Kjutte Skrevet Februar 18, 2009 Share Skrevet Februar 18, 2009 (endret) Hei.Har kikka litt rundt på google for å finne noe solid og omfattende teori om Kadenser.Noen som har ei fin side, eller har lyst til å skrive litt om dette temaet?Det hadde vært fint.Mvh Endret Februar 21, 2009 av Kjutte Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
mrj Skrevet Februar 19, 2009 Share Skrevet Februar 19, 2009 Det heter kadanser på norsk, hvertfall Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
+The Euphor Skrevet Februar 20, 2009 Share Skrevet Februar 20, 2009 Jo, ja, kan vel skrive litt om dette... Har du noen spørsmÃ¥l sÃ¥ er det litt lettere Ã¥ begynne pÃ¥ rett sted. Vil heller skrive noe her enn Ã¥ poste en link. For Ã¥ begynne litt smÃ¥tt. En kadens bestÃ¥r av spenning og resolusjon (fint ord) av en eller annen type. Her kommer funksjonsharmonikken godt med, for de som ikke skulka de timene. Det finnes en annen trÃ¥d som tar for seg funksjonsharmonikk. Kan være greit Ã¥ se pÃ¥ den først. Vel, here goes. Funksjonsharmonikk i C dur. Treklanger. I C dur har vi disse tonene: C D E F G A H C. Spiller vi disse tonene hver for seg er de akkurat det, toner. Spiller vi to toner samtidig fÃ¥r vi en klang. Den moderne vestlige musikken er bygd opp rundt terser. Akkorder er terser stablet oppÃ¥ hverandre. SÃ¥ det første vi skal gjøre er Ã¥ stable en ters oppÃ¥ hver av skalatonene. E F G A H C D E C D E F G A H C I tabform kan vi spille dette slik (to strenger): D|-2-3-5-7-9--10-12-14-| A|-3-5-7-8-10-12-14-15-| SÃ¥ slenger vi pÃ¥ en ters til og fÃ¥r: G A H C D E F G E F G A H C D E C D E F G A H C Tab: G|-0-2-4-5-7--9--10-12-| D|-2-3-5-7-9--10-12-14-| A|-3-5-7-8-10-12-14-15-| Ser vi nærmere etter har vi her fÃ¥tt akkorder! C dm em F G am hmb5 C Ettersom vi ikke alltid spiller i C dur finnes det flere andre "sprÃ¥k" som kan hjelpe oss. I funksjonsharmonikk brukes disse. T - Tonika S - Subdominant D - Dominant Disse finner vi pÃ¥ 1., 4. og 5. trinnet i vÃ¥r akkordskala. I C dur vil det gi oss C, F og G. I tillegg har vi medianter av disse. En mediant er i tersforhold til stammen. Tm er Tonikamediant, i C dur vil det bli em. En mediant kan ogsÃ¥ være under, da kalles den submediant. Ts er i C dur am. En viktig ting Ã¥ merke seg er at en mediant alltid er det motsatte av stammen nÃ¥r det gjelder tonekjønn. Er stammen dur blir medianten moll, er stammen moll blir medianten dur. SÃ¥, da har vi med litt flaks nye navn pÃ¥ alle akkordene. T Ss Tm S D Ts Dm T Den observante ser at noen av akkordene kan ha to navn. Ts kan ogsÃ¥ være Sm. Vi forholder oss til oppsettet over i første omgang. SÃ…! Da er vi kanskje klare til Ã¥ spille noen kadenser. Akkurat hva kadensene heter skal jeg ikke si jeg husker. Men det finnes hel og halvslutninger. Akkurat som nÃ¥r vi snakker. De som hører pÃ¥ vet om vi kommer til Ã¥ si noe mer, selv om de bare hører tonefallet. Det samme gjelder for musikk. En helslutning er en kadens med kraftig punktum. Kan godt være slutten av en lÃ¥t. En halvslutning passer gjerne bedre som slutten pÃ¥ en setning, før historien er ferdig. To greie eksempler. Spill! T S D T (C F G C) - tusenvis av lÃ¥ter slutter pÃ¥ denne mÃ¥ten. T S D Ts - (C F G am) - [D Ts] er en skuffende kadens, henger igjen i lufta, og ber pÃ¥ sine knær om at den blir geleidet tilbake til T. Ja, ble litt lengde pÃ¥ dette... Skyt, korriger! 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
CastorFiber Skrevet Februar 20, 2009 Share Skrevet Februar 20, 2009 Haha!Det er første gang jeg har sett noen presentere fem vekttall i harmonilære på ett foruminnlegg. knallbra!Jeg anbefaler alle som lurer på dette, finn en gitar, spill til, og jobb deg gjennom dette glimrende innlegget, sakte, og sørg for at du henger med hele tiden. Det er veldig nyttig å kunne, og når man behersker dette, er det mye lettere å besifre sanger. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
LilleLars Skrevet Februar 20, 2009 Share Skrevet Februar 20, 2009 Utrolig god forklaring! Jeg har hatt et visst overblikk, men alltid vært litt halveis i tvil om de forskjellige funksjonsharmonikkbegrepene, dette oppklarte mye. Vil forøverig anbefale å øve på dette med piano, veldig mye mer oversiktlig og forklarende, spesiellt så lenge man holder seg til C-dur. Sticky? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
CastorFiber Skrevet Februar 20, 2009 Share Skrevet Februar 20, 2009 Piano?? OK- skal fikse i morgen! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kjutte Skrevet Februar 21, 2009 Forfatter Share Skrevet Februar 21, 2009 Takk for innsatsen!Jeg lurte egentlig mer på hvorfor man velger de forskjellige gradene av skalaen.F.eks, hvorfor I IV V? Er dette bare i Jonisk?Blir en kadens i eolisk forsatt I IV V?Jeg veit at i jonisk blir I IV og V gradene av jonisk, lydisk og miksolydisk- som alle har 1 3 5, altså dur.I moll blir jo I IV og V Eolisk, dorisk og frygisk, som da alle har 1 b3 5.Men hva med f.eks lydisk? I #IV V blir Lydisk, lokrisk og jonisk- dur, dim og dur akkord. Høres ikke så veldig lydisk ut...?Er kadenser noe statisk, eller trenger man teorien bak sammensetningen for å kunne sette sammen noe eget? (som ikke bryter harmoniens regler.)Jeg er grønn på dette området, så spørsmålene høres nok surrete ut!Gleder meg til svar! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
+The Euphor Skrevet Februar 21, 2009 Share Skrevet Februar 21, 2009 Utgangspunktet for å finne ut hvilke akkorder skalaen utgjør er det samme. Stabling i terser. Forslag til svar. MÃ¥ nesten søke opp en god del for Ã¥ gi fullstendig og entydig svar... Hvorfor vi bruker I IV V... Meget mulig pga av grekernes tetrakord, stabling av kvarter. Fra lav til høy; D T S ligger i kvarter. Videre kan det ha noe med durskalaen Ã¥ gjøre, og de spenningene som den gir. Ser vi pÃ¥ tonene vi finner i I IV V sÃ¥ dekker det hele C dur skalaen. C E G + F A C + G H C = C D E F G A H. Akkordrekkefølgen I IV V gir oss ogsÃ¥ en veldig markert ledetoneeffekt. GÃ¥r over til harmonikksprÃ¥k her. Tersen i D leder opp til grunntonen i T. Har vi med septimen i D fÃ¥r vi en dobbel ledetoneeffekt i og med at septimen leder ned til tersen i T. Ledetonen er viktig i moderne vestlig musikk. Hvilke toner er det som karakteriserer jonisk? Fant denne som kan forklare litt... Mye Ã¥ lese... http://en.wikipedia.org/wiki/Andalusian_cadence Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kjutte Skrevet Februar 21, 2009 Forfatter Share Skrevet Februar 21, 2009 Avanserte saker!Må nok lese litt.Jonisk?Jeg tenker på hver grad-akkord som jeg tenker på karakteristikken av den's mode. Er det feil?Etter den tankegang, blir ihvertfall en total dur-kadens noe alla I + V. IV (lydisk) er ikke så typisk dur for meg, men samtidig veit jeg at #4'n i lyd ikke er i IV, som er 1 3 5.Detta blir mye rabling! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
PerA Skrevet Februar 21, 2009 Share Skrevet Februar 21, 2009 Slutt med å bruke "jonisk" om dur - dur er dur og moll er moll, ser liten vits i Ã¥ lage det enda mer forvirrende. Kadenser gjelder i hovedsak akkorder, ikke kirketonearter. SÃ¥ i stedet for Ã¥ tenke "jonisk", "lydisk" og "miksolydisk", tenk tonika, subdominant og dominant til den gjeldende tonearten. I moll vil det bli likedan. I - IV - V er tonika, subdominant og dominant i bÃ¥de dur og moll. Eksempelvis vil I - IV - V i Ab-dur bli slik: Ab - Db - Eb. Og i ren C-moll: Cm - Fm - Gm. Men med en gang man overfører dette samme prinsippet til modale skalaer/kirketonearter, sÃ¥ oppstÃ¥r noen problemer. For nÃ¥r man bruker en "kadensformel" pÃ¥ en modal toneart, vil det som oftest oppstÃ¥ en kadens av en annen karakter i en vanlig og mer "stabil" toneart. Sett at vi tar en I - IV - V i D-dorisk: Dm7 - G7 - Am7.. Du kan se pÃ¥ det som I - IV - V i D dorisk, men den vil i praksis te seg som II - V - VI i C dur, ergo fÃ¥r du en skuffende kadens i C-dur (G7 - Am7). AltsÃ¥ vil hele særpreget til den doriske skalaen forsvinne allerede pÃ¥ G7, da den heller vil te seg som en G miksolydisk. Det hele dreier seg om hvordan man vil tolke kadenser. Eksempel: Em7 - Am7 - Hm7b5 kan sees pÃ¥ som I - IV - V i E frygisk, eller III - VI - VII i C dur, eller V - I - II i A moll. (Eller hvis man er sikkelig lur, sÃ¥ ser man pÃ¥ den som I - IV - V i C dur.) HÃ¥per at jeg fikk svart pÃ¥ noe, og at jeg ikke har skrevet noen faktafeil - fritt frem for andre til Ã¥ rette pÃ¥ meg! ForeslÃ¥r at du ser nøyere pÃ¥ Euphor sitt innlegg over, og fokuserer pÃ¥ akkorder fremfor kirketonearter. Les ogsÃ¥ trÃ¥den om akkordlære. Knytt kirketoneartene opp mot akkorder, ikke se pÃ¥ de som selvstendige skalaer nÃ¥r det kommer til kadenser. Fokuser pÃ¥ dur og moll, da gir det mest mening. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
+The Euphor Skrevet Februar 21, 2009 Share Skrevet Februar 21, 2009 Det blir som å blande modal og tonal musikk/teori. Det er mulig, men det blir litt knotete å forklare det ene med teorien bak det andre.Godt poeng som PerA sier. Har du en lydisk har du også jonisk - dur. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kjutte Skrevet Februar 21, 2009 Forfatter Share Skrevet Februar 21, 2009 (endret) Slutt med å bruke "jonisk" om dur - dur er dur og moll er moll, ser liten vits i Ã¥ lage det enda mer forvirrende. Kadenser gjelder i hovedsak akkorder, ikke kirketonearter. SÃ¥ i stedet for Ã¥ tenke "jonisk", "lydisk" og "miksolydisk", tenk tonika, subdominant og dominant til den gjeldende tonearten. I moll vil det bli likedan. I - IV - V er tonika, subdominant og dominant i bÃ¥de dur og moll. Eksempelvis vil I - IV - V i Ab-dur bli slik: Ab - Db - Eb. Og i ren C-moll: Cm - Fm - Gm. Men med en gang man overfører dette samme prinsippet til modale skalaer/kirketonearter, sÃ¥ oppstÃ¥r noen problemer. For nÃ¥r man bruker en "kadensformel" pÃ¥ en modal toneart, vil det som oftest oppstÃ¥ en kadens av en annen karakter i en vanlig og mer "stabil" toneart. Sett at vi tar en I - IV - V i D-dorisk: Dm7 - G7 - Am7.. Du kan se pÃ¥ det som I - IV - V i D dorisk, men den vil i praksis te seg som II - V - VI i C dur, ergo fÃ¥r du en skuffende kadens i C-dur (G7 - Am7). AltsÃ¥ vil hele særpreget til den doriske skalaen forsvinne allerede pÃ¥ G7, da den heller vil te seg som en G miksolydisk. Det hele dreier seg om hvordan man vil tolke kadenser. Eksempel: Em7 - Am7 - Hm7b5 kan sees pÃ¥ som I - IV - V i E frygisk, eller III - VI - VII i C dur, eller V - I - II i A moll. (Eller hvis man er sikkelig lur, sÃ¥ ser man pÃ¥ den som I - IV - V i C dur.) HÃ¥per at jeg fikk svart pÃ¥ noe, og at jeg ikke har skrevet noen faktafeil - fritt frem for andre til Ã¥ rette pÃ¥ meg! ForeslÃ¥r at du ser nøyere pÃ¥ Euphor sitt innlegg over, og fokuserer pÃ¥ akkorder fremfor kirketonearter. Les ogsÃ¥ trÃ¥den om akkordlære. Knytt kirketoneartene opp mot akkorder, ikke se pÃ¥ de som selvstendige skalaer nÃ¥r det kommer til kadenser. Fokuser pÃ¥ dur og moll, da gir det mest mening. Ok, sÃ¥ nÃ¥r man tenker akkorder, er det dur, moll, dim og dom? Grunnen til at jeg sier Jonisk istedet for Dur, er at bÃ¥de Jonisk, lydisk og miksolydisk teknisk sett er dur. Det forvirrer meg at vi bruker I IV V prinsippet pÃ¥ kun dur og moll, da moll er den 6 graden, og kirketonen av Dur. Hvordan skal jeg gÃ¥ frem for Ã¥ bygge et kadens til en mode? Jeg er elektriker, ikke vær sÃ¥ hard ! Edit: Flere spørsmÃ¥l. Hvorfor blir Dorisk I IV V til En dÃ¥rlig C dur kadens? Er det noe teori bak dette, eller tar du den kun pÃ¥ øret/erfaring? Jeg forstÃ¥r at jeg mÃ¥ tenke subdom etc, de fancy utrykka der. Grunnen til at jeg bruke de modale utrykkene er fordi jeg ikke kan de tonale. Endret Februar 21, 2009 av Kjutte Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
PerA Skrevet Februar 21, 2009 Share Skrevet Februar 21, 2009 Ok, så nÃ¥r man tenker akkorder, er det dur, moll, dim og dom?Grunnen til at jeg sier Jonisk istedet for Dur, er at bÃ¥de Jonisk, lydisk og miksolydisk teknisk sett er dur. Det forvirrer meg at vi bruker I IV V prinsippet pÃ¥ kun dur og moll, da moll er den 6 graden, og kirketonen av Dur. Hvordan skal jeg gÃ¥ frem for Ã¥ bygge et kadens til en mode? Jeg er elektriker, ikke vær sÃ¥ hard ! Edit: Flere spørsmÃ¥l. Hvorfor blir Dorisk I IV V til En dÃ¥rlig C dur kadens? Er det noe teori bak dette, eller tar du den kun pÃ¥ øret/erfaring? Jeg forstÃ¥r at jeg mÃ¥ tenke subdom etc, de fancy utrykka der. Grunnen til at jeg bruke de modale utrykkene er fordi jeg ikke kan de tonale. 1. Tenk akkorder, som i at nÃ¥r du ser IV sÃ¥ tenker du "trinn fire = subdominant-akkorden" fremfor "trinn fire = lydisk". 2. Teknisk sett er jonisk, lydisk og miksolydisk IKKE dur. Jonisk er dur, men lydisk er dur med førstørret kvint og miksolydisk er dur med liten septim. 3. Poenget mitt var at dersom man bruker kandensprinsipper pÃ¥ en modal skala, sÃ¥ vil man i bunn og grunn fÃ¥ en kadens i den "overordnede" dur-tonearten. La oss harmonisere alle trinnene i en C durskala til firklanger, sette romerall pÃ¥ og henge de respektive modale skalaene pÃ¥: I = Cmaj7 - Jonisk (dur) II = Dm7 - Dorisk III = Em7 - Frygisk IV = Fmaj7 - Lydisk V = G7 - Miksolydisk VI = Am7 - Eolisk (ren moll) VII = Hm7b5 - Lokrisk Poenget mitt er at dersom du lager deg en kadens i en modal skala, vil progresjonen gi et helhetlig inntrykk ikke av den modale skalaen, men heller av den overordnede dur-tonearten. I - IV - V i F lydisk blir Fmaj7 - Hm7b5 - Cmaj7. Dette vil med romertall lettest skrivest som IV - VII - I i C dur, men oppføre seg i praksis som IV - V - I i C dur. SÃ¥ hvis vi lager en I - IV - V i D dorisk fÃ¥r vi akkordrekka Dm7 - G7 - Am7. Men i praksis vil den ikke oppføre seg som dorisk, men som C-dur, og en II - V - VI-progresjon. Det er ikke en dÃ¥rlig kadens, men en skuffende (ref. Euphors første innlegg, nest siste linje) og er en betegnelse pÃ¥ kvaliteten til kadensen. Jeg foreslÃ¥r at du glemmer de modale skalaene i en uke, samtidig som du jobber med harmonilære og funksjonsharmonikk ut fra Euphors første innlegg og "akkordlære"-trÃ¥den. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Kjutte Skrevet Februar 21, 2009 Forfatter Share Skrevet Februar 21, 2009 Takk for gode svar! Tar en kikk på google etter omfattende harmonilære. Sjanse for at dere guruer har en favorittside allerede, sÃ¥ det ikke blir no vranglære? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
+The Euphor Skrevet Februar 21, 2009 Share Skrevet Februar 21, 2009 GitarNorge. Jeg har ikke lært mye teori fra internett, har ingen sider Ã¥ vise til. Skolegang og ivrig lesing i pensum! Det er bÃ¥de morsomt og lærerikt... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå