Hører du på klassisk musikk?

[Goggen]

Det skulle det ikke forundre meg om han gjorde gitt. (Basert på hans tidligere poster).

*Imponerende*

[tHeMuTh|n]

Hyggelig at du har høye tanker om meg, Goggen, men må innrømme at jeg bare visste hvor jeg skulle lete denne gangen Men jeg har da studert musikk og har vært borti mye av dette.

[Goggen]

:shock: *Stor forundring*... neida, men allikevel... jeg hadde ikke vist for jeg skulle lete en gang.

[Nilsefix]

takker og bukker ..

Noen av disse som uthever seg i finhet eller?

Og , noen tips på hvordan jeg skal finne innspillinger av de?

Nilsefix

[Anders]

kazaa hehe...neida

du kan jo sjekke på en musikkavdeling på et biblotek.

[tHeMuTh|n]

Du burde jo absolutt se på Peer Gynt iallfall. Det er et glimrende eksempel på hvordan kombinere musikk til tekst. Og Osterlied tror jeg. Finn mange av hans små "lieder" for sang og piano. Der er det mye flott. hvis jeg ikke husker feil så tror jeg også det er endel innspillinger med Kirsten Flagstad (takk til Anders )

[tHeMuTh|n]

hentet fra en skoleoppgave om grieg og peer gynt:

"Peer Gynt

Henrik Ibsen, en av Norges fremste diktere, skrev i 1867 teaterdramaet "Peer Gynt". Ibsen ville gjerne sette stykket opp på teater, og i januar 1874 skrev han dette:

Kjære hr. Grieg! Jeg henvender disse linjer til Dem i anledning av en plan som jeg akter å iverksette, og i hvilken jeg vil forespørre om De skulle være deltager. Saken er følgende. "Peer Gynt" ....akter jeg å innrette til oppførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musikk? Jeg skal i korthet antyde for Dem hvorledes jeg tenker å innrette stykket...

Henrik Ibsen.

Grieg var først kritisk til å sette musikk til "Peer Gynt". Han kalte stykket "det mest umusikalske av alle sujetter". Men allikevel sa han ja. Han staret på det vanskelige arbeidet sommeren 1874, men interessen var ikke på topp. Arbeidet var tidkrevende og stykket ble først oppført 24. februar 1876 med Griegs musikk. Griegs stykker ble delvis spilt inn i selve handlingen, og delvis som egne numre. Avisenes kritikker var gode og stykket ble framført hele 36 ganger denne våren. En kjent kritiker i Wien skal ha sagt: "Om ikke så lenge vil kanskje Ibsens "Peer Gynt" bare leve videre gjennom Griegs verk, for slik jeg føler det, inneholder det i hver av disse satser mer poesi og kunstforstand enn hele Ibsens fem akters uhyre." Stykket blir fortsatt spilt over store deler av verden. Selv om resultatet av samarbeidet mellom Grieg og Ibsen var godt, ble det aldri noe av et videre samarbeid.

Grieg komponerte hele 28 satser til stykket (opus 23), men de 8 som er tatt med i de to orkestersuitene (opus 46 og 55), er de mest kjente. Her har jeg prøvd å tolke og beskrive innholdet disse åtte satsene på bakgrunn av hendelsene i Ibsens stykke. Jeg har valgt å gå litt nærmere inn på akkurat dette verket fordi jeg synes programmusikk er spennende å lytte til, og jeg som de fleste andre kjenner "Peer Gynt" og har et forhold til noen av satsene. De står også helt sentralt blant Griegs komposisjoner.

Bruderovet, Ingrids klage åpner 1. akt. Her karakteriserer Grieg først Peer Gynt som med vold har bortført bruden. Denne delen rask og kraftig før vi hører Ingrids myke og rolige klage etter at Peer har kastet henne fra seg igjen.

Dovregubbens hall starter i en lav styrkegrad og jobber seg oppover og oppover, før den til slutt dør ut da Peer i teaterstykket hører kirkeklokkene. "Og så har jeg gjort noe til Dovregubbesns hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet." Dette skrev Grieg til Ibsen mens han holdt på å skrive musikk til de forskjellige scenene. Dovregubbens hall blir bl.a. brukt i en reklame for Toro Risgrøt.

Åses død er en vakker melodi med et enkelt tema som spilles om og om igjen, men starter på ny tone hver gang (sekvens). Styrkegraden varieres også. Her synes jeg Grieg har klart å lage en musikk som passer godt med Peer og dødssyke Åses dialog i teaterstykket.

Morgenstemning er kanskje Griegs mest kjente stykke. Egentlig skal Morgenstemning gjengi en soloppgang ved Afrikas kyst, men kan like gjerne karakterisere en norsk morgen. Kanskje viser Grieg til at Peer alltid bærer med seg en "norskhet" hvor han enn er. For noen år siden vakte et reklameinnslag for Nescafé stor oppsikt i verden på grunn av musikken som ble brukt. Musikken var Morgenstemning. NRK brukte den også som kjenningsmelodi til Frokost-TV for omtrent fem år siden.

Arabisk dans er en eksotisk dans hvor Grieg prøver å få frem det orientalske med en spennende bruk av slaginstrumenter.

Grieg ville at Anitras Dans skulle ha trollskap og mystikk. Anitras Dans blir brukt i et reklameinnslag for Freia Melkesjokolade.

Peer Gynts hjemfart, Stormfull aften på havet. Vi er nå i femte akt og Peer er på vei hjem igjen til Norge. Stormen raser og skipet går under. Peer og kokken på båten klamrer seg fast til en bit av skipet. Peer skjønner at bare en av dem kan berges, så han gjør slik at kokken faller av og drukner. Det er nokså dramatisk, og kromatikken som er brukt er med på å beskrive stormen og bølgene på en bra måte.

Solveigs sang er en enkel, rolig og uskyldig sang. Den er helt tydelig inspirert av folkemusikken."

[Anders]

Kirsten Flagstad museet er i Hamar

[tisi1]

kontakt Musikk konservatoriet i kr.sand, de har mye bra du kan få låne.. har brukt det selv til en del oppgaver

[Issa Molina]

Jeg ville bare sende videre dette, hvis noen kan være interessert.

BERGEN GITARFESTIVAL

heter siste nytt på gitarhimmelen. Primus motor TINO ANDERSEN har sammen med sine medarbeidere lagt ned et formidabelt stykke arbeid i planleggingsfasen av festivalen.

Artistene er booket, og alt ser ut til at dette blir en vellykket happening.

For mer informasjon, se festivalens hjemmeside

http://www.bergenguitarfestival.com/test/

Les melding Hjelp

Tilbake til: Innboks

Fra: Geir-Otto Nilsson <genilsso@online.no>

Dato: 2004/02/01 Sun PM 09:04:06 CET

Til: Norsk gitarliste <genilsso@online.no>

Emne: CD

Hei!

Jeg vil i tiden fremover presentere nye norske klassiske cd-er med minst en gitar innvolvert. Pga problemer med scanneren har jeg ikke kommet i gang før nå, men bedre sent enn aldri.

Mvh

Geir-Otto Nilsson

A Corda: Birgitte Stærnes, violin - Martin Haug, guitar

Guest: Per Kristian Skalstad, viola

Produsert i 2003

Ludwig van Beethoven/Wenzeslaus Matiegka: Serenade op. 8.

Anton Diabelli: Serenata Concertata op. 105

Ønskes flere opplysninger kontakt

Martin Haug <martin@acorda.no>

[The_Lobster]

Er som vanlig litt seint ute.. men men...

spiller og hører på mest av Chopin og Grieg... Chopin's Nocturner er bare nyyydelige! For ikke å snakke om noen av valsene hans og preludiene. Jeg har hele samlingen (noter), valser, preludier, nocturner, mazurkaer, osv. osv. Samtidig synes jeg også Grieg sin musikk er veldig flott. Anbefaler alle som liker Grieg til å skaffe seg Leif Ove Andsnes med Griegs Lyriske Stykker. Bare nordmenn spiller Grieg best!

Bach har også mye fint som jeg har spilt, både far og sønn. Husker ikke navnet på de stykkene nå. Er litt merkelig sånn,, husker vanligvis ikke heeelt hva jeg har spilt. Vet ihvertfall at Nocturnen av Chopin som jeg jobber med nå, er den uten opus. Elsker den! :mrgreen:

Av Grieg ville jeg anbefale "Bryllupsdag på Trollhaugen", "Trolltog", "Elegy", "Kanon", "Bekken"... alt jeg kommer på i farta...

Og av Chopin: Preludiene, særlig nr. 16 hvis det er fart og spenning du er ute etter.. , nocturnene, skal finne nr. og opus etterpå...

Kan vel konkludere med at jeg liker mest romantisk musikk...

Joachim

(ble forresten overrasket over hvor mange som likte klassisk musikk her... )

[Gjest]

For det førsrte er det en sen lørdagskveld og jeg har akkurta kommet hjem noe redusert, for det andre skal jeg ikke påstå at jeg er noen megastor kjenner av klassisk musikk, men en sang som er fin å øve seg på både som den er og for videre improvisering (om man har relativt bra musikkforståelse) er Tarrega - Lagrima. "dee" av randy rhoads er også ganske fin å tulle med!

[Issa Molina]

Cafè 1930, Nigtclub 1960, Bordel 1900 av Astor Piazzolla.