Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Progressivt


ThaGod

Anbefalte innlegg

  • Svar 41
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Du trenger ikke mye fantasi, men teknikk og teorikunnskaper er essensielle. Prog er musikk for folk som kan mye, for når vi tenker etter så består det å spille gitar av å sette sammen deler, eller små bruddstykker vi kan fra før med deler eller små bruddstykker vi kan fra før som vi spiller en annen plass på halsen eller på en annen måte. Hvis du kan en hel masse fra før, så er det ikke noe problem å lage progressiv musikk. Men at du trenger fantasi? Æ e ikkje enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man skal skrive god progressiv musikk så er nok fantasi det viktigste ja.

Som nevnt ovenfor betyr progressivt det samme som nyskapende så teknikk er ikke nødvendigvis så altfor viktig.

Men prog-metal som det ble spurt etter her krever vel en god del mer en bare fantasi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ville sagt at han burde starte med den gamle proggen... og så godt over til prog-metallen etterpå....

start med Yes, Zappa, Jethro Tull, Rush etc... finn ut hva de egentlig gjør... (sånn med rytmeskifte, taktskifte, modulasjoner og den episke delen...)

så hør litt på fates warning og queensryche... før du går over til;

Dream Theatre, Symphony X, Shadow Gallery, Threshold, Pain of Salvation, Vaden Plas etc...

og lær deg litt jazzteori.... mye jazzteori ute og går i proggen... selv om det ikke høres slik...

nå er det jo slik at det er mange band som spiller progressive sanger uten at de blir kalt prog-rock eller prog-metall.... det kan være litt vanskelig å definere sjangeren før du faktisk har gått inn å sett hvordan sangene er oppbygd..

aiwass: SyX er nok et av de mest progressive bandene som er.... er ikke mange band som kjører 7/8 i grunn rytme med 15/16 synth "melodi" med en episk tekst og masse rytme og takt skifter... ville kalt det nesten en definisjon på prog... men har jo også masse neoklassiske elementer.... men powermetal??? nei.... (uansett har begynt å bli litt lei de... de kjører jo litt for mye på den samme oppskrifta....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens litt offtopic, men er Dream Theater-musikerne noen av de aller beste musikerne på jorda?? Har enda ikke hørt en bedre trommis med bedre teknikk osv enn Mike Portnoy! Det er bare RÅTT!! :D

Det er HELT klart at man trenger fantasi for å spille Prorock etc.!

Uten fantasi ville ikke den musikkstilen blitt så egenartet som den er!

Lurer litt på om det er fantasi som slo til da Mike Portnoy bestemte seg for å spille 44 mens resten av bandet spiller i 54?! Eller når han spiller i 7/4 og 4/4 istesde for 11/4 som resten av bandet gjør?!?!

Definisjon av progrock = RÅTT!! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde ha drøsslass me fantasi / teknikk / teorikunnskaper og villighet!

Hør på

Startovarius

Dream Theater

Rush

Symphony X

etc. etc. etc.

Progressiv metal/rock

alt dette her trenger du :mrgreen:

+ Transatlantic

It Bites

Kansas

Dixie Dregs

Office of strategic Influence

Fates Warning

EverGrey

Pain of Salvation

Flower Kings

Yes

etc. etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aiwass: SyX er nok et av de mest progressive bandene som er.... er ikke mange band som kjører 7/8 i grunn rytme med 15/16 synth "melodi" med en episk tekst og masse rytme og takt skifter... ville kalt det nesten en definisjon på prog... men har jo også masse neoklassiske elementer.... men powermetal??? nei.... (uansett har begynt å bli litt lei de... de kjører jo litt for mye på den samme oppskrifta....)

Der er jeg uenig. De er prog til en viss grad' date=' men LANGT I FRA noe av det mest progressive som er. Det er dessuten forskjell på å være progressivt og å være typisk progmetall. Symphony X er ikke videre typisk for progmetall generelt, i og med at de har såpass med både power metal (jo, de har det, i stort sett alle refrengene; sjekk Champion of Ithaca eller King of Terrors for eksempel) og neoklassisk i sound'en sin. Om du vil ha selve definisjonen på progmetall, plukk for eksempel opp Extension of the Wish av Andromeda, eller hør på Metropolis pt. 1 av Dream Theater. Forskjellen mellom disse og Symphony X er og blir [i']POWER METAL (og bitte litte grann neoklassisk, som sagt).

Dessuten er tekstene deres også typisk for power metal, ikke prog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke mulig å finne opp kruttet på nytt. Alt du gjør når du spiller gitar er å sette sammen forskjellige elementer du kan fra før i ny rekkefølge, annen tuning, etc. Når du har den tekniske begavelsen og den (idiotiske)interessen for teori som skal til for å kunne spille progressiv musikk, så handler det ikke mye om fantasi lengre. Det handler bare om å kunne sette sammen det man allerede har i "biblioteket" sitt i en (u)fornuftig rekkefølge.

Så hvor er det fantasien kommer inn i bildet? Vel, se på Nirvana. Kurt Cobain kunne ikke spille gitar, han kunne ta et barregrep, ferdig med det. Teori? Han visste ikke hva det var en gang. Likevel ga de ut en neve gode album fulle av følelser og fantasi.

ACDC er et annet godt eksempel. En musikkjournalist spurte en gang A.Young hvordan det føltes å ha gitt ut 14 album som alle hørtes helt lik ut. Angus svarte at det er ikke riktig, vi har gitt ut 15 album som alle høres like ut,og det er jeg jævla stolt av. Poenget her er at det er 15 like, men likevel totalt forskjellige album. Det kaller jeg fantasi. Det er ikke de samme sangene på alle albumene,men stilen er umiskjennelig ACDC,altså kickassrocknoll.

Vi kan ta det et hakk videre, til Jimi Hendrix. Studioproduksjonene der i gården kan vel ikke akkurat kalles fantasiløse, men mannen kunne ikke en eneste note. Et ubegrenset musikalsk talent kombinert med enorme mengder LSD førte til flere utrolige utgivelser som har satt dypere spor i rockehistorien enn noe annet band noensinne kommer til å gjøre. Og han ante ikke,teoretisk,hva han gjorde.

Bottom line: Jeg mener at mengden fantasi man måtte inneha begrenses proporsjonalt med mengden teori og teknikk man tilegner seg. Nå vil kanskje noen vri seg i stolen,sofaen og grava, og hyle ut:Jamen hva med Steve Vai? Han er jo kanskje det mest perfekte eksempel på at det IKKE er sånn som jeg sier. Og det er helt riktig. Men lik det eller ikke, Steve Vai er unik, og mest sannsynlig rape sinnsyk. Jeg tror ikke vi får se en til Vai, akkurat som det aldri kommer en til Hendrix, uten sammenligning forøvrig.

Hvis det ennå ikke skulle være klart: Er du full av teoretiske kunnskaper og teknikk, så er det lettere å finne på noe nytt. Er det da fantasi? Nei, mener jeg, det er,som du selv er, et produkt av arv og miljø,rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.