en gang for alle!

[Toften]

Har også de samme på min Gibson Les Paul. Ingen problemer her.

[+Troll]

har Grover stemmeskruer på Epi'en.

Gitaren holder seg mer stemt enn de fleste andre gitarer jeg har spilt på.

Måtte stramme dem forsiktig da jeg fikk gitaren, og nå funker det fjell.

[Metalbrain]

<- På en svart LP med gull hardware ser det faktisk ikke like jævlig ut.

Endret Februar 12, 2009 av Metalbrain

[+Troll]

Men det er jo "feil"

[Yngtchie Blacksteen]

Hvis det er bra nok for Alex Lifeson og Neal Schon...

[LesMarshall92]

det er og blir helt feil

men. det ser ikke så jævlig ut pÃ¥ en svart lp. hadde vært morro Ã¥ prøve en.

[Audun]

Helt greit at Gibson klasker på FR for Ã¥ kapre kunder, og skjønner godt at de gjør det, men JEG liker det ikke.

Når det er sagt, liker jeg godt både det Lifeson og Schon gjør på sine respektive gitarer. Synes også det er et pluss at Schon har gått tilbake til Gibbo etter et opphold med PRS!

Endret Februar 13, 2009 av Audun

[Puddel74]

Dette var ein interessant tråd :-)

Fyrst må eg få seie at eg ikkje forstår kvifor så mange er hårsåre for denne tråden. Greit at den kanskje kunne provosere litt, men det resulterte i mange gode innlegg om tekniske detaljar på gitarar generelt som eg ikkje har peiling på. Eg spelar sjølv på ein Fender Strat, men det blir berre for dumt å bli sur fordi andre ikkje likar gitaren min.

Flott at ein del innlegg hadde med relevant historie, forskjellar på pickuppar osv. Eg har ekstremt mykje å lære om dette, så fleire slike trådar som provoserer fram diverse faktaopplysningar er hjerteleg velkomne :-)

Kan forresten ta med min eigen erfaring med Les Paul.

Gitaren har ein nydeleg lyd. For min del gjer den seg spesielt godt på blues og ballade-aktige soloar pga den fyldige klangen. Ein lett vreng kan også gjere dette til ein nydeleg sologitar.

Spelbarheten er veldig bra, men som enkelte andre påpeikar er det uvant og vanskeleg å få plassert høgrehanda til skikkeleg demping av strengane.

Det som uansett trekker ned intrykket av denne gitaren for min del er utforminga av kroppen. Når eg øver åleine brukar eg å sitte med gitaren på fanget. Dårlegare utforming enn LP'en skal du leite lenge etter. Den gneg seg inn i ribbeina og tvinger meg opp i ståande etter eit par minutt. "Innsvingen" i underkant av kroppen er skeivt plassert i forhold til ein Strat, slik at eg må la gitaren balansere på det høgste punktet i staden for å kvile i innsvingen. Veldig dårleg forklart, men eg håpar nokon forstår det

Dette er sjølvsagt smak og behag, men eg kjem aldri til å kjøpe meg ein LP nettopp pga dårleg fysisk passform. Lyden er derimot nydeleg :-)

Når det gjeld gitarmerke, pickuppar, forsterkarar osv, så er eg nok litt mindre bastant enn dei fleste andre. Har aldri hatt ein skikkeleg gitarforsterkar, men køyrt lyd rett i PA frå effektbrett. Dette gjer at eg misser den typiske karakterlyden som gitaren "skal" ha, men til gjengjeld tilpassar eg lyden til det eg sjølv vil ha. Når folk er opprørt og snakkar om at det er "feil" pickup osv, så er eg heilt likegyldig. Det er lyden ut til publikum som er den viktigaste, og klarar du å treffe noko som folk likar å høyre, så har det ingen ting å seie kva som lagar lyden ;-)

Eg har forresten humbucker i Strat'en min og likar den veldig godt :-D

[Aphelion]

Ting må jo være sånn de har vært i 60 år, ellers blir det jo helt krise!

