Gå til innhold
Kjutte

Kadenser og resolusjon

Anbefalte innlegg

1. Tenk akkorder, som i at når du ser IV sÃ¥ tenker du "trinn fire = subdominant-akkorden" fremfor "trinn fire = lydisk".

2. Teknisk sett er jonisk, lydisk og miksolydisk IKKE dur. Jonisk er dur, men lydisk er dur med førstørret kvint og miksolydisk er dur med liten

septim. :)

Regner med du mener at lydisk har forstørret kvart?

;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Takk for gode svar!

Tar en kikk på google etter omfattende harmonilære.

Sjanse for at dere guruer har en favorittside allerede, så det ikke blir no vranglære? :D

http://www.jazzguitar.be/

http://www.musictheory.net

Men aller mest noen gode bøker, samt en lærer og noen medstudenter man kan snakke med. Og øving - teori i praksis er tingen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig bra tråd!

Euphor, har du flere eksempler utover I IV V og I IV V Ts ?

Hva med noen vanlige akkordprogresjoner med tilhørende forklaringer?

En del brikker falt på plass for meg av det du skrev. Har en følelse at du kan hjelpe med å få på plass noen flere brikker mht akkordprogresjoner også. Jeg har forstått litt basic kvintsirkel: III-VI-II-V-I

Men vil gjerne forstå mer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Veldig bra tråd!

Euphor, har du flere eksempler utover I IV V og I IV V Ts ?

Hva med noen vanlige akkordprogresjoner med tilhørende forklaringer?

En del brikker falt på plass for meg av det du skrev. Har en følelse at du kan hjelpe med å få på plass noen flere brikker mht akkordprogresjoner også. Jeg har forstått litt basic kvintsirkel: III-VI-II-V-I

Men vil gjerne forstå mer

Cluet med en kadens er å bygge opp spenning, til enten å løse tilbake til tonika, eller et nøkkelskifte.

Alle gradene i en skala har forskjellige kvaliteter.

Tonika, sub dominant og dominant kan sees som hjemme, et stykke hjemmefra-men komfortabel, borte, og VII er ufyselig langt borte.

Både V og VII er dominanter, og skriker etter å komme tilbake til rot.

Alle skalaer har unike noter, og den dominante akkorden skal alltid inneholde den unike noten til den gitte skalaen, for å oppnå den tydeligste resolusjon.

Om du skal modulere, er det vanlig å bruke dominanten til skalaen du skal modulere til. Si jeg vil modulere fra C Jonisk til E Lydisk. Da kan jeg f.eks

I IV, #IV IIImaj, eller C, F, F#, E.

I den joniske skalaen er 4 den karakteristiske noten, som blir F. I E Lydisk er det #4, eller aug4, som blir A#.

Er det noe sånt du lurte på?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alle skalaer har unike noter, og den dominante akkorden skal alltid inneholde den unike noten til den gitte skalaen, for å oppnå den tydeligste resolusjon.

Om du skal modulere, er det vanlig å bruke dominanten til skalaen du skal modulere til. Si jeg vil modulere fra C Jonisk til E Lydisk. Da kan jeg f.eks

Modalteori og funskjonsharmonikk er adskilte fenomener, og innenfor modalteori, så er ikke dominant noe gangbart begrep. Skal du derimot bytte toneart innenfor funksjonsharmonikk, så hører dominanten hjemme. Når du sier du skal skifte fra C jonisk til E lydisk, så snakker du i modalteoretiske termer, da man i funksjonsharmonikk ikke modulerer til en kirketoneart, men til en grunntone-akkord.

fant en bra liten oppklaring om modes versus harmonikk

For øvrig anbefaler jeg alle som er nysgjerrig på avansert funksjonharmonikk å:

1. Høre på Giant Steps av John Coltrane, samt forsøke å spille den.

2. Lage et triangel på kvintsirkelen, med C, Ab, og E i hvert sitt hjørne. Forsøk å spille dur-treklanger fra de to andre hjørnene over en durakkord fra det siste. Esempelvis, spille Ab og E dur-durtreklanger over C. Var det digg? Hvis nei, prøv igjen om et år.

