg hatt det hadde det sikkert vært vel og bra, kunne nok ha spilt det jeg hører mye enklere.men det er ikke dermed gitt at jeg kunne lagd bedre melodier.