Hjelp en stakkar med improvisasjon!

[johannes]

Jeg vil si jeg er godt vant med å improvisere, har drevet med det i to av de fire årene jeg har spilt gitar. Jeg har god kontroll på dur/moll og pentaton, og improviserer greit med disse.

Trodde jeg.

Meen, det viser seg at jeg har tatt feil, skammelig feil. Sannheten er: Jeg fomler i blinde!

Har i det siste par månedene begynt å improvisere jazz. Har begynt med kirketonerarter, og jeg har satt meg ned og analysert dur/pentaton-improviseringen min(spesielt dur).

Det jeg ser er at jeg ofte spiller licks jeg allerede kan, og har spilt 7000 ganger før, pluss at jeg har en SVÆRT lei tendens til å lande på grunntonen i akkorden jeg er på, eller evt. kvinten.

Jeg spiller etter mønster som fingerene kan, og jeg er livredd for å spille en tone som ikke klinger "naturlig" i forhold til akkorden.

Jeg tenkte som så;"Jeg setter meg ned, nynner over et komp, da skal det bli fart på improviseringen!"

Men akkurat det samme skjedde. Grunntone og kvint over en lav sko.

Hvordan i all verden skal jeg løsrive meg fra denne, sikkert ikke uvanlige problemstillingen?

PS: Har gitarlærer, det skal sies at det var han som ga meg pekepinnen på dette, og han anbefalte meg og heller lande på f.eks. septim, ters, kvart og sekst, det ville i følge han gi et litt mer uvant og jazzete preg?

Hva tror dere?

[Mytola]

Hør på litt ny musikk, helst innen sjangren du vil bli bedre på. Da smitter det sikkert en del licks og sånt over på deg.

[CastorFiber]

De fleste av oss "improviserer" over kjente strukturer, begrenset av teknikk i begge hender. Ofte kan det være smart å mekanisk lære seg sanger, fordi det tilfører teknikkreportaret ditt noe nytt.

Det gjelder å ikke overdrive, ikke noe er kjedeligere enn gitarister som "improviserer" ved å lire av seg en rekke innøvde licks etter hverandre, helt uten sjel.

Ta sjanser, bruk licks fra andre sjangre, og spiller du feil, så gjør det et par ganger til, med vilje, for da tror folk ofte at det skal være slik.

Ta gjerne opp det du gjør når du improviserer. Har du publikum, finner du ofte ut at du er i et slags" timelapse- status" når du spiller solo. Du har mye bedre tid enn det du tror. Det som for deg, når du spiller i vei, og som oppleves som en evighet er ofte en veldig kort periode. Slik opplever jeg det, i hvert fall. Jeg tenker "Nå er vel folk lei av dette for lenge siden", og når jeg så får hørt på opptaket, finner jeg ut at jeg har holdt på i bare noen sekunder.

Den jevne publikumer er mye mindre kresen enn oss. Kos deg med enkle ting, og fokuser mer på tone, anslag, små variasjoner og slikt i stedet for teknisk vanskelige passasjer.

Jobb mot og med trommeslager og bassist. Få de med på "laget" og lek "hermegåsa". Veldig effektivt.

Er det så enkelt at man klarer det uten å konsentrere seg om å få med seg fingrene, så får man ofte til like viktige ting som tone og timing. Underdel i trioler og septoler, for eksempel, med bare et par toner. Det kan høres like stilig ut som raske løp.

[+The Euphor]

Jeg må jo anbefale min eminente serie med instruksjonsvideoer på www.snutter.no. Finner de ved søk på "leksjon" - bare jeg som liker det ordet.

Ellers enig i tidligere svar.

[Metalbrain]

Spiller du feil, så gjør det et par ganger til, med vilje, for da tror folk at det skal være slik.

That's jazz man!

[Articate]

Det var vel Einstein som sa at originalitet er å stjele så andre ikke legger merke til det.

Synergien av å lære seg licks og interessante skalaer fra andre gitarister, så sette det inn i sitt eget, er antakelig noe av det bedre innen gitar, som alt annet. Om vi alle skulle lære oss matte helt fra grunnen av, istedet for å lære det andre allerede har funnet, ville vi aldri kommet noen vei.

[Rune11]

Det var vel Einstein som sa at originalitet er å stjele så andre ikke legger merke til det.

Synergien av å lære seg licks og interessante skalaer fra andre gitarister, så sette det inn i sitt eget, er antakelig noe av det bedre innen gitar, som alt annet. Om vi alle skulle lære oss matte helt fra grunnen av, istedet for å lære det andre allerede har funnet, ville vi aldri kommet noen vei.

interessant tråd...been there done that:))

har vel enda en tendens til ¨havne dær også i blandt...

men det du nevnte i begynnelsen med nynning funker godt for meg...

og å lete etter sprø tonekombinasjoner er jo bare artig...litt dissonans er jo bare skøy:))

jeg selv har aldri stjelt noe fra andre artister direkte....men prøver å stjele stemmninger hvis jeg kan.....

analyser noe musikk du liker å prøv å finn ut hva det er som skjer...

finnes ingen fasit egentlig.... vil du ikke spille grunntonen eller femmern...hopp direkte på en annen tone...funker den...prøv samme intervall på neste grep etc:))

just ideas:))

lykke til