Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'modifisering'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Gitarnorge!
    • Om Gitarnorge
    • Møteplassen
    • Presentasjon av medlemmer
    • Galleriet
  • Instrumenter / Utstyr
    • Elektrisk Gitar
    • Akustisk Gitar
    • Bass
    • Effekter og Forsterkere
    • Øvrig Utstyr
    • Gjør det selv / DIY / Elektronikk
    • Utstyrsanmeldelser
  • Musikk
    • Musikk Generelt
    • Samspill
    • Innspillinger
    • Studio og Musikkproduksjon
    • Teori og Teknikker
    • Låtskriving, Komposisjon, Tabs og Noter
    • Musikkundervisning
  • Kjøp og salg
    • Gitar og bass
    • Andre gjenstander
    • Feedback for Kjøp og salg

Finn resultater i...

Finn resultater som...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Website URL


Skype


Bosted


Interesser


Min musikk ?

Fant 4 resultater

  1. Hei! Jeg har et merkelig problem med gitaren min (ESP LTD) og Boss DS1 distortion pedalen. I det pedalen aktiveres på blir lyden vrengt som den skal, men lyden blir lavere enn hva den er når pedalen er av. Altså det blir høyere lyd uten pedalen. Har prøvd pedalen på forskjellige amper, andre gitarer, andre kabler, med batteri, uten batteri, forskjellige adaptere - og den fungerer akkurat som den skal. Altså er pedalen i 100% orden. Har prøvd gitaren med forskjellige DS1er. Alt fra eldre modell, til helt ny ut av boksen. Samme problemet oppstår her. Med andre ord er det komboen gitaren min + DS1 som ikke helt stemmer. Ingen av fagfolka på har peiling på hva som er problemet. Gitaren funker som den skal på andre distortion-pedaler som er noen hakk dyrere enn DS1. Utfordringen er at jeg er altfor glad i lyden DS1 lager - så løsningen blir å modde DS1en til å få mer guffe slik som de andre distortion-pedalene har. Med andre ord - finnes det folk i Oslo-området som greier å modde en DS1 slik at den gir det gitaren min vil ha? PS: Veldig interessant hvis noen har vært i lignende problem - da fagfolkene hadde aldri vært borti noe lignende.
  2. Ikke alle ideer er like gode, haha?https://www.youtube.com/watch?v=oaDrl7HoXC8
  3. har billig morgan stratocaster med wilkinson pickups (2 singlecoils og humbucker), vurderer å skifte pickups. har sett på EMG og seymour duncan men de går litt over budsjettet... noen som vet om noen gode pickups til en litt lavere pris, rundt 400kr? har noen også tips om det er best å bytte selv eller få noen til å gjøre det for meg?
  4. Siden jeg begynte å delta på forumet her, er det en ting jeg undrer meg veldig over, og det er hvorfor så mange modifiserer sine gitarer? Nå spør jeg ikke retorisk, jeg er ikke ute etter noe bestemt svar. Men jeg ser jo stadig at dette er et tema, og det undrer meg ganske mye. Kanskje det er jeg som er uvitende, men det kan jo hende at andre også lurer. Iallfall starter jeg denne tråden for å la folk lufte sine meninger, og gjerne fortelle om hvordan de fant SIN drømmegitar - enten den er moddet eller ikke, og hva som gjør den til den ultimate gitaren for dem. Jeg forstår selvsagt at man fristes til å modifisere en billig gitar med enkle komponenter, særlig hvis den er bygget slik at den tåler å brukes. Men når det gjelder dyrere gitarer, originalmodeller som Fender USA o.l., undrer det meg om det ikke ville vært bedre å kjøpe den rette gitaren fra begynnelsen, i stedet for å modde en allerede påkostet gitar, med den mulighet at instrumentet ikke helt blir vellykket. Nå skal det sies at jeg sjøl ikke har anlegg for å mekke, jeg kan ikke en gang høvle en planke. Slikt overlater jeg til fagfolk om jeg har behov for det. Og jeg lurer på om det er akkurat der det ligger, nordmenn (og amerikanere?) har tydeligvis en trang til å fikse på ting sjøl. Ingenting galt i det. Men noen ganger når jeg leser tråder her, lurer jeg på om mekking på instrumentene er like viktig som å spille på dem. Der er ikke jeg. Jeg har alt for mye å gjøre til å dele opp fritida med å mekke på gitarene, jeg får dårlig nok tid til å spille på dem uansett. Da jeg skulle ut å kjøpe meg ordentlige gitarer, første gang for 7-8 år siden da jeg bestemte meg for å ta opp spillingen for alvor igjen etter å ha vært ganske halvhjertet i 25-30 år, brukte jeg en god del tid til å finne akkurat det instrumentet jeg ville ha, innenfor prisen jeg kunne forsvare. Den gang ble det en akustisk Takamine med mik, senere har jeg spedd på med en elektrisk trefjøl. Eller rettere sagt, to. For etter mange måneders leting og mange butikkbesøk med prøving fant jeg endelig den gitaren jeg har ønsket meg i mange mange år, og den måtte bestilles fra fabrikk i USA, med den spekken jeg ville ha. Det tok flere måneder, så imens kjøpte jeg en billiggitar på 4Sound for å ha noe å spille på, en Epiphone dot 335 til 2600 kroner. Før hadde jeg fordommer mot slike gitarer, men da jeg prøvde den fant jeg at både spillbarhet og lyd var langt bedre enn fryktet, og noe jeg kan leve med, som en nr. 2-gitar. Det er en sånn gitar man sikkert kunne modde, men jeg savner ikke annet enn imponatorfaktor på den gitaren, så jeg lar være. Noen Gibson blir det likevel aldri, selv om den neppe låter særlig annerledes. Nr.1-gitaren, som jeg altså har lett etter i mange, mange år, skulle være en Telecaster. En ekte Fender Telecaster, og snobbete som jeg er, skulle den ha elementer fra den første generasjonen Telecaster som lønnhals (min Epiphone har rosentre), kropp av ask med svart plekterbrett og farge butterscotch blonde, altså klassisk 50-talls. Og pickupene skulle være single coils, med den spesielle Fender-lyden jeg alltid har likt. Men jeg hadde også lært såpass at den måtte ha moderniserte elementer, som individuelt justerbare strengesadler. Jeg prøvde en rekke Telecastere, både billigere og originale US Fendere, men var ikke helt fornøyd. Jeg syntes de som var gode, var for dyre, og likevel ikke helt det jeg hadde ventet meg. Men underveis var jeg blitt tipset om G&L, merket Leo Fender bygget opp i siste periode av sitt gitarkonstruktørliv. Og selv om jeg ikke kom over en G&L ASAT Classic (G&Ls Telecaster-type), så skjønte jeg ut fra brukererfaringer på nett at mange holdt den for å være en bedre Telecaster, og likevel ha både Fender-lyd og de kvalitetene jeg var ute etter. Så jeg tok sjansen på å spesifisere og bestille en - jeg tenkte at om jeg skulle være misfornøyd, kunne jeg nok selge den nesten ubrukt og få igjen nok til å kjøpe en US Fender i butikk her hjemme. Da den kom i hus for nesten ett år siden, skjønte jeg med en gang at det var blinktreff. Jeg skal ikke trette dere med en full utstyrsanmeldelse her, det har jeg skrevet før i egen tråd. Men gitaren var akkurat det jeg ønsket meg, og slutten på først en drøm siden jeg var ca. 20 (jeg er nå 58), og de siste årene en mer og mer systematisk leting etter "den rette". Kanskje jeg er utypisk, og at andre gjør det samme ved å kjøpe, bytte, og evt. modde gitarer til de finner hva de vil ha. Det er jo utmerket i så fall. Men jeg modder ikke min ASAT, kommer ikke på tale. Jeg vegret meg til og med mot å skru inn fester for straplocks, men da jeg fant at jeg kunne bruke originalskruer i originalhull, så byttet jeg likevel. Annet kommer jeg ikke til å gjøre, bortsett fra vedlikehold. Gitaren er - for meg - perfekt. Hva synes andre om "den perfekte gitar" og modifisering?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.