Gnome Skrevet November 8, 2006 Share Skrevet November 8, 2006 Hei! Jeg sliter lit med å forklare dette, men jeg prøver da. Jeg har hørt noen gitarister som spiller improvisasjon hvor de får det til å høres ut som de har blåtoner overalt, eller toner som låter mer "bluesaktige" enn andre. Eksempler på dette er David Gilmour og Kiko Lourerio. Jeg lurer på om det er evnen til å spille "rundt" en liten del av skalaen og allikavel få det til å låte interessant. Har noen her eksemper på licks man kan lære seg for å kunne mestre en slik type teknikk? Håper jeg gjorde meg selv forstått - Emil Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
+The Euphor Skrevet November 8, 2006 Share Skrevet November 8, 2006 Skjønner ikke hva du sikter til...MEN! Det er plasseringen av de "gale" tonene som avgjør om de passer eller ikke.En melodi må ha føtter å stå på. Alle de "riktige" tonene er bevegelser som er under kroppen, med god kontroll på vekta. Alle de "gale" tonene er bevegelser med tyngdepunktet langt utenfor kroppen. For å få en melodi til å danse livlig avsted gjør man klokt i å benytte seg av begge. Ellers kan det fort bli traust, ikke noe galt med det. Den som danser må likevel ha føttene under seg av og til, og da gjerne når foten settes tungt ned.Godt nok svar på et spørsmål jeg ikke skjønte? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
leo Skrevet November 8, 2006 Share Skrevet November 8, 2006 Er spørsmålet ditt rett og slett hvordan du skal bruke kromatiske toner i spillinga di? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
AlexanderT Skrevet November 8, 2006 Share Skrevet November 8, 2006 (endret) Når det gjelder akkurat det du snakker om, så tror jeg det er verd å gå i dybden på alle mulige måter man kan bende på. Notevalget er også viktig, men jeg tror det blir mer snakk om en touch-ting, hvis jeg forstår spørsmålet ditt rett.Hvis du tar Gilmour sin solo på Time (Dark Side of the Moon) som eksempel, så er det som om han bender ut av tune en del steder med vilje, for å gjøre uttrykket mest mulig tungsindigt. Kurven på benden er også viktig. Å bende streit opp i et jevt tempo kan fungere fint det, men det er mye kult man kan gjøre om man for eksempel begynner sakte og aksellererer.Edit:Kan jo forsåvidt nevne som du sikkert har hørt i soloen, at han bender fra grunntona og opp et halvt trinn, som da blir utenfor harmonien. Det er jo sånn passe frekt. Om jeg husker rett så gjør Petrucci det samme i Rock Disipline introlåta. Endret November 8, 2006 av AlexanderT Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå