"Regler"

[Haarball]

Gitt at man spiller en solo i en viss skala, er det slik at man plutselig kan hive inn noen ekstra noter som egentlig ikke er i skalaen uten at det høres dumt ut?

Litt dårlig formulert kanskje, men har hørt at f. eks. noen jazz gitarister er flinke til dette, men ville da tro at også jazz er en sjanger hvor man er underlagt visse regler for at ting skal være "riktig"?

[Captain Koala]

Gitt at man spiller en solo i en viss skala, er det slik at man plutselig kan hive inn noen ekstra noter som egentlig ikke er i skalaen uten at det høres dumt ut?

Litt dårlig formulert kanskje, men har hørt at f. eks. noen jazz gitarister er flinke til dette, men ville da tro at også jazz er en sjanger hvor man er underlagt visse regler for at ting skal være "riktig"?

Kommer mye an på hva slags musikk du spiller. I frijazzen er det lite med grenser.

Men la oss ta et lite eksempel på noe en kan gjøre:

I en septimakkord (for eksempel A7) er det ofte vanlig å tenke mixolydisk skala. Da går man ned en kvint fra grunntonen, og spiller durskalaen der. Det låter bra! A-mixolydisk blir da D-dur. Jeg er rimelig ny innen denne tenkningen, men jeg tror dette skal stemme (dere musikkteori-freaks får eventuelt rette på meg)!

Men si at du spiller en låt som går i A-moll, og du plutselig treffer på en A7. Det man da kan gjøre er å for eksempel lande på en av tonene i den nevnte akkorden (kanskje dur-tersen?). Dette blir da på en måte utenfor tonearten.

Ellers er det jo vanlig i Blues å bruke såkalte blåtoner. Og spiller man noe som låter feil, så spiller man det om igjen et par ganger, og plutselig var det visst ikke en feil likevel

[CastorFiber]

Det kan man. Slike toner kalles mange ting, et begrep som noen bruker er ledetoner, og som du nevner, brukes det mye i en del jazz- sjangre, men også blues.

Det er bare å eksperimentere. Bommer du stygt, kan du jo bruke det kjente "Jazztrikset", spill det et par ganger til, så tror folk det skal være sånn.

Et lite eksempel- hvis du i C- dur skal bevege deg fra tonen A til tonen G, kan det hende det går greit å smyge inn en liten Giss. Forsøk for eksempel i noe så enkelt som "Lisa gikk til skolen", så kan du jo høre selv.

[windofpain]

Gitt at man spiller en solo i en viss skala, er det slik at man plutselig kan hive inn noen ekstra noter som egentlig ikke er i skalaen uten at det høres dumt ut?

Litt dårlig formulert kanskje, men har hørt at f. eks. noen jazz gitarister er flinke til dette, men ville da tro at også jazz er en sjanger hvor man er underlagt visse regler for at ting skal være "riktig"?

Jeg vet ikke om jazzmusikere som er underlagt regler, egentlig. Høres veldig rart ut.

Når det gjelder det første spørsmålet så er svaret JA, men det er lurt å bruke øret sitt, samt kunne litt om harmonikk. Kromatiske trinn begge veier for eksempel skaper harmonisk spenning mot en 'stabil' note.

Ellers kan man jo antyde akkordprogresjoner som ikke er der opprinnelig og slikt, men igjen kommer det an på gehøret/referanser/bakgrunn om det skal låte kult. Man skal jo 'høre' det man spiller inne i seg gjerne, før man spiller det på gitaren.

[T-Bone]

Det er ikke noen regler!

Du kan spille akkurat hva du vil

[Dr BenDix]

Hmmmm... jeg husker rundt midten av 70-tallet, jeg spilte på Vikinkjelleren i Harstad :-)

Oppe i spisesalen var det et band fra Tyrkia som spilte taffel.

Gitaristen der ga meg bare hakeslepp :-)

Vi spilte der i en hel måned og han kom til meg og ville lære å spille heavy rock, jeg kunne spille greit, jeg var ca 20 år da.

Han hadde aldri spilt med vrengt lyd. Fyttirakkern.. det fiksa han lett :-)

Han viste meg en masse fingertekniske øvelser som førte til at jeg nå har en klassisk fingersetting.

Men det var ikke det jeg skulle si :-)

Vi satt og improviserte over en grei vamp.

Jeg spilte meg tom etter to omganger på vampen :-)

Så sier han: Spill det samme en halv tone over tonika og gå tilbake når du føler at du må.

En ny verden åpnet seg for meg, jeg hadde plutselig dobbelt så mye å spille på :-)

Jeg har brukt dette på elever jeg engang hadde og dette virker.

Spill inn en vamp f.x. G-em-C-D i 4/4.

Spill dine skalaer i G så flytter du samme skalaen opp en halv tone, hør hva som skjer og gå tilbake der det ikke stemmer :-)

Holder meg til folkelige termer her :-)

Cheers

Dr.

[Haarball]

Høres interessant ut dette her:)

Men det finnes jo så uuuufattelig mange skalaer, at hvis man da tar en av disse "feil" tonene som passer, blir det ikke da bare en annen skala?

[CastorFiber]

Ikke vær så opptatt av skalaer. Jeg skulle gjerne ha skjønt hvordan "skalamennesker" tenker, dette er ikke ment som kritikk, men bare det at jeg ikke skjønner hvordan dere tilnærmer dere musikk, akkorder og tonalitet innen en toneart.

Når man spiller en akkord, er det en del toner som alltid passer, som for eksempel de tre tonene en vanlig akkord består av, og noen toner som passer noen ganger, litt etter stil, og hvilke akkorder som kommer før og etter.

Kan noen forklare meg hvorfor det er så viktig å plassere tonene i en eller annen skala?

( Ikke meningen å "hijacke" tråden..)

Endret September 19, 2008 av CastorFiber

[Dr BenDix]

Høres interessant ut dette her:)

Men det finnes jo så uuuufattelig mange skalaer, at hvis man da tar en av disse "feil" tonene som passer, blir det ikke da bare en annen skala?

Hysj... ikke si noe til de andre, men dette er improvisasjons-teknikk:-)

Trening av gehør ligger også her, bortfall av skalatenking er også inne her.

Stort sett en masse anneledes tenking og automatisering :-)

Hvor ville du ha satt inn en dim-vending her ??

Dr.

[windofpain]

Kan noen forklare meg hvorfor det er så viktig å plassere tonene i en eller annen skala?

Det er ikke viktig.

[orsvend]

Syntes det er greit å ha noen skalaer inne så jeg har litt å variere med i soloene mine. Liker å ha noen licks og tricks jeg vet funker som jeg kan putte inn i mellom de helt improviserte partene mine. På den måten setter jeg meg ikke fast i et bestemt mønster, noe som jeg lett kan gjøre om jeg skal spille lengre soloer over samme akkordprogressjon. Har du spilt skalene opp og ned 1000 ganger så skal det også noe til at du plutselig "ikke vet hvor du er hen". Om det stopper litt opp så vet du alltid vilke toner du kan legge deg videre på. (også blir du en jævel teknisk)

Men når det er sagt så improviserer jeg nesten alltid i en blanding av blues, penta, dur, moll, mixolydisk og dorian. Dette er ikke noe jeg har lest om for så å begynne å gjøre, dette er noe jeg har gjort for så å finne ut at det er det jeg gjør. Blir som å lære å snakke før du lærer å skrive da. =p Det finnes et fancy ord på ting samme hvor enkelt det er i praksis.

[PerA]

Kan noen forklare meg hvorfor det er så viktig å plassere tonene i en eller annen skala?

Det er vel ikke så altfor viktig, men en ålreit måte å tenke på til å begynne med. Kan du relatere deg til en skala, så har du liggende i fingrene hvilke toner som du har i nærheten.

Selv er jeg veldig påvirket av Mark Levine, som sier "think key, not chord" - og ser alltid etter hvilken toneart man kan befinne seg i og legger opp skalaer og arpeggioer etter det.

Ang. topic så var den første "regelen" jeg fikk servert når jeg skulle lære meg jazzgitar:

"Ters og septim er de viktigste tonene i en akkord, holder du deg rundt dem er du safe."

Nå er jeg ikke så sikker på at det er sant i en hver sammenheng, men det er et veldig greit utgangspunkt.

Endret September 20, 2008 av PerA

[Leonard]

Jeg har aldri drevet med improvisering, mye fordi jeg er temmelig ny til musikk og..ja bla bla.. and so on! Anyway!

En ting man må ha klart for seg, en hver sang har et tonalt sentrum. Grunntonen eller tonica om du vil kalle den for det.

Ut fra denne tonen har man 11 andre toner i veldig mellom.

Hør på Ice Cream Man av Van Halen. Bynnelsen er temmelig straight forward blues, alt er mer eller mindre innenfor en skala. På 01:44 går han metal på hele skitten, og 3 sekund senere bryt han all tonaliteten, han spiller kromatisk (bruker alle 12 tonene fritt). Dette høres ikke direkte galt ut, skaper bare en annen feel på sangen. Men igjen, men vil bli litt lei av å høre på en kromatisk solo i flere minutter. Med mindre du spiller med Malmsteen speed, da er ingen lengre som får med seg hvilken toner du spiller!

Men en ting du kan gjør, lær deg det Ice Cream Man licket, og bruk det en gang du improviserer! Resten av bandet vil nok bare synes det hørtes jævli fett ut!

Men når du går kromatisk så burde du vite hvor hva du gjør, og ikke gjøre det for lenge. Kromatikk er stressende for en sang, og man blir lei av å hør på det etterhvert!

Men men, der har du i såfall noe du kan prøve på!

Det finnes mange andre, mildere, eksempler på sånt. Hør på Moonlight sonat av Beethoven.

Der bruker han kromatiske toner (16 sek inn i "sangen"). Går sterkt ut ifra at du ikke klarer å høre det. Men igjen, Beethoven viste veldig godt hva han gjorde:p

Det er mye mer, som er nok så basic musikk teori.. Men det kan bli litt mye på en post:p

[Mytola]

Blir som å lære å snakke før du lærer å skrive da.

Det er vel det de fleste gjør også, er det ikke?

Selv gir jeg totalt faen i hva navnet på alt det jeg spiller er, og spiller det jeg synes høres bra ut. Plukker opp masse her og der, og jeg vil påstå at jeg har et rimelig godt øre også. Skal nok ikke se bortfra at jeg kommer til å lære meg litt teori etter hvert, men slik ting ser ut nå ser jeg rett og slett ikke behovet for det.