vanskligste sang

[Gjest]

For det første; jeg har hørt malmsteen spille ganske mye rart. Fra konsertopptak via bootlegs til album. Han kan blues ja, men jeg syns han er en jævla klønete bluesgitarist. Han spiller blues på en måte som jeg ikke syns har annet til felles med hva som for meg er blues, en den grove formen.

Hva slags krav som stilles til meg fordi jeg prøver å komme fram til et poeng snarere en faktisk kritikk? Ygnwie står virkelig lagom til for ganske skarp kritikk om han har skapt noe som helst! Jeg er ingen Yngwie-hater som man tydeligvis blir omtalt som, men uforstående til i hvilken grad denne mannen påstått skal ha bidratt til musikk. Det er ikke noe stort poeng for meg å ta et faktisk standpunkt som å stille meg kritisk til andres ganske så bastante påstander. Og jeg må virkelig ikke ta et fast standpunkt for å kunne undersøke en påstand..

Med det eksempelet jeg kom med om metallgitarister, gitarister, musikere osv osv, prøver jeg å si at Yngwie alt i alt ikke er hva man kan kalle "veldig" innflytelsesrik. Han er rimelig ukjent summa summarum i musikkverdenen. "Nyskapende/banebrytende" er så absolutt ingen verdi i motsetning til faktisk innflytelse. Kunst er det feltet jeg studerer, og det er så utrolig mange kunstere som blir omtalt som banebrytende opp gjennom tiden, men som allikevel er hva man kalle ubetydelige, fordi det de skaper viser seg å, trass i hvor "nyskapende" de måtte være, å bære med seg noe som noen etterpå har sett noen verdi i. Historisk? Yngwie er så absolutt ingen "historisk" gitarist. Vi er altfor nært til å si noe om det! Og i den grad man kan snakke om historiske gitarisker så havner han også i bakevja.

Men det har som du sier, INGEN verdi for musikkens kvalitet for den enkelte lytter, men diskusjonen om hvorvidt "dårlig" eller "god" kunst faktisk finnes utover ens indre følelsesliv, er så absolutt åpen!

Jeg sier ingenting egentlig, men er veldig skeptisk til de som mener å skulle kunne presist beskrive hvilken verdi den hårete svensken har. For min del vet jeg svært godt hva jeg syns får meg til å føle godt, uten at det dermed betyr en dritt en bare det. Det er dog en interessant diskusjon som om det er noe som kan noe få til å bety mer en det.

[Gjest]

Am I making sense?

Både ja og nei. Ja siden jeg skjønner hva du mener. Nei fordi jeg opplever at det som Yngwie alene ikke har lagt grunnlag for noe veldig stort eller vektig i det hele tatt.

Ang "bedre"

Jeg oppfattet for det første at du omtalte Yngwie som en kvalitativt viktigere i forhold til relevante, og det er eksplisitt da underforstått at han da påstått skal være "bedre". Kvalitet er noe som tilfredstiller stilte krav i større grad en noe annet; bedre. Og om det ikke er snakk om Yngwie-greia, men gitarrelatert musikk in general, så har jeg absolutt ikke oppfattet Yngwie som en skikkelse av noen stor kvalitet.

[Gjest]

Rettelse: kvalitet kan også sikte tile noe som er mer negativt en noe annet dersom det er stilte krav, men jeg tar det som en selvfølge at vi ikke snakker om å "ødelegge" musikk her. Derfor er det bare for å unngå unødvendig pirk at jeg sier at jeg er klar over denne muligheten, men den er så "pervers" at i alle sammenhenger er det noe som vil kreve en grundig redegjørelse hva man har og hvilken vei man vil dersom noe av en større kvalitet en noe annet skal sikte til noe som er mer negativt...

*pirrrrrkkke*

[Gluke]

Historisk? Yngwie er så absolutt ingen "historisk" gitarist. Vi er altfor nært til å si noe om det! Og i den grad man kan snakke om historiske gitarisker så havner han også i bakevja.

Jeg syntes du i altfor stor grad lar det at du ikke liker musikken til Malmsteen påvirke ditt syn på ham som gitarist. Dette er jo tross alt et gitarforum og du kommer bare ikke unna det at han for evig og alltid forandret hvordan man spiller gitar innefor sjangeren hardrock/metal. Malmsteen virker kanskje ikke lenger så imponerende i forhold til enkelte av de som har kommet senere, men de hadde aldri hadde spilt sånn hadde det ikke vært for Malmsteen. Tror ikke du finner en eneste gitarist innenfor hardrock/metal i dag som ikke på en eller annen måte er inspirert ham.

Jeg tror det er vanskelig å nå i ettertid få noe inntrykk av hvordan det var på begynnelsen av åttitallet når Malmsteen kom. Det var bare på en helt annen planet enn alt annet på den tiden. For gitarister så var det på mange måter som med Hendrix. Det var ingen andre som spilte sånn. Og de fleste brukte resten av åttitallet til å prøve å få det til.

Eller kan jeg ikke skjønne at du har hørt ham spille mye rart for jeg har aldri hørt ham spille noe annet en de samme gamle neo-klassiske greiene sine.

[Gjest]

Nix, jeg misliker han ikke i det hele tatt. Jeg har hørt endel dårlige ting om han som person, men synes det virker urimelig å dømme musikken hans på grunn av dette. Ikke noe korstog fra min side for å trekke han eller musikken hans ned i søla. Hva er kriteriet for å si at noen er påvikret av han? Jeg nå påstå at Iommi har betydd mer for metall! Riktignok min opplevelse, men jeg syns paralellene er lettere å finne i gråsoner mellom bluesrock, sabbath og zeppelin, uten at jeg det noensinne har vært noe poeng for meg med slike referansepunkt for hva jeg spiller eller hører på.

Argumentet hva som var nytt og stort på åttitallet så må jeg si at stort sett alt som er blitt sagt om Yngwie her om at han var den første og at alle andre kopierte han, så er det ting jeg har hørt sagt for det meste om EVH. Men det er da absolutt ikke noe poeng med at "jeg har lest det ene flere ganger en det andre" eller "hørt det først" osv osv... Men igjen er EVH en fyr jeg lettere finner trekk fra i dagens musikk en etter Yngwie.

George Lynch: "Before Van Halen everyone played the blues"

Men for min del er jeg akkurat like ambivalent til Van Halen som Yngwie, men arven er enklere å se i nedelenderens tilfelle.

Jeg er ikke ute etter å bagatellisere Yngwie i det hele tatt, men gitarverdenen er så stor at Yngwies bidrag havner i skyggen for langt mer moderate gitarister med like moderate nyskapninger. "Avviket" er ikke målestokken.

[Lejs]

SERENA ER IKKE SÆRLIG VANSKELIG, MEN DEN AV GEORGE BELLAS ER UTEN TVIL UTROLIG VANSKELIG,,, KLARER IKKE SÅNN TO STRENG SWEEPING PÅ HANS MÅTE....

[aiwass]

SERENA ER IKKE SÆRLIG VANSKELIG, MEN DEN AV GEORGE BELLAS ER UTEN TVIL UTROLIG VANSKELIG,,, KLARER IKKE SÅNN TO STRENG SWEEPING PÅ HANS MÅTE....

[aiwass]

Og jo, Serrana er veldig vanskelig. Det holder ikke å slurve seg gjennom arpeggioene slik som 99% av alle soveromsgitarister gjør...

[Lejs]

det er sant,,,, men når du kan sweepe ordenmtlig og øver med metronom går det bra.... og ja... sweeping krever konsentrasjon og nøyaktighet.... men airborne het den:D er umulif å få til de to streng sweeeping ene

[jsbach]

det er sant,,,, men når du kan sweepe ordenmtlig og øver med metronom går det bra.... og ja... sweeping krever konsentrasjon og nøyaktighet.... men airborne het den:D er umulif å få til de to streng sweeeping ene

kan du ikke poste et opptak da, mester.

[aiwass]

det er sant,,,, men når du kan sweepe ordenmtlig og øver med metronom går det bra.... og ja... sweeping krever konsentrasjon og nøyaktighet.... men airborne het den:D er umulif å få til de to streng sweeeping ene

kan du ikke poste et opptak da, mester.

Støtter den. Personlig synes jeg dessuten to-strengs-sweepingen i 'Airborne' er langt lettere enn arpeggioene i 'Serrana'...

[Mr.Mag]

'Serrana' er vanskelig ja...

http://video.google.com/videoplay?docid=-6...Serrana&pl=true

Se der da, det ser så lett ut... Huff.

[Knopfler49]

Jonathan sier:

"Og en annen sak, hvis du spør de fleste som spiller gitar hvem som er inspirasjonskilden så vil navn som:

Slash, Page, May, Knopfler, Blackmore, Van Halen osv. dukker opp mye oftere enn Malmsteen sitt..."

Nå er vell Guns'n Roses, Queen, Dire Sraits, Deep Purple og Van Halen litt mer kommers enn Rising Force?

er klart man hører mer til Slash når Sweet Child O' Mine blir spilt 359023 ganger i året, enn f. eks Heaven Tonight

Det du sier er altså: Ja, Slash og co. har inspirert mange flere gitarister enn Malmsteen, men det tells ikke siden det er flere som hører på disse...

Hører du ikke selv hvor dumt det blir???

Og hvis man leser om hvem som har inspirert de store gitaristene vi har idag, så er det få som trekker frem Malmsteen, men navn som Hendrix, Clapton, Page, Gilmour og Beck OFTE igjen, så da kan man spørre seg:

Er han så sinnsykt viktig som dere sier?

[Jonathan]

Jonathan sier:

"Og en annen sak, hvis du spør de fleste som spiller gitar hvem som er inspirasjonskilden så vil navn som:

Slash, Page, May, Knopfler, Blackmore, Van Halen osv. dukker opp mye oftere enn Malmsteen sitt..."

Nå er vell Guns'n Roses, Queen, Dire Sraits, Deep Purple og Van Halen litt mer kommers enn Rising Force?

er klart man hører mer til Slash når Sweet Child O' Mine blir spilt 359023 ganger i året, enn f. eks Heaven Tonight

Det du sier er altså: Ja, Slash og co. har inspirert mange flere gitarister enn Malmsteen, men det tells ikke siden det er flere som hører på disse...

Hører du ikke selv hvor dumt det blir???

Og hvis man leser om hvem som har inspirert de store gitaristene vi har idag, så er det få som trekker frem Malmsteen, men navn som Hendrix, Clapton, Page, Gilmour og Beck OFTE igjen, så da kan man spørre seg:

Er han så sinnsykt viktig som dere sier?

hvem er de "store" gitaristene i dag?

er jo en halv million og fem power-metal/prog-metal/heavy-metal band(ja listen er lang) i dag som er direkte inspirert av Malmsteen

mange av de store gitaristene på 80tallet har også sagt at de til en viss grad er inspirert av malmsteen..

men som sagt, hvem er nå disse "store" gitaristene i dag, som du snakker om?

[Gjest]

Lejs: det er som skryt å regne når du kommer med sier flåsete ting som at Serrana ikke er spesielt vanskelig..

[...]

Nå skjønte jeg ikke helt hvor du ville hen? Jeg er helt enig i det siste du sier, og at derfor er de nevnte gitaristene noen som jeg i allefall har et ganske entydig inntrykk av som langt viktigere en Malmsteen, som riktig nok i sine kretser er alfa og omega, og han bidra heller ikke må forkastes!

Uttrykket "kommers" er nå et lite minefelt.. Noen ting spilles overalt fordi det har vannvittig bred appell. Andre ting "smugles" inn i rampelys og påstås å ha bred appell, og skal så melkes for alt det er verdt i en kort periode før folk skjønner at de er lurt, men er så tette at de ikke har gangsyn nok til å la være å unngå å ramle i samme fella umiddelbart.

Kommers og popmusikk er for meg skjellsord, men allikevel er jeg veldig enigi Pete Townsend som sa noe om at popmusikk (som var akkurat det ordet han brukte. På engelsk) ikke skulle være for dyp og tung, men være lett, fargerik, leken og tilgjengelig som noe folk kan bruke som å slippe unna mas og pes for en stakket stund.

Men på den andre siden er musikk som er for enkel igjen bare fornærmende for de den presenteres for, og ødeleggende for musikk. Skal ikke selv prøve å trekke noen grense. Det er vel snakk om å utøve skjønn her..