Søk i nettsamfunnet

Jeg har en Peavey Wolfgang med Floyd som sliter litt med å holde stemmingen på et par av strengene etter litt aktiv bruk. Jeg tenker den logiske forklaringen er at strengen glipper gjennom låsen i nøtten, men kan det være andre årsaker? Er det i så fall ny nøtt som må til, eller finnes det triks for å fikse slike ting? Det er ikke et balanseproblem, siden Floyd på Wolfgang ligger mot kroppen og kan kun bøyes ned og ikke opp. Kan jo ikke ha en Eddie Van Halen signaturgitar uten å kunne divebombe vilt og hemningsløst

Det hele begynte med at jeg såg en artikken her på forumet av en som ønsker seg en EVH Wolfgang. Jeg var i utgangspunktet ute etter en Music Man JP6 eller en Prestige Ibanez, men kom over en vakker wolfgang på finn.no. La inn bud, men den var solgt. Etter litt søking på Ebay, kom jeg over denne herligheten. Det er en av de aller billigeste og beste gitarene jeg har eid. Selgeren sendte fra UK forrige uke, så tok det ikke langt tid før den var ankommet meg. Betalte hele 150kr frakt fra UK til Norge, at det er mulig? Selvfølgelig ringte budmannen meg uten forvarsel midt på dagen og sa at han stod utenfor leiligheten. Jeg var da på jobb, som alltid.. Uansett: Gitaren virker ganske liten ved første øyekast. Halsprifilen virker som den er litt smalere enn mine RG550, men likevel pittelitt bredere i dybden. Rund og fin profil, svært lett å spille på. Til tross for 25.5" skala, så virker det som om det er ekstra kort avstand fra de første til de siste båndene. Med andre ord, veldig behagelig og "lettspilt" hals. Halsen er overraskende rett med svært lav action. Unplugget hørtes ikke gitaren noe særlig massiv ut, eller noe sånt. Men med en gang man plugger den i forsterkeren, så hører man den "typiske" lønnehalsen med sine skarpe og hårete kanter. Jeg hadde på forhånd lest at denne gitaren leverer helt sinnsyke harmoniske lyder, og det stemmer på punkt og prikke!! Tenkte å utgangspunktet å bytte ut pickupsene i noe bedre, men etter å ha prøvd gitaren så ser jeg ingen behov for det. Både neck og bridge pickup har en fin og klar tone, hårete respons og er tight og fin selv med mye gain. Gitaren har en luftig crunch, selv ved små gainstyrker. Cleanlyden er ganske herlig også, minner meg om noe som kan brukes til både jazz og blues. Alt i alt, så er jeg SVÆRT imponert over gitaren. Det som er merkelig, er at hver gitar jeg kjøper blir billigere og billigere, men likevel bedre og bedre. At man kan få et så godt kvalitetsinstrument til denne prisen er helt sinnsykt. Anbefaler alle å prøve disse gitarene her, jeg ble hvertfall forelsket! Neste gang er jeg på utkikk etter en Peavey for sammenligning. Det at gitaren ikke har tremolo, er en svært stor lettelse for meg, da jeg syns slike systemer ofte er altfor mye stress. http://evhgear.com/gear/guitars/wolfgang-standard/evh-wolfgang-wg-t-standard-maple-fingerboard-transparent-red/ Her har jeg hatt photoshoot med de fine putene våre:

Vel, ikke akkurat NGD siden jeg har hatt den i et par uker allerede, men på grunn av en baby som har en mildt sagt krevende periode for tiden så har den så vidt blitt klimpret på i 10-15 minutter så langt. Litt historie: Som 12-13-åring tidlig på nittitallet hadde jeg akkurat begynt å klimpre mine første gitarakkorder (hang down your head, Tom Dooley bitch). Jeg hadde egentlig ikke oppdaget rockemusikken skikkelig enda, med unntak av et par band som jeg hadde endt opp med kassetter av (jeg husker i alle fall Return, Smokie og Roxette.... yeah...). På den tiden sendte NRK en dokumentarserie om rockens historie. Jeg så ikke de tidlige episodene, men min far tipset meg en kveld om at episoden den dagen var om elgitarens innflytelse på rocken. Jeg husker ikke om jeg så episoden live, men genitrekket var uansett å spille det inn på VHS (look it up, kids). Det begynte som man skulle tro, med Chuck Berry, Jimi Hendrix, Jimmy Page, etc. Joda, kule de gutta der, men jeg hadde ikke noe forhold til sånn "gammel musikk" enda. Men så, på skjermen, dukket det opp en langhåret fyr ved navn Eddie, med en flammeoransje gitar og gjorde ting jeg aldri hadde hørt, sett eller drømt om før. Videosnutten de klippet til var livesoloen hans som han gjorde på F.U.C.K.-turnéen (Link), og soloene hans er jo alltid en "best of"-samling av alle signaturtriksene hans. Mitt uskyldige sinn ble aldri det samme igjen. Noen måneder senere hadde jeg kjøpt inn alt jeg kunne finne av Van Halen-albumer, og den stakkars billige strat-kopien og Peavey-boksen jeg spilte på fikk kjørt seg. EVH-fanatismen var mer et gateway-drug til hardrock og metal, men jeg var og er fra den dagen alltid en kjempefan av Eddie Van Halen, uansett hva jeg måtte mene om det de har drevet med i senere år. Anyway, senere på nittitallet fikk jeg på ett eller annet tidspunkt med meg at han hadde byttet gitarmodell, og jeg var innom Hagstrøm Musikk her i Bergen der de hadde en EVH-modell fra Peavey. Siden jeg først tok i den og prøvespilte mine stakkarslige EVH-riff på amprommet deres har jeg siklet etter en slik gitar. ...og nå har jeg jaggu kjøpt en Min Peavey Wolfgang Standard ("Patent pending"), kjøpt fra OsamaFetLaden. På tide å grave frem igjen mine gamle EVH-riff! Den trenger sårt nye strenger, en skikkelig rengjøring av halsen, justering av D-tuna (den stemmer for øyeblikket bare ned en halvtone) og en fiks av pickupswitch (som en tidligere eier ser ut til å ha forsøkt å snu opp ned; antakelig fordi EVH foretrekker opp-posisjonen til å være bridge-pickup). Knottene for volume og tone har også blitt byttet ut på et tidspunkt, men akkurat det bryr jeg meg ikke videre om

Bank bank ..hva kommer nå? Der große böse Wolfgang!