Radiointervju med Jordan Rudess

[Jacksonsl1]

Nei, jeg tviler så klart ikke på det. Er bare litt nyskjerrig i grunn. Har vært ganske udiplomatisk i mot DT-fans her i fortiden, så jeg tenkte jeg skulle kjøre en litt safere linje denne gangen her. Lurer på hvorfor folk kicker så jævlig på den type musikk. Nothing more.

Forventer du å få noe konkret svar? :blink:

Hvorfor blir man forelsket?

Hehe... Godt sagt, og veldig sant også. Jeg vet hvertfall at jeg umulig kan forklare konkret hvorfor jeg liker DT eller all ann musikk jeg liker for det saks skyld.

[bove]

Fordi at de liker det?

Helt tåpelig å diskutere dette også

Pft. Hvis man ikke greier å forklare hvorfor man liker et band så har man ikke kommet langt.

Jeg tror at hvis du finner ut akkurat hvorfor du liker det - da liker du det pluttselig ikke lenger

Mystikken er jo halve morroa. At de klarer å overraske så til de grader hele tiden. De har også låter for all slags humør, noe som gjør at man kan gå lei noe, høre på en plate i den andre ennen av skalaen, og så komme tilbake igjen til der man var. Er rett og slett så UTROLIG variert.

Også er det jo utrolig mye flotte melodier, rytmer og harmonier samt tekster.

PS: For tiden er det Train of Thought som står på toppen, med In The Name of God i spissen. Utrolig interessant låt når man bare innser det.

PS 2: Det er vel også noe av greia med prog. Veldig mange sanger er bare helt sære og forferdelige første gang du hører dem, men når du finner ut hvordan de skal nytes - da....

Endret Januar 24, 2007 av bove

[Gjest]

Fordi at de liker det?

Helt tåpelig å diskutere dette også

Pft. Hvis man ikke greier å forklare hvorfor man liker et band så har man ikke kommet langt.

Jeg tror at hvis du finner ut akkurat hvorfor du liker det - da liker du det pluttselig ikke lenger

Mystikken er jo halve morroa. At de klarer å overraske så til de grader hele tiden. De har også låter for all slags humør, noe som gjør at man kan gå lei noe, høre på en plate i den andre ennen av skalaen, og så komme tilbake igjen til der man var. Er rett og slett så UTROLIG variert.

Også er det jo utrolig mye flotte melodier, rytmer og harmonier samt tekster.

PS: For tiden er det Train of Thought som står på toppen, med In The Name of God i spissen. Utrolig interessant låt når man bare innser det.

PS 2: Det er vel også noe av greia med prog. Veldig mange sanger er bare helt sære og forferdelige første gang du hører dem, men når du finner ut hvordan de skal nytes - da....

Ja, for DT er jo liksom versting-avantprog. HELT syre, liksom. Skjønner ikke en drit av musikken. Tr00 pr0g!!111 Liten utblåsning fra min side

[El Anders]

Står jo ikke at det er DT heller, står prog

[Gjest]

Å herre... Vi snakker jo om DT....

[Duckster]

Kan jo si noe av det samme som jeg sa på intervju på DT fanclub DVDen (litt skryt der ja ): jeg liker DT fordi musikken er utrolig interessant, fet, melodiøs og variert. Det er også vanvittig fascinerende å se på DVDene og konsertene deres, hvor man kan studere hver enkelt medlem i aksjon. Det at de er omtrent verdens beste i hvert sitt instrument gjør lytteropplevelsen veldig stor for min del. Man opptager alltid noe nytt! Dette var i tillegg til alt som allerede har blitt sagt.

EDIT: Ontopic: Intervjuet var veldig interessant! Veldig greit å ha på i bakgrunnen mens man surfer på nettet Tror neste album blir drit bra...

Endret Januar 28, 2007 av Duckster

[Mr.Mag]

Så du er han som sa det...

[master_k]

I got enough info. Thank you.

[BlueGrot]

HA HA HA I LOLLED!

DT prog? Neitakk, fem fjær blir ikke høns, og man blir ikke prog av å hoppe over en åttendedel i ny og ne. Jordan Rudess er den mest ostete keyboardtraktøren i manns minne, han kan være så kjapp han bare vil, men spillinga hans er full av floskler og dårlig smak, samme med resten av bændet forøvrig. Floskel på floskel.

[El Anders]

Å herre... Vi snakker jo om DT....

Ja for tråder på gitarnorge bruker aldri skli ut,

[BlueGrot]

Og tråder på Gitarnorge pleier aldri å handle om DT.

[El Anders]

Denne skal handle om DT

[Eivind August]

Jeg digger mye av DT, spessielt overgangen til soloen fra Freebird ca. 9 minutter ute i Take The Time fra Once In A LIVEtime. Fikk kjempekick første gang jeg hørte det. Men jeg mener de har tapt seg. Det siste albumet (Octavarium) var litt skuffende for min del. Disk to på Six Degrees of Inner Turbulence derimot er rett og slett vakker. Blir spennende å se om de kommer tilbake til gamle høyder (eller nye) på det nye albumet.

Endret Januar 30, 2007 av eivind-august

[Gjest]

Å herre... Vi snakker jo om DT....

Ja for tråder på gitarnorge bruker aldri skli ut,

Jo, men Bove snakket da om DT.

[El Anders]

hehe, greit.. gidder ikke å dra det ut noe mer