Puddel74: Hvis du tror det er ille å sitte med en Les Paul, prøv med en ES

Endret Mai 14, 2009 av Aphelion

[fiskehode]

Liker de fleste gitarer, jeg. Alt til sitt bruk. Jeg har en Les Paul, en Tele, en Jazzboks og en runkegitar. Liker å spille mye forskjellig, og da er det greit å ha litt å velge mellom. Forskjeller i skalalengde, halsfasong, pickup-konfigurasjon og så videre er for meg det som gjør gitarene unike, og som gjør at jeg får et spesielt forhold til dem. Liker at jeg kan spille en sang på en gitar, og så plukke opp en annen gitar og spille den samme låta, og dermed høres det annerledes ut. Ikke bare fordi gitarene låter forskjellig, men fordi jeg tilpasser hvordan jeg spiller til instrumentet. Forskjellige gitarer gir meg også inspirasjon til å skrive forskjellige ting.

Det finnes selvfølgelig gitarer jeg liker dårligere enn andre, men da er det gjerne slett kvalitet som er årsaken. Jeg skjønner at hvis man har en ganske ensrettet spillestil (ikke negativt ment) kan det være naturlig å ha en absolutt preferanse når det gjelder gitarer, selvfølgelig. Ser bare ikke poenget i å fortelle andre at deres foretrukne gitar er noe drit.

[EinarG]

Ting må jo være sånn de har vært i 60 år, ellers blir det jo helt krise!

Puddel74: Hvis du tror det er ille å sitte med en Les Paul, prøv med en ES

Jeg liker ikke så godt å sitte med en LP, men ESn min går helt fint

Tror det har noe med at gitaren får et lite løft fordi kroppen er større.

[Jens-K]

Det der med forma på gitaren er berre ein vanesak, det er i alle fall mi erfaring. Kjøpte Les Paul etter å ha spelt utelukkande på strat-forma gitarar i 10 år, syns det var forferdeleg i byrjinga, men etter kvart føltest det heilt naturleg. Så kjøpte eg meg Strat, og då var det akkurat det same her, det føltes heilt bort i natta. Men igjen, det gjekk seg til...

[kristoffereide]

Grunnen til at Gibson er så populært har vel mye med det ikoniske rock-imaget de har fått. De ser jo svært bra ut! Dessverre har Gibson blitt dårligere med årene, og dagens gitarer holder slett ikke standard. Jeg har spilt på '70 gibsonen til en gubbe nedi gata og den er perfekt. Halsen til LP passer ikke i mine hender, det kjennes ikke ret ut. SG synes jeg blir for rock for meg, den passer ikke til meg. Flying V og explorer synes jeg ikke er pene, og jeg synes kroppen er i veien når jeg spiller på dem.

Med andre merkers produksjonskvalitet kan ikke Gibson måle seg i kvalitet eller spillbarhet. Her er Fender også en synder. Fallne legender begge to.

Jeg kjøpte en LP Supreme til 39.000 som måtte bestilles fra det store utland da jeg var svært nøye på utseende. Her kom den factory fresh, det manglet skruer til backplates, nut var filt for mye på e-strengen så den sluret i halsen, tonepotene skurret osv... nei, kjøpte en Parker til 30.000 og en Epiphone LP brukt i stedet. Epi'en var ikke bedre å spille på, men den var korrekt produsert hvertfall.

Parkeren er den definitivt beste gitaren jeg har prøvd. Med karbonfiber-girpebrett og epoxy-dekket mahognyhals er det INGEN gitar til dags dato som kan måle seg i spillbarhet. Synd jeg ikke bruker den mer. Gitaren jeg bruker mest er nok MM JP'en. Gitar av ypperste kvalitet og ikke så dyr heller i forhold til hva du får fo pengene.