Skal man drive med modalmusikk, med akkordvamper, så anbefaler jeg å ikke stirre seg blind på dorisk og miksolydisk og slikt, men heller utforske dim-skalaer, og treklangene inni dem. Så på en A dorisk funkjam, trøkk til med Ab, H, D og F dur og/eller moll-treklanger, altså derivert fra A-dim-skala, begynnende på helt trinn. Bland dette med bluesbasert frasering og upåklagelig groove.

Robben Ford bruker endel dim-basert frasering, som han plukka opp hos Miles Davis, det samme gjør Jimmy Herring, men bruker du treklanger, heller enn dimskala og dimarpeggioer, så låter det mer mystisk og drøyere, og mer i tråd med hva man kan høre fra en god jazz-saksofonist eller pianist.

Endret av windofpain

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

#4'n er i hvertfall ei note med dominant funksjon i lydisk, det jeg mente.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dette er en svært viktig tråd for alle gitarister som vil noe.

Men noe av det viktigste å forstå, er hvordan læring funker. Du må ha en grobunn, en generell forståelse og basis for å kunne utforske videre, hvis ikke vil det ikke gi mening.

Begynn med DUR, dropp kirketoneartene i første og andre omgang, deretter til MOLL.

Noe av grunnen til at du lærer om dette emnet er for å kunne forstå hvordan musikken er bygd opp, og kunne spille nesten hvilken som helst sang på øret, hvis du vet tonearten.

Start med noe lett, som country, hvor klisjeene ligger tett. LÆR ALLE BASICS.

Sitt med gitaren og hør, "der går sangen til subdominant", deretter spill subdominant.. Så lett kan det og bør det gjøres.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For de som lurte på navnene på kadensene... Skuffende kadens ble nevnt før. Det er dominant til tonikas submediant, både i dur og moll. Veldig forskjellig karakter på dem da.. selvom de begge er "skuffende" :P

En plagal kadens er subdominant til tonika (IV -> I).

En autentisk kadens er dominant til tonika (V -> I).

Begge kadensene kan være "omvendte", og gå andre veien.

Noe kult man kan gjøre for eksempel i en skuffende kadens i dur er å bruke en bidominant for å øke spenningen ytterligere. Dette bør dere bare begynne å fisle med når dere har forstått de tidligere opplysende postene i dette emnet :)

En autentisk kadens er den "riktige" kadensen (autentisk betyr ekte, riktig), som gir den mest tilfredsstillende følelsen av at noe er blitt fullendt. Dette er sikkert grunnen til at vi kan bruke flere dominanter enn det som i utgangspunktet eksisterer i en dur eller mollskala. Dominanter er jo så gøy. Vi har noe som heter bidominanter. Enhver treklang i en tonal skala har sin egen, personlige dominant. Den vanlige dominanten er jo det femte trinnet opprinnelig, men hvert trinn kan altså ha sin egen dominant. Bidominanten er nødt til å komme før den opprinnelige akkorden. Hvis du vil bruke sjette trinnets bidominant i en C-dur skala må du altså bruke dominanten til akkorden (Am) først (dette vil være en Edur. En dominant er alltid dur, dette er for å skape mest mulig spenning, selvom det ikke er "riktig" i forhold til en ren mollskala. Lær om funksjonsharmonikk for å forstå dette), før man går til Am.

Så i eksempelet mitt vil akkordrekken bli slik (om jeg slenger på litt ekstra i starten):

T -> S -> D -> (D) -> Ts

C -> F -> G -> E -> Am

En bidominant sin funksjon er dominant i parantes, såvidt jeg husker. Det skal bety at den er den personlige dominanten til den neste akkorden. Prøv å spille dette på gitaren eller pianoet, for å få med dere effekten. Bidominanter er fine ting.. de trenger ikke alltid å brukes på sjette trinnet, de kan brukes mange forskjellige steder.

