Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Skalaer og greier - hvordan BRUKER man dem?


koffek

Anbefalte innlegg

Jeg satt og kikket i noen gamle tråder (for å unngå reposting :P ), og kom innom denne, hvor det blir diskutert litt rundt bruk av pentatone skalaer, og hvordan de kan virke som en "sovepute", og nærmest være til hinder for videre utvikling (for å sette det på spissen)..

Jeg kjente meg GANSKE mye igjen, så jeg har nå gjort litt for å sette meg inn i teorien.

Jeg har lært hvordan man lager forskjellige skaler, "modes" (ionisk, eolisk, osv, hvor disse kommer fra), akkorder, osv osv.. Jeg har en viss 'oversikt'. Problemet er.. Hvordan i svarte skal jeg bruke det?

Hvis noen sier.. "NÅH, lille Kristoffer.. Kan du skrive opp alle notene i en.. tja.. vanlig E dur-skala? Kanskje ta en harmonisk e-moll samtidig? Kan du ikke også skrive opp de akkordene og tonene til akkordene i nevnte dur-skala mens du er i gang? Så vil kompisen min gjerne ha notene og intervallene i den korresponderende frygiske 'modus*'.", vil jeg svare "Sure.. Det vil ta meg en time, men jeg kan "regne" meg frem til det."

Jeg har det altså ikke på tunga, men jeg har lært meg 'stegene' for å komme frem til det.

Som spørsmålet lød: hva skal jeg med det? Hvordan bruker jeg det til improvisasjon?

For å stille spm litt mer praktisk: hvordan vet jeg hva som passer sammen og når?

Når skal jeg bruke ditt og når skal jeg bruke datt? Hvilke noter passer til hvilke akkorder? Hvilke 'modi' passer til hvilke akkorder og tonearter, osv osv..

pfht,

-Lazy-Eye

*kaller man det en modus? ("mode")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Modes = Kirketonearter..

Den kirketonearten som passer til en akkord er den som inneholder alle tonene i akkorden. Kan hende det er fler. Og det heter tone, ikke note. De tonene som passer til en akkord er de som er i kirketonearten som passer til akkorden ;D hehe

Bare leke litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør det meste av improvisasjon 50% lettere.

La oss si at du spiller en solo over en sang i C-dur. Du kan selvsagt spille kromatisk og bruke alle 12 toner, men når kun 7 toner hører hjemme i tonearten, hvorfor ikke ta utgangspunkt i disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør det meste av improvisasjon 50% lettere.

La oss si at du spiller en solo over en sang i C-dur. Du kan selvsagt spille kromatisk og bruke alle 12 toner, men når kun 7 toner hører hjemme i tonearten, hvorfor ikke ta utgangspunkt i disse?

Helt enig, du kan legge til kromatiske toner i selve C-dur skalaen, og det er drit fett! Egentlig er det ikke mere en basic som skal til, resten kommer av seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan man "bruker" skalaer og slikt?

På samme måte som man "bruker" verb og substantiv og slikt når man snakker (eller skriver).

Det er fullt mulig å snakke bra uten å vite hva adjektiv, substantiv, verb etc. er for noe, men om man vet dette, kan man bruke språket på en mye mer kreativ måte.

Samme med musikk.

Det er fullt mulig å spille bra musikk uten å vite hva teori er, men man kan gjøre så enormt mye mer når man har teorien godt forankret i bakhodet.

I bakhodet - fordi man tenker vel egentlig ikke "frygisk - blues-pentatonisk - ledetone - kromatisk nedgang" når man improviserer. Dvs. jeg som nybegynner må tenke slik, men etter hvert så kommer tingene uten at jeg må tenke på det.

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, men jeg tror jeg må spesifisere litt.

Jeg er fullt klar over hva skalaer osv er til for, det jeg lurer på er hva som passer sammen, og når.

Eks: man har en C-skala (for enkelhets skyld). En frygisk skala basert på denne, vil følge C-durskalaen, bare begynne på en E (am I right?). Kalles den da en C frygisk? Skal den spilles over en C-toneart eller E-toneart, eller kanskje noe helt annet? Hvordan vet jeg hvilke akkorder som passer til hvilke toner?

Annet eksempel:

Jeg prøvde å improvisere litt over Gary Moores "Parisienne walkways", ved bruk av samme skala han bruker i "Still got the blues" (bruker 1, 2, b3, 4, 5, b6, b7 - er det da en eolisk skala?). Det er nok veldig logisk, men alle tonene passet ikke over alle akkordene.. Hvordan vet jeg hvilke toner som passer over hvilke akkorder i en gitt skala?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eks: man har en C-skala (for enkelhets skyld). En frygisk skala basert på denne, vil følge C-durskalaen, bare begynne på en E (am I right?). Kalles den da en C frygisk? Skal den spilles over en C-toneart eller E-toneart, eller kanskje noe helt annet? Hvordan vet jeg hvilke akkorder som passer til hvilke toner?

Såvidt jeg har forstått vil en C-frygisk begynne og slutte på C, ellers er det ingen C-skala. At E frygisk inneholder samme tonene som C jonisk (dur) gjør den ikke til en C-skala.

Akkorder bygges opp av toner fra skalaene. Dermed kan du gå fra en akkord til en passende skala ved å se hvilke toner som er i akkorden, eller du kan gå andre veien ved å velge toner fra skalaen og dermed få en akkord.

Annet eksempel:

Jeg prøvde å improvisere litt over Gary Moores "Parisienne walkways", ved bruk av samme skala han bruker i "Still got the blues" (bruker 1, 2, b3, 4, 5, b6, b7 - er det da en eolisk skala?). Det er nok veldig logisk, men alle tonene passet ikke over alle akkordene.. Hvordan vet jeg hvilke toner som passer over hvilke akkorder i en gitt skala?

Moll-blues-skalaene som du beskriver vil jeg anse som eolisk, ja, om du tar grunntonen som utgangspunkt. Og nei, du vil stadig kunne oppleve at sanger ikke er diatoniske, dvs holder seg innenfor en enkelt skala. Det er da du må finne ut, enten hører du det direkte eller du setter deg ned og plukker låta, hvilken akkord det er og hvilke toner den inneholder.

Såvidt jeg husker er vel «Parisienne walkways» som «Still got the blues», «While my guitar gently weeps», «Sultans of swing» og en hel del andre låter; utgangspunktet en moll, med innslag av harmonisk moll, hvor din b7 da blir interessant i forhold til akkordenes 7.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, vil du virkelig at alle tonene du spiller skal passe inn i akkordene?

Jeg opplever at det som låter mest interessant involverer en del toner som ikke er i den opprinnelige tonearten. F.eks. b9, 9, #9, b11, 11, #11 etc. eller dim-skalaen eller forskjellige kromatiske ledetoner / innringing o.l.

En enkel bruk av skalaer for solo improv er jo å velge en skala og basere seg på den gjennom hele soloen. F.eks. er det greit å bruke A blues-pentatonisk skala over Autumn Leaves (som går i Em), men man kan jo velge andre skalaer også, avhengig av hvor mye (og hva slags) spenning man vil ha i forhold til akkordene.

Bass-læreren min holder på å drille meg i dette for tiden, og jeg synest det er meget interessant (og vanskelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.