Search the Community

Aften i stuen! Har hatt noen tilfeller av dårlig selvdisiplin i det siste, så da sitter jeg her med ny amp og gitar Gitaren har jeg lagt ut bilde av før i Les Paul-tråden, men den fortjener en egen tråd. Fikk den for noen uker siden, men den har vært og fått fikset diverse ting og fikk den tilbake i dag. Det er en Gibson Les Paul Junior DC Custom Shop, som har blitt lakkert på nytt i sort. Sikkert noen som kjenner til denne da den har ligget ute til salg her i hvertfall to anledninger. Den hadde en stygg skade på headstocken og nedslipt hals. Skaden på headstocken er "delvis fikset" (for å være helt ærlig ble jeg litt skuffet da jeg så resultatet, det var ikke så veldig stor forskjell) og halsen er lakkert matt sort. Gitaren er helt sjef, feit hals (men ikke for feit), relativt lett kropp og spiller høyt akustisk. Sort DC Jr er en sjeldenhet så den er ganske unik, tror aldri det ble produsert mer enn et par stykker på 50-tallet i sort men det skal jeg ikke si sikkert. Vet ikke om det er noen her på forumet som lakkerte den, men kanskje noen som vet hvilken farge den hadde originalt? Jeg har en annen Junior også, og de er faktisk utrolig forskjellige og da spesielt lydmessig. Singlecuten låter mye mer som en Tele med litt mer kjøtt, mens DCen låter mer som en bøkker med litt innslag av singlecoil. Begge har den råe mellomtonen P90 er kjent for men ellers er de veldig ulike. SC har 60's hals og DC har en feit 50's. Så jeg tenkte om det kunne forklare noe, men DC Specialen låter også veldig likt DC Jr og den har 60's hals, så ikke vet jeg Ampen er en Fargen Mighty Plex MKII, som jeg tror skal være mer eller mindre samme ampen som Fargen Olde 800 MKII bare 800en er fixed bias mens denne er cathode, og 800 har litt mer gain på 80's modusen. Førsteinntrykket var faktisk ikke så veldig bra, da jeg var veldig bestemt på å prøve den innebygde attenuator/variacen. Jeg har bare innsett at den er nesten ikke brukbar, ampen låter uhorvelig mye bedre uten den på lavt volum. Det som er sinnsykt kult med denne er at du får faktisk helt autentiske Plexi og JCM800-lyder (da den skal ha samme kretsen osv), og du trenger ikke å cranke den til helt syke lydnivåer for å få det heller! Det har alltid vært problemet mitt med Marshall, at de må kjøres så sinnsykt hardt og høyt for å låte sånn de skal låte. Før jeg fikk den trodde jeg at den var litt i Friedman-land, men den er egentlig veldig autentisk Marshall bare den har litt ekstra for å kompensere for poweramp-vrengen du trenger på ekte Marshalls. For å komme noe særlig over klassisk rock trenger den derfor en Tubescreamer eller tilsvarende. Den har en decade-switch som går mellom 60's, 70's og 80's. 80's skiller seg veldig ut med vesentlig mer gain og bunn enn de to andre, mens forskjellene mellom 60's og 70's er mer subtile. Litt som to forskjellige Super Lead-voicinger på en måte.

Galskapen vil ingen ende ta, jeg «måtte» rett og slett slå til på denne... Etter jeg fikk DC Specialen ble jeg hekta, og måtte ha en til! Denne er dog ganske annerledes; med humbuckere, 24 bånd, lønnetopp, trapezoid inlays osv. Er nok noen Les Paul-entusiaster som vil rynke på nesa av denne, men jeg syns denne er mer komfortabel enn en singlecut LP Standard. Låter litt som en krysning av Les Paul og SG, eller en skikkelig bright Les Paul. Jeg leste på nettet at denne skulle være chambered, men jeg fikk det ikke til å stemme at de begynte så tidlig med det (denne modellen ble introdusert i 1998). Fikk også bekreftet dette fra Gibson selv, og den er bare vanlig weight relieved (sveitserost). Likevel er den sinnsykt lett, ca 3,2kg! Jeg syns alt er helt top notch utenom pickupsa (498T/490R), som låt ganske bra i Les Paul Customen men de blir for brighte i denne. Halsprofilen er tynnere enn de andre Les Paulene med 60's profil, og føles litt flatere på baksiden som også gjør at den muligens føles litt bredere. Nydelig gitar uansett, legger ved noen bilder også