For å gjøre dette enda litt tøffere kan man legge tersen til bidominanten i bass. Dette vil føre til en kromatisk basslinje, som høres veldig stilig ut... Så stilig at dette absolutt er det vanligste å gjøre. Tror noe av dette er grunnen til at bidominanten bare kan brukes mellom to akkorder hvor det er plass til en halv tone imellom. Altså, mellom D og Ts i dur er det en halvtone "plass". I moll er det ikke det, dette er grunnen til at bidominanter ikke kan brukes for en skuffende kadens i moll. Anyways, nye akkordrekken blir slik...

C -> F -> G -> E/G# -> Am

Mye kulere, right?

Bidominanter er også essensielle når man skal modulere, så lær dere dette her. Hvis man lærer seg å beherske modulering skikkelig kan man lage helt kosmiske greier. Håper ikke dette var for tørt for dere :P Si ifra om det er noe jeg har uttrykt meg uklart om, eller noe jeg bør nevne som jeg ikke har nevnt, eller noe slikt. Eller om dere fikk bruk for det. ^^

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men med en gang man overfører dette samme prinsippet til modale skalaer/kirketonearter, så oppstår noen problemer.

For når man bruker en "kadensformel" på en modal toneart, vil det som oftest oppstå en kadens av en annen karakter i en vanlig og mer "stabil" toneart.

Sett at vi tar en I - IV - V i D-dorisk: Dm7 - G7 - Am7.. Du kan se på det som I - IV - V i D dorisk, men den vil i praksis te seg som II - V - VI i C dur, ergo får du en skuffende kadens i C-dur (G7 - Am7). Altså vil hele særpreget til den doriske skalaen forsvinne allerede på G7, da den heller vil te seg som en G miksolydisk.

Jeg har også erfart det du skriver etter å ha forsøkt å harmonisere de forskjellige kirketoneartene på tradisjonell metode. Så fant jeg disse tipsene via en link her inne ett eller annet sted:

1) Find the differences between the major modes and the major scale. For the minor modes, compare to the natural minor scale. Identify the notes that make the mode different from the major or minor scale.

2) Take those notes and find the chords that contain them.

3) Alternate between the one chord and the chords that contain the "difference" notes.

Nå har jeg testet ut C frygisk med bare to akkorder: Cm7 og Dbmaj7*. Ved å veksle mellom de to akkordene og improvsiere med C frygisk skalaen over akkordene, syntes jeg det faktisk låt veldig bra. Med denne metoden synes jeg at man beholder den modale stemningen bedre enn med II IV V progresjoner o.l.

Nå er det bare å eksprimentere mer basert på de tre punktene

Endret av TMS

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nydelig.... gjør heller ikke noe at det var Hammond B3.

Har du funnet ut hvilke akkorder som spilles ?

Nei, men kan høre med keyboardisten i bandet mitt. Er ihvertfall noen varisjoner over Dsus4 Dsus2. Så hører jeg en G/D også. Resolusjonen er en D-dur.

Akkordprogresjonen etterpå er også nydelig. Dsus2 - Esus2/D - Dmmaj7 - G/D - Dsus2

edit :

Dsus2 - Esus2/D - G+6/D - A (second invertion)/D - D

but in between have some single notes running.

Endret av davidsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Interessant lesning. Har et par spørsmål til deg The Euphor. Eller til noen som kan svare.

Du forklarer T,S,D,Tm og Ts, men ikke Dm og Ss ? Blir det dominantmediant og subdominant-submediant (lol?)

Og hvordan skiller dette seg fra kvart, kvint-terminologien ? Har lurt på det en stund.

Bruker man bare de termene du snakker om når man snakker om funksjonsharmonikk og akkorder?

Er grunntone og tonika det samme?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.