Web Analytics
Jump to content

Nitro-lakk


GittarDjådsh
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om det er akkurat derfor jeg hører forskjell pÃ¥ stratene mine med eller uten nitro.

Men jeg kan fortelle at nitro gir meg problemer med stativtyper og at jeg gleder meg ikke spesielt mye til lakken begynner å sprekke :huh::-)

Og syns du det er greit å ta vare på mijøet kan du jo også ta med at de fleste land ikke tillater bruk av denne type lakk.

Link to comment
Share on other sites

Poenget med nitro for mange er vel at den eldes fort rett og slett. Altså den slites, sprekker opp og endrer farge. Om Nitro låter bedre enn poly er jeg ikke så sikker på gitt. Men mange gitarer med spesielt poly er ofte lakkert ekstremt tykt og det kan jo utgjøre en forskjell.

Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at nitrocelluloselakk av en del anses som bedre, er at det gir mere liv til treverket, og at det får puste.

Jeg kan Fenderhistorien best, så jeg baserer meg på den- da Leo Fender begynte å lage gitarer, gikk han rett og slett bort til den lokale lakkforhandleren og kjøpte det som var billigst, og det var lakk i de samme fargene som bilprodusentene brukte. På den tiden var det nitrolakk å velge i. Derfor ble dette brukt, rett og slett på grunn av pris, ikke fordi det ble så god lyd i det.

Under nitrolakken er det i de fleste tilfeller et tykt lag med grunning, men det er en annen historie.

Så ble akryllakken oppfunnet, og Fender startet opp med å bruke den nye "plastlakken". Den er lettere å arbeide med, mer slitesterk, tåler søl og klin bedre, og er i det hele tatt et bedre produkt, rent mekanisk og bruksmessig. Lakken kan også være blankere, og gulner mindre over tid. Denne overgangen var også basert på kostnader og økonomi, ikke "lyd" i instrumentet.

Så har noen funnet ut at gamle gitarer er det grommeste som finnes. I gamle dager brukte man nitrolakk, og da er selvsagt den best.

I løpet av årene krymper nitrolakken til et veldig tynt lag, og da er det klart at treverket viberer mye bedre. Sier noen. De sier de kan høre forskjell, også. Det kan ikke jeg.

Spør du meg, er det mye "mojo" knyttet til nitrolakk. Og det er helt greit, men jeg kjøper ikke det der. Hvis det er sant at lakk påvirker lyden i gitaren merkbart, hvorfor løper ikke alle rundt og spiller på gitarer som ser ut som 80- tallets møbelinstrumenter? Null lakk må da være bedre enn nitrolakk? Siden effekten er så liten at den ikke overstyrer "moteutseende", konkluderer jeg med at det i beste fall er marginale forskjeller.

Det å kjøpe en gitar fra sekstitallet er jo greit i seg selv, og at det er nitrolakk på den er slik det skal være. Men det å betale mer for en gitar i 2009, fordi det er lakk som har gått ut på dato for femti år siden, det gjør ikke jeg.

For mye mer, fra en som faktisk kan litt om det her, anbefales følgende lesing:

http://www.provide.net/~cfh/fenderc.html

Link to comment
Share on other sites

Problemet er gjerne at det er vanskelig å AB teste lakk.

Bedre og bedre. Annerledes er det kanskje. Om du ikke er helt hekta er det ikke noe å bry seg stort om. Derimot kan det være at du blir spesielt interessert i en av gitarens mange epoker, og da blir du gjerne påvirket av det du leser og hører omkring den epoken.

Personlig tror jeg det er forskjeller i lyd med ulik lakk, men jeg ikke særlig stor tro på at jeg skal klare å høre forskjell. Spiller det egentlig noen rolle? Ikke for meg. :)

Link to comment
Share on other sites

CastorFiber: Jeg tror ikke gutta på Les Paul Forumet er helt enig med deg.

Alle forskjellige Burst varianter, krakkeleringer og annet lovpriser de,

og de takker den gamle nitrolakken for mange av miraklene som skjedde.

Med en skikkelig lakk kunne vi ha risikert å ende opp med bare en type burst.

Link to comment
Share on other sites

Variasjonene i en burst finish kommer først og fremst av at det er en delvis gjennomsiktig finish som gjerne legges for hånd på en lønnetopp med varierende grunnfarge og mønster.. Ser du bilder fra Gibbo fabrikken ser du at fargevariasjonene mellom gitarer er stor på helt nye gitarer. Dette har ikke noe med Nitro å gjøre egentlig, men altså type finish og treverket den legges på.

Nitro gir imidlertid som nevnt en endret fargetone over tid og klarlakken har en egenfarge som påvirker sluttresultatet.

Det er en ting mange glemmer i moderne lakk vs nitro, og det er at moderne lakk også faktisk kan legges på i et tynt lag. Det mange forbinder med Poly o.l. er tykke "dyppede" finish lag.

En annen ting er at eldre gitarer originalt også gjerne hadde en tykk sealer i form av shellac. Det er det nok ikke så mange som bruker i dag selv om de sprayer aldri så mye Nitro.. Om noen er i tvil er sealer laget nødvendigvis ganske så tykt på enkelte tresorter..

Link to comment
Share on other sites

Bare kort til Gunnar- nei, det har du helt sikkert rett i at vi ikke blir enige om. Og det er helt greit, det er da fint at vi har forskjellig smak, og ikke liker akkurat det samme. Som jeg skriver, en gammel gitar skal ha sånn lakk, den. Jeg har ikke noen problemer med det. Noen liker krakeleringer, andre gjør det ikke.

Men når produsenter begynner å legge nitrolakk på nye gitarer, forøvrig oppå et tykt lag med klarlakk, fordi det har lydmessige fordeler, da får jeg litt problemer med å henge med.

Link to comment
Share on other sites

Variasjonene i en burst finish kommer først og fremst av at det er en delvis gjennomsiktig finish som gjerne legges for hånd på en lønnetopp med varierende grunnfarge og mønster.. Ser du bilder fra Gibbo fabrikken ser du at fargevariasjonene mellom gitarer er stor på helt nye gitarer. Dette har ikke noe med Nitro å gjøre egentlig, men altså type finish og treverket den legges på.

Nitro gir imidlertid som nevnt en endret fargetone over tid og klarlakken har en egenfarge som påvirker sluttresultatet.

Det er en ting mange glemmer i moderne lakk vs nitro, og det er at moderne lakk også faktisk kan legges på i et tynt lag. Det mange forbinder med Poly o.l. er tykke "dyppede" finish lag.

En annen ting er at eldre gitarer originalt også gjerne hadde en tykk sealer i form av shellac. Det er det nok ikke så mange som bruker i dag selv om de sprayer aldri så mye Nitro.. Om noen er i tvil er sealer laget nødvendigvis ganske så tykt på enkelte tresorter..

I dag reproduserer Gibson den aldringen som gir forskjellige burster på originalene.

Sol og lys har gjort sitt til at originalene ble mye mer forskjellige enn det som var tenkt,

takket være "dårlige" lakksorter.

Alle variantene av burst som blir laget i dag, het nok ingenting, og var nok heller ikke planlagt i 1958 - 1960.

De blankeste og "fineste" gitarene med mest strøken finish i dag, er de med tykke lag poly som er maskinlakket.

Det sies at nitrolakk er mer tidkrevende og krever mye større innslag av håndarbeid. Variasjonene blir større,

og de ser heller ikke så blanke og fine ut.

Det skal være grunnen til at det koster mer, ikke at det er dyrere og finere i seg sjøl.

Noen hevder at resonansen i en gitar blir bedre når treverket får "puste". Det skal visst være bedre med nitro.

Det var denne teorien som gjorde at de tre Epiphine Casinoene til The Beatles ble ribbet for all lakk og ble trehvite.

De tenkte at da måtte jo gitaren låte bedre uten lakk. Dermed er teorien om at treverket skal få puste i hvertfall datert tilbake

til midten av 60-tallet, og ikke noen ny oppfinnelse fra moderne vintage produksjon.

Link to comment
Share on other sites

Det stemmer jo det, at John Lennon fjernet all lakken på gitaren før han ga ut albumet "Unfinished Music No. 1: Two Virgins" sammen med Yoko Ono. Der var begge nakne på coveret. Han gjorde det samme med gitaren, slik at den ble naken også. Han fjernet lakken, sammen med det psykedeliske kunstverket han hadde fått malt på baksiden av gitaren. Først altså- enda mere lakk, og så vekk med alt. Da var vel trolig grunnen til at han fikk malt ekstra lakk på gitaren i første rekke, at det skulle bli dårligere lyd i den?

Altså- en dopet gitarist på sekstitallet, uansett så gudegitt han måtte være, tror jeg faktisk har mange andre grunner til å modifisere gitaren sin enn å få bedre lyd i den. Og bra er det.

Særlig for Gibson, som da kan utgi to "Limited special editions" av den samme gitaren, en med den originale lakken, og en uten.

Og som sagt- hvis det har mye å si, hvorfor løper vi ikke rundt med møbelinstrumenter hele gjengen?

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Jeg vil ikke være særlig mer konkret da det neppe vil ha betydning for sjansene til å finne igjen gitaren, og kan stille noen i dårlig lys. Jeg har også alle opplysningene fra en person som er død, slik at de ikke kan ettergås.
    • Jeg vet ikke om det er innafor i det hele tatt i dette forumet, men kanskje du kan være litt mer konkret når du nevner artister? Det vil sannsynligvis hjelpe. Moderatorer?
    • Et stykke ut på 2000-tallet  skulle en kamerat ta med seg denne til Oslo (hvor han jobbet som lydtekniker) for salg. Den ble først lånt ut til en artist som var interessert, men det var visst dårlig med likviditeten. Deretter ble den etter hva jeg er blitt fortalt satt i en forretning, inntil noen andre viste interesse og gitaren på nytt ble lånt ut, visstnok til en som var involvert i en viss gitartrio som "herjet" på den tiden. Herremannen sluttet i denne trioen, startet hos en annen kjent norsk artist hvorpå han flyttet til utlandet. Jeg regner med at gitaren enten ble med på lasset, eller solgt videre. Oppgjør fant aldri sted, og jeg så aldri gitaren igjen. Dette lå veldig på kameraten min som slet med livet på alle områder, og han ønsket å gjøre opp for gitaren av egen lomme, selv om jeg gav uttrykk for at dette ikke var hans problem. Han gikk dessverre bort i 2015. Nå skriver vi 2021, og det er mer enn seks år siden kameraten gikk bort og rundt 15 år siden gitaren forsvant. Jeg lurer veldig på hvor den kan ha havnet, og om nåværende eier er klar over at den i praksis er tyvgods. Selv kjøpte jeg den hos Contronic musikk i Kristiansund på slutten av 90-tallet. Pickup`ene var veldig mikrofoniske, og jeg tok livet av 2 ved forsøk på å vokse dem. Den som fremdeles fungerte ble satt tilbake i gitaren, og fikk selskap av en singelcoil fra en Schecter-strat, samt bridge-pickup`en fra en 1982 60`s reissue. Begge donorgitarene tilhørte kameraten min. Hvis noen har sett denne eller har noen formening om hvor den er havnet setter jeg stor pris på å få info. Legger ved bilder av gitaren tatt av meg. Serienummer er godt synlig.  
    • Jeg har handlet for over 5000 2 ganger hos Thomann. Begge gangene måtte gebyr/mva betales før utlevering av pakka.
    • En mann med million kroner 😁
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.