Søk i nettsamfunnet

Med jevne mellomrom kommer det innlegg på forumet der noen "hater" flytende tremolo, og stort sett er det fordi de ikke klarer å justere den. Men frykt ikke, de flytende tremoloers svar på Batman, Castorfiber, skal løse alle dine problemer, og faktisk vise at den råeste problemfasen løses på under tre minutter! Det stemmer, jeg sjekket EXIF- dataene på bildene, og jeg brukte ikke mer enn tre minutter på å flytte noe som ikke ville fungere til noe som er helt i vater. Følg med, følg med! Som noen kanskje har fått med seg, har jeg lakket om en Ibanez 540R om til en diskret og avledende farge, som bringer minner om Provence om høsten, duse farger og et hint av lavendel. Eller kanskje ikke. http://forum.gitarnorge.no/topic/51308-refinishing-av-gitar-test-av-nytt-produkt/ Uansett måtte tremen helt ut av gitaren for å få utført lakkjobben. Nå er lakkeringen runde to overstått, og den skal inn igjen. Alt har vært ute, det eneste jeg ikke har gjort i forhold til å montere en ny, er fresing, montering av holdere i gitaren og slikt. Det er jo snakk om en remontering, og uansett om du hopper på jobben etter å ha tatt ut hele tremen, eller om det er etter at du har tatt av strengene, er framgangsmåten den samme. Et lite avbrekk. Litt info om flytende tremoloer. De er morsomme, men passer ikke for deg som liker å eksperimentere med stemminger, strengetykkelser, merker med strenger og som ikke liker å kunne noe som helst om gitaren. Du vil bare spille. Alt det er greit, det er ikke forbudt å like slike ting, men da bør du kanskje velge en gitar uten flytende tremolo hvis du ikke er veldig glad i å skru. Husk at flytende tremoloer, kombinert med strengelås er noe av det mest stabile som finnes. Jeg har plukket gitarer ut av kofferten etter mange måneder, og de er fortsatt stemt. Det er ikke noe feil med den tekniske løsningen, men det er ikke sikkert at det er noe du skal ha. Eller du kan kjøpe en gitar til. En flytende tremolo trenger ikke justering i det hele tatt hvis den er justert, og du setter på de samme typen strenger, samme tykkelse, og gjerne at du skifter en og en streng av gangen. Avbrekket ferdig. Denne gitaren fikk jeg som vrak, uten strenger og i det hele tatt, så dette starter på bunnen. Bilde en, som et bevis på at tremen var helt ute av gitaren. Tremen du sitter med kan kanskje se litt annerledes ut, men litt generelt sett er det det samme prinsippet på alle sammen. Fjører drar på undersiden, tilsvarende draget fra strengene på oversiden, rundt et tenkt "vater", der tremen ligger i samme plan som strengene, og som regel også med kroppen på gitaren. Det første du gjør, er at du setter tremen på plass i gitaren. Forsøk å treffe sporene til der kniveggene skal sitte, men det er ikke så viktig. Hekt på en fjør. Snu gitaren, og sjekk at kniveggene sitter på riktig sted. Legg noe, bruk fantasien, under enden på tremen, slik at den kommer omtrent i riktig posisjon. Her har jeg brukt en tynn treflis, Biltema, solgt som opptenningsved. Et fantastisk produkt som også duger som verktøy, foringer, rørepinner, kjeleunderlag, og jeg vet nesten ikke hva. Jeg har til og med spist is med disse. Funker til alt. Ellers virker kjøkkenkniver, plastdingser og så videre helt fint, vitsen er å etterligne strengedraget sånn omtrent. Dette er riktig tidspunkt for å justere høyden på den. Setter du på full fjørpakke og justerer høyden, sliter du vanvittig på kniveggene, og du kan faktisk ødelegge dem. Bommer du, må du av med fjører og prøve på nytt. Når du tror du har fått høyden riktig, så setter du på de fjørene du har planlagt å bruke. Husk å lodde på plass jordledningen på et eller annet tidspunkt, også. Det er lett å glemme. Så fester du strengene. Her skal du ha rene hender. Litt fett her, og du har problemer. Du kan gjerne slippe metalldeler i sprit og vaske hendene veldig nøye før du setter i gang. Husker du at vi satte en treflis under tremen? Da går det greit å feste strengene. Det tar ikke lang tid. Noen liker å sette på strengen "feil vei", altså at kula er oppe ved hodet, men det er bare showoff. Det har ingen praktisk betydning som jeg velger å ta opp her, selv om det selvsagt også kan diskuteres. Ikke det at det spiller den store rollen på denne gitaren, men gode vaner er gode vaner. Strengen gjennom hullet, mot snurreretningen, og knekkes under strengen for å låses. Nesten bortkastet med strengelås. Spøk til side, dette sparer deg for masse arbeid når du setter opp gitaren. Når den er stemt, er det litt bortkastet å være så nøye, men det koster faktisk ikke noe ekstra tid eller arbeid å gjøre det riktig. Som du kanskje kan se, har jeg fjernet strengelåsen. Det er fordi jeg liker det. Ikke fordi det er noen fasit. Litt slakk på strengen må man ha. To til tre fingerbredder på det tolvte båndet er fint, eller som her, rullen med maskeringstape: Dette er det jeg endte opp med , etter å ha stemt de tre tykkeste strengene, og litt justering. Konsentrer deg om de tre tykkeste strengen, og gi litt blaffen i resten. De utgjør så lite, og det tar så mye mere tid å skru inne seks og ikke tre strenger. Jeg måtte stramme skruene på kloen noe for å komme opp med et perfekt resultat. Tiden det tok mellom dette bildet og det neste, er tre minutter. Stramme klo, stemme, stramme klo og så videre. Her, tre minutter etterpå. Det er da til å leve med? Noen vil sikkert legge merke til at tremen lener seg hårfint bakover, men husk at jeg ikke har strammet de tre tynne strengene enda. Beklager at jeg ikke tok bilde av det, men da de var strammet, var denne tremen 100 % på plass. Er den ikke det, er det da bare å skru hårfint en gang til. Lener den framover, så stram, bakover, så slakk. Neste gang jeg skifter til helt like strenger av samme merke og tykkelse, trenger jeg ikke justere noe i det hele tatt, så lenge klimaet ikke har gjort endringer på gitaren. Et strengeskift tar ikke mer tid enn på en gitar med fast stol. Nuvel, det er sikkert flere veier til Rom, og jeg kan ha glemt detaljer, men dette er i grove trekk hvordan jeg gjør en slik jobb uten å bruke så mye tid at det gremmer meg.