gitaristers ego?

[jazzman]

Når jeg ser gjennom en del av trådene på dette forumet, finner jeg mange linker til gitarvideoer. Noe jeg finner ganske sprøtt; er at mange av ideoene er gitarister som spiller konserter, og som drar lange umusiklaske gitarsoloer uten komp. Jeg kan nevne en haug med gitarister som gjør dette, Malmsteen, Buckethead, Angelo, Bellas, Jarle H Olsen, Romeo, Cooley, Bellas, Becker, Friedman, Lane, Petrucci, etc. Det jeg syns er påfallende usmakelig er at det ofte virker som om de kjører et løp som er lagt opp etter teknikken de bruker; et sted er det sweeping, så tapping, noe syke legato-ting kanskje, også videre.. Det er alltid showmanship som er greia, og det ligger aldri noen komposisjon til grunn; og det er kun for å vise seg. Hva i helvette er vitsen??!

Hvor ofte hører du pianister, saxofonister og trommiser gjøre dette? Jeg skal være ærlig å si at du hører det jo en gang i blant, men ofte klarer de å gjøre det med mer substans. Når man hører saxofonister spille uten komp, er det kanskje med utgangspunkt i å jobbe med klang, eller spille melodiske strekk som er lenger ute. Trommiser holder seg ofte kompositoriske; og utvikler motiv og jobber med rytmiske ideer. Pianister får mulighet til å utnytte hele brettet; uten å krasje med bass, og kan jobbe med hva som helst. Gtaristen kan vise frem hvor mange teknikker han kan.

Det som irriterer meg aller mest er at mange av disse gitaristene spiller akkurat det samme når de spiller solo (alene) som når de spiller solo i band. De utnytter ikke de mulighetene som ligger i å spille helt solo, men bare peiser på; og om noe er forskjellig, så er det at de ikke trenger å tenke på å være i time (skjønt det er ikke alltid de tenker på det når de spiller med bandet heller..). Makan til opplegg altså, hvorfor??

[se.schei]

Jeg kan faktisk ikke si meg mer enig med det du sier. Gitarrunking er ikke kult i det hele tatt. Jeg likte ordet du brukte "umusikalsk", for det er jo det det er. Jeg inviterte nettop bort en kamerat som spiller EL-Gitar, men han spiller jo bare Malmsteen, hvor det absolutt ikke er noen harmoniske verdier, så det var totalt bortkasta.

Jojo, det er skikkelig fett med noen kule riff, og soloer en plass eller to i sangen, men det å ha 10 minutter lange trommesoloer, 17 minutter lange soloer uten noe som helst mening i, det blir bare for dumt.

Jo selvsagt er det imponerende, dere som kan spille rask, men helsikken, jeg driter vel egentlig i det! Jeg vil høre musikk, ikke din egotripp!

[Yngtchie Blacksteen]

Hold deg til jazz og slutt med sutringa.

[jensosh]

Hold deg til jazz og slutt med sutringa.

hehehehehehe rypdal er en djevel på å holde lange soloer der han eksperimenterer med mye rart men gitarrunking er litt kult i grunn, om ikke så musikalsk..

[Guest]

Kunne ikke vært mer enig i det de to første i denne tråden sier.

Også er det de som ikke tåler kritikk, da.

Edited August 8, 2006 by Guest

[Gersen]

Hold deg til jazz og slutt med sutringa.

[Yngtchie Blacksteen]

Jo selvsagt er det imponerende, dere som kan spille rask, men helsikken, jeg driter vel egentlig i det! Jeg vil høre musikk, ikke din egotripp!

Konklusjon: spille fort = egotripp

Her på GN finner man sannelig åpensinnede folk, det skal være sikkert og visst.

[johannes]

nei. selvsagt er det ikke sånn. men jeg er også enig i at gitarsoloer over mange minnutter kan bli litt kjedelig. dette kommer selvsagt an på gitaristen som spiller. det beste eksemplet jeg kommer på i farten er zakk wylde. søkte på zakk wylde på googlevideos og hva fant jeg? jo, jeg fant flere minutter lange soloer med han som bare går og går i det kjedsommelige. men med en god gitarist trenger det ikke være kjedelig.

og dessuten tror jeg ikke de gjør det for å vise hvor gode de er. det vet vi fra før.

Edited August 8, 2006 by johannes

[Gitar]

Faen det latterligste jeg har hørt... Da er alle solister egoister da! Om du mener alle som gjør en egen solo spot eller får fokus på seg selv over for lang tid er egosentriske.

Hva da med klassiske pianister, fiolinister osv.. Jazz musikere i fleng!

Nei, man helst ikke stikke nesen fram eller vise at man kan noe. Man skal helst være middelmådig i alt slik at ikke den generelle massen føler seg dårligere. Norge spesial jantelov pjatt!

[PerA]

Men for helvete, da. Ikke drit deg ut, jazzman. Dette var rett og slett et snobbete "jeg vet bedre enn alle andre"-utsagn.

Slik jeg ser det bunner det hele bunner ut i en ting:

Musikksmak.

Jeg hører på Maiden foran jazz any day, fordi jazz som oftest er utrooooolig kjedelig - i beste fall kun underholdene. Jeg regner med at jazzman ser det totalt forskjellig. - Likevel er jazzgitarister utrolig dyktige og kreative. Men Gers, Smith og Murray lager tusen ganger bedre musikk i mine ører.

Jeg rister overbærende på hodet over supershreddere som spiller til gripebrettet tar fyr, men jeg regner med at Jonathan vil i mange tilfeller se det totalt forskjellig.

Jeg er på grensen til å hate ABBA, og regner med at utrolig mange ser på meg som skrudd i nepa.

Jeg liker Fender bedre enn Gibson fordi jeg bare gjør det. Regner med at halve forumet sier seg uenige på samme grunnlag.

Jeg liker at dorullen henger ut fra veggen, fordi det er sånn det skal være. Min beste venn ser på meg som skrudd pga. det.

Jeg liker vanilje bedre enn sjokolade, fordi sjokolade ikke er like godt.

--

Innse at folk liker forskjellige ting, og bli ferdig med det.

Edited August 8, 2006 by Tarin

[Øyvind]

Jeg er enig med jazzman. Nå for tida er en gitar solo noe du gjør for å skryte over ferdighet, ikke nødvendigvis for å "fullbyrde" låta...

[Roar]

Jeg er enig med jazzman. Nå for tida er en gitar solo noe du gjør for å skryte over ferdighet, ikke nødvendigvis for å "fullbyrde" låta...

"Ja, alltid og alle gitarister er sånn".

[jensosh]

spør du meg så er gitarsoloer attitude

[Yngtchie Blacksteen]

og dessuten tror jeg ikke de gjør det for å vise hvor gode de er. det vet vi fra før.

Synes det var ganske godt sagt. Jeg tror det har mye med hvilken synsvinkel man ser på musikken fra. Hvis en jazzer hører en som shredder, da vil han synes det mangler variasjon og dynamikk. Hvis en Beatles-fan hører Death, da vil han synes det mangler melodi. Det finnes tusenvis av slike eksempler, og jeg tror at svaret blir at man må sette seg inn i musikken og se det fra forskjellige vinkler.

Når jeg hører på Shawn Lane sitter jeg ikke og tisser meg ut siden det går så fort, ganske enkelt fordi jeg aksepterer at Lane spiller naturlig raskt. Jeg lytter da på fraseringen, lyden, den rytmiske dynamikken. Jeg hører ikke på Lane på samme måte som jeg hører på Beatles, eller Wes Montgomery, Nile, Captain Beefheart, Marit Larsen...

[aiwass]

Når jeg ser gjennom en del av trådene på dette forumet, finner jeg mange linker til gitarvideoer. Noe jeg finner ganske sprøtt; er at mange av ideoene er gitarister som spiller konserter, og som drar lange umusiklaske gitarsoloer uten komp. Jeg kan nevne en haug med gitarister som gjør dette, Malmsteen, Buckethead, Angelo, Bellas, Jarle H Olsen, Romeo, Cooley, Bellas, Becker, Friedman, Lane, Petrucci, etc. Det jeg syns er påfallende usmakelig er at det ofte virker som om de kjører et løp som er lagt opp etter teknikken de bruker; et sted er det sweeping, så tapping, noe syke legato-ting kanskje, også videre.. Det er alltid showmanship som er greia, og det ligger aldri noen komposisjon til grunn; og det er kun for å vise seg. Hva i helvette er vitsen??!

Hvor ofte hører du pianister, saxofonister og trommiser gjøre dette? Jeg skal være ærlig å si at du hører det jo en gang i blant, men ofte klarer de å gjøre det med mer substans. Når man hører saxofonister spille uten komp, er det kanskje med utgangspunkt i å jobbe med klang, eller spille melodiske strekk som er lenger ute. Trommiser holder seg ofte kompositoriske; og utvikler motiv og jobber med rytmiske ideer. Pianister får mulighet til å utnytte hele brettet; uten å krasje med bass, og kan jobbe med hva som helst. Gtaristen kan vise frem hvor mange teknikker han kan.

Det som irriterer meg aller mest er at mange av disse gitaristene spiller akkurat det samme når de spiller solo (alene) som når de spiller solo i band. De utnytter ikke de mulighetene som ligger i å spille helt solo, men bare peiser på; og om noe er forskjellig, så er det at de ikke trenger å tenke på å være i time (skjønt det er ikke alltid de tenker på det når de spiller med bandet heller..). Makan til opplegg altså, hvorfor??

Du driter deg litt ut når du mener å vite hva 'substans' er...

Metal-gitar opererer med en helt annen estetikk enn jazz-gitar. Du prøver her å bedømme én stilart ut fra en annens kriterier, hvilket er og blir dødfødt. Ja, metal-gitar er ofte basert på mønstre og 'streite' teknikker, men parallellene her til andre 'showman'-stilarter er klare og mange: Barokk cembalo-musikk, sigøynerjazz, flamenco, bluegrass... denne typen estetikk er på ingen måte forbeholdt metal-gitar.

Bli kvitt mindreverdighetskomplekset, se deg omkring, og oppdag at din egen stilart ikke er noe fasitsvar på hvordan andre bør